Eldste har altså entret syvende. Det måtte jo komme. Nå driver de med replikker. Det er ingen vei forbi - jeg må finne ut hvordan dette tegnsettingsgreiene er.
-Petter, nå må du høre. Damen sa nei, sa mamma?
-Petter, nå må du høre?
-Damen sa nei, sa mamma?
"Petter, nå må du høre. Damen sa nei," sa mamma?
"Hva sa damen?" sa Petter?
-Hva sa damen?, sa Petter?
-Hva sa damen, sa Petter?
-Hva sa damen? Sa Petter?
Jeg ville jo seff bare sagt: Petter lurte på hva damen sa.
Men det gåkke i syvende klasse. Det er akkurat som om læreren har bestemt seg for at dette skal man kunne for å få et godt voksenliv eller noe.