Om karakterer

Da jeg gikk på lærerskolen var det tallkarakterer (hvor 1 var best og man stod på 4). Jeg husker at det var så godt som ingen 1'ere, og 2 var en knallgod karakter. Nå som jeg jobber i vgs, er det nesten ingen 6'ere som deles ut. Den henger der og dingler kjempehøyt oppe, og det er ikke uvanlig at det ikke er noen 6'ere i et tilfeldig fag i en klasse. 5'er en veldig god karakter og 4 også en karakter man kan være stolt av.

Så jeg blir veldig forvirret over at veldig mange som studerer uttrykker skuffelse over å ikke få A. Jeg ville tenkt at B er en ordentlig god karakter (som 5) og at C er en solid karakter (som 4). Am I wrong? Jeg synes også at mange som videreutdanner seg forteller om at de får A'er, og later til å tenke at det er den eneste karakteren man kan gå god for - henger ikke A'en så veldig høyt, egentlig? Er den mer som en 5'er på vgs?

Please enlighten me!

Jeg tror, og det er kun en følelse jeg har, at A dekker litt mer enn bare den gamle "S" eller tallkarakteren 6. Det er mange som får A, flere enn de som fikk seksere, enere eller hva du nå har.

Det heter seg vel at ca 10 % skal ha A. Over tid, uansett fag. Det blir jo ganske mange.

Jeg underviser på universitetsnivå, og A er eksepsjonelt bra. Her deles den ikke ut dersom det ikke er besvarelser som går utover det som er kravene til "alt rett", dvs. kandidaten viser en stor grad av selvstendighet og beherskelse av fagstoffet som er høyere enn forventet.

Jeg kan tippe at i mitt fag, ligger andelen som får A på rundt 4-5%, mens de fleste nok havner på D. Gjennomsnitt på C er såpass bra at det blir husket. Jeg har store kull, og dette er i hvertfall tendenser. Jeg mener å huske at i et kull på 75 studenter var det ca. tre A-besvarelser, og strykprosenten var på under 20%.

Det er mange som forventer A fordi de har lest om det på utenlandske sider, men det er langt fra realiteten.

Tusenogtredve skrev:

Det heter seg vel at ca 10 % skal ha A. Over tid, uansett fag. Det blir jo ganske mange.

Det er jo helt vilt. Nå jobber jeg i grunnskolen, så ejg ahr lite peiling på vurdering på høyere nivå. Men vurdering skal jo gjøres etter kompetansemål, ikke etter en Gauss-kurve?

Nera skrev:

Jeg underviser på universitetsnivå, og A er eksepsjonelt bra. Her deles den ikke ut dersom det ikke er besvarelser som går utover det som er kravene til "alt rett", dvs. kandidaten viser en stor grad av selvstendighet og beherskelse av fagstoffet som er høyere enn forventet.

Jeg kan tippe at i mitt fag, ligger andelen som får A på rundt 4-5%, mens de fleste nok havner på D. Gjennomsnitt på C er såpass bra at det blir husket. Jeg har store kull, og dette er i hvertfall tendenser. Jeg mener å huske at i et kull på 75 studenter var det ca. tre A-besvarelser, og strykprosenten var på under 20%.

Det er mange som forventer A fordi de har lest om det på utenlandske sider, men det er langt fra realiteten.

Jøss. Jeg har en del bekjente som har fått A, uten at jeg har inntrykk av at det er noe eksepsjonelt over det, kun vanlig "veldig bra", liksom. Hvis dette er tilfelle har jeg samme inntrykk som HI. Jeg har også en følelse av at mange studenter forventer A.

Vurdering gjøres etter kompetansemål, helt klart.

For karakteren A heter det at "Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen." For meg er nøkkelordet her graden av selvstendighet. Det holder ikke å bare reprodusere kunnskap for å få A, men man må i tillegg vise innsikt og evne til å reflektere/problematisere og anvende kunnskapen. Nå gjelder dette et fag der det ikke bare forventes å kunne pugge fagstoff, og hvor faktisk medfødte evner (så sprøtt det enn høres ut) spiller inn når det gjelder hvor god karakter en kan forvente å bli, akkurat som man ikke kan lese seg til å bli konsertpianist. Selvsagt vil det også være slik at karakterene har en tendens til å bli bedre jevnt over jo høyere nivå man er på (2000-nivå og opp på universitetsnivå).

Med store kull over tid vil det allikevel være slik at karakterfordelingen viser seg å følge normalfordelingskurven.

Det er litt rart. Jeg er bare sånn delvis fornøyd med en C, men synes at 4 er en helt grei karakter.

Hyacinth skrev:

Det er jo helt vilt. Nå jobber jeg i grunnskolen, så ejg ahr lite peiling på vurdering på høyere nivå. Men vurdering skal jo gjøres etter kompetansemål, ikke etter en Gauss-kurve?

Jo, det er nok til en viss grad det som blir gjort. Hvis f.eks. "alle" gjør det dårlig på en eksamen slik at snittet ligger lavt, hender det man justerer karakteren opp på alle. Det er kanskje en grei ting å gjøre hvis eksamen var unormalt vanskelig ett år, men ikke greit å gjøre hvis det er nivået på studentene som har falt, mener jeg.

Hmm, for den interesserte: Her fant jeg litt om retningslinjer for karaktersetting. http://www.idi.ntnu.no/education/sensur.php

Det står bl.a.:
Det skal i enkeltemner altså ikke brukes en normalfordeling av karakterene på den måten at f.eks. de 15% beste (i et stort utvalg) skal ha karakter "A", selv om det er fastslått av ECTS at dette bør være tilfelle over store studentgrupper over lang tid.

