Finnes det en tråd om "Øya"?

Ja, akkurat det om mora og Alexis skjønner jeg. Men det er det om han Ed jeg ikke får helt tak i. Hvem er han, hvordan er han og hvorfor ble det sånn mellom dem som det ble? Og hva han forholdet deres (ikke hun) med denne historien å gjøre? Hva har HAN med denne fortellingen å gjøre?

Jeg tenkte at Ed bare var der for å vise at hun trengte å finne seg selv og oppklare ting. Ikke fordi han betydde noe annet i historien.

Hyacinth skrev:

Ja, akkurat det om mora og Alexis skjønner jeg. Men det er det om han Ed jeg ikke får helt tak i. Hvem er han, hvordan er han og hvorfor ble det sånn mellom dem som det ble? Og hva han forholdet deres (ikke hun) med denne historien å gjøre? Hva har HAN med denne fortellingen å gjøre?

For meg er han bare en brikke. En bit som er der for å vise hvordan hun ikke kjente seg selv skikkelig før hun fikk vite om fortiden sin. (Og at hun derfor ble værende i et forhold hun egentlig visste var galt for henne der han bestemte over henne og ikke så henne, og hun ikke kommuniserte hva hun ville osv. Men når alt falt på plass, så måtte hun gjøre det som hun burde innsett og tatt konsekvensen av for lenge siden. Vanlige folk ville jo blitt igjen de siste dagene og dratt hjem sammen med Ed selv om de brøt opp, men siden han oppførte seg så lite hyggelig, så gjorde hun det sikkert mange skulle ønske de hadde mot til å gjøre. :tolker: )

Ja, ser hva du mener. Men jeg ble litt provosert over ham og synes han ødela den fine fortellingen ellers. Jeg fatter ikke i min villeste fantasi at hun ble værende sammen med ham så lenge som hun gjorde heller.

Chanett skrev:

Jeg tenkte at Ed bare var der for å vise at hun trengte å finne seg selv og oppklare ting. Ikke fordi han betydde noe annet i historien.

Enig.

Ellers likte jeg boka veldig godt og som DM så jeg nesten hele boka som en film i hodet mitt mens jeg leste.
SÅ hvis noen noen gang har tenkt til å filmatisere boka har jeg hele filmen klar i hodet mitt. Med kostymer, folkene, restaurantene, øya og det hele

Jeg begynte på "Øya" i dag så jeg skriver nå uten å lese de forskjellige innleggene i frykt for å få noe avslørt.
Jeg ble anbefalt boken av en god kollega som syns den var kjempebra, på bakgrunn av hennes anbefalinger så sitter jeg kanskje med litt høye forventninger. Håper de innfris. Fram til nå virker boka bra.

Jeg leste nettopp Hjemkomsten av samme forfatter, jeg syns den var litt kjedelig, men lærte veldig mye om den spanske borgerkrigen. Det dro opp boka et par hakk for meg. Ellers var historien litt platt..

Jeg kom ikke igjennom Øya. Det ble litt for tynt og dårlig formidlet. Selv om storyen for så vidt var spennende nok, så irriterte jeg meg litt for mye over resten av pakka. Og rammefortellingen?! Jeg leste den på engelsk.

Jeg likte boka. Måtte besøke Spinalonga da vi var på Kreta i påsken. Det var ekstra spennende pga boka.

Jeg syntes boka var veldig bra. Jeg så det levende for meg og levde meg inn i historien.

Frost skrev:

Jeg likte boka. Måtte besøke Spinalonga da vi var på Kreta i påsken. Det var ekstra spennende pga boka.

Hvordan var det der? Er det et museum nå?

Nå har jeg lest ferdig Øya. Det kunne ha blitt en veldig god bok hvis forfatteren bare hadde vært litt flinkere til å skrive. Kan man virkelig være utdannet ved Oxford, og likevel ukritisk slenge slik rundt seg med ukebladaktige og banale klisjeer?

Tjorven skrev:

Vet ikke om noen tråd. Det er ikke så lenge siden jeg avsluttet den boka, så jeg abonnerer gjerne på denne tråden.

"Alle" sier at den er så fantastisk. Det syntes ikke jeg, men det er mulig at jeg hadde for høye forventninger.

Jeg må bare signere
Er heller ikke veldig imponert.

Jeg likte "Øya" kanskje mest fordi jeg har vært på Spinalonga. Lenge før boka ble skrevet. Virkelig fascinerende å gå rundt i en by som var tilholdssted for så mange spedalske. Gjorde skikkelig inntrykk å besøke øya.
Og enda mer inntrykk da jeg leste den historien av Hislop. Alt stemte liksom med det hun skrev, slik vi fikk fortalt det av guiden da vi var der.
Etter å ha lest boka har jeg lyst å reise dit en gang til.

Jepp, historien var god, det var bare så dårlig og overdrevet skrevet. Og så reagerte jeg veldig på forfatterens moralske pekefinger over søsteren til hovedpersonen. Siden hun hadde kysset mer enn en mann før hun giftet seg, og tilogmed var utro mot mannen, ja da var hadde hun jo bare seg selv å takke for at hun ble drept. Jadda.

Jeg likte den godt, men som flere nevner, var rammehistorien i grunnen bare irriterende. Historien om Soinalonga og landsbyen på Kreta hadde stått seg bedre alene.

Jeg hører på boken nå - og jeg må innrømme at det er fristende å reise ut til Spinalonga - bare for å ha opplevd øya. Jeg blir vel mer nyskjerrig på selve øya, leprapasienter og deres behandling enn av selve historien i boken kjenner jeg.