Det med fordeling over tid syns jeg er et vesentlig poeng - for du kan ha gode kull, og du kan ha dårlige. Det er heller ikke rart at motiverte dobbeltarbeidende kvinner med god grunnutdanning på 40 år som tar etterutdannelse får gode karakterer.

Selv underviser jeg på videregående, på to yrkesfag som ikke er kjent for høyt inntakssnitt. I fjor gav jeg tre seksere på enkeltinnleveringer i løpet av hele året - ingen fikk seks til standpunkt - og jeg gav 255 standpunktkarakterer våren 2011. Min "Gauss-kurve" er litt tung i ræva kan man si .

Da jeg studerte for snart 30 år siden, var det stor forskjell på hvilke karakterer som ble brukt i hvilke fag. Jeg fikk 2.0 på en eksamen til mellomfag i nordisk, det var den beste karakteren som ble gitt det året (sensurlistene ble slått opp på veggen, så det var lett å se). Men da jeg året etter begynte på mat-nat,var det ingen sak å komme lavere enn 1.5.

På BI for fire år siden var A ikke spesielt vanskelig å få. Jeg tror A dekker mer enn tidligere 1, ihvertfall i noen fag.

Jeg har flere typer karakterer. Både tallkarakterer (hvor jeg hadde fire av seks karakterer som var på 1-tallet) og bokstavkarakterer (hvor jeg har 2 Aer og 1B). Mitt personlige inntrykk er at det var lettere å få en A enn å få en karakter på 1-tallet. Jeg fikk karakterer på 1-tallet i RLE, matematikk, naturfag/samfunnsfag og norsk hovedmål på lærerskolen. Det var 150 studenter det året, og som regel var det en eller to karakterer som var på 1-tallet. Da jeg tok spes-ped som videreutdanning noen år etter (ved siden av full jobb - leste svært lite), var vi 60 studenter. Av oss var det 14 som fikk A.

Synes generelt det nye systemet er for lite nyansert og at du får lite igjen for å jobbe mye.

Hyacinth skrev:

Det er jo helt vilt. Nå jobber jeg i grunnskolen, så ejg ahr lite peiling på vurdering på høyere nivå. Men vurdering skal jo gjøres etter kompetansemål, ikke etter en Gauss-kurve?

Man skal selvsagt ikke benytte dette rigid på klassenivå. I en klasse med 30 elever kan det hende at fem, eller ingen for den del, skal ha en A på en prøve. Derimot er det en fornuftig kurve å bruke på et større utvalg elever og over tid. Også er det en god pekepinn på om man har lagt prøven på rett nivå. Hvis man konsekvent gir halve klassen A og B, så er det mer sannsynlig at man lager for lette prøver enn at klassen består av uvanlig mange glupe elever, så da bør man i alle fall sjekke om man er på villspor i forhold til nasjonalt nivå.

allium skrev:

Da jeg studerte for snart 30 år siden, var det stor forskjell på hvilke karakterer som ble brukt i hvilke fag. Jeg fikk 2.0 på en eksamen til mellomfag i nordisk, det var den beste karakteren som ble gitt det året (sensurlistene ble slått opp på veggen, så det var lett å se). Men da jeg året etter begynte på mat-nat,var det ingen sak å komme lavere enn 1.5.

Det var helt normalt da jeg studerte også.

På BI for fire år siden var A ikke spesielt vanskelig å få. Jeg tror A dekker mer enn tidligere 1, ihvertfall i noen fag.

Mitt inntrykk er at i alle fall etterutdanningsfagene på BI stort sett gir A, B eller C som uttelling. Jeg antar at filosofien er at siden det koster over 2000 kroner pr. studiepoeng, og at det ofte er arbeidsgiver som betaler, så forventes det at den ansatte kommer tilbake med papirer som oppfyller forventningene.

Zoë skrev:

Nå som jeg jobber i vgs, er det nesten ingen 6'ere som deles ut. Den henger der og dingler kjempehøyt oppe, og det er ikke uvanlig at det ikke er noen 6'ere i et tilfeldig fag i en klasse. 5'er en veldig god karakter og 4 også en karakter man kan være stolt av.

Kommer jo utrolig mye an på faget også. Realfag er mer presise og gir flere høyere (og lavere) karakterer, mens spåkfag gjerne samler flere på midten, men tilsvarende få stryk og toppkarakterer.

(Jeg selv er så gammel at jeg faktisk ikke har vært borti bokstavkarakterer. Mener også at vi hadde 1, 1.5, 2, 2.5 etc altså halvkarakterer)

allium skrev:

På BI for fire år siden var A ikke spesielt vanskelig å få. Jeg tror A dekker mer enn tidligere 1, ihvertfall i noen fag.

Det er realfag som er min greie, og jeg vil påstå at karakteren A minst dekker både 1.0 og 1.5 som ble brukt i "gamle dager".

Teofelia skrev:

Det var helt normalt da jeg studerte også.

Mitt inntrykk er at i alle fall etterutdanningsfagene på BI stort sett gir A, B eller C som uttelling.

Jeg gikk ikke på etterutdanning, likevel opplevde jeg det som betydelig enklere å få A på BI enn å få en karakter på 1-tallet på mat.nat.

allium skrev:

Jeg gikk ikke på etterutdanning, likevel opplevde jeg det som betydelig enklere å få A på BI enn å få en karakter på 1-tallet på mat.nat.

Det forbauser meg ikke det minste. Man må vel betale for ordinær utdanning på BI også, og det er dårlig butikk om ikke studentene kan regne med å få brukbare papirer.

Uten at jeg noensinne har konvertert karakterer fra tallsystem til bokstavsystem, har jeg i mitt stille sinn tenkt at A dekker et spenn fra 1.0 til og med ca. 2.1 i det gamle systemet.