Jeg har også diskutert tro med Fnatten, men har dessverre også diskutert tro med
andre kristne, og da er forvirringen igjen komplett.
Jeg går ikke ofte i kirken, men går når det er folk jeg bryr meg om som gifter seg, konfirmeres, døper barna sine osv. Og jeg har litt dårlig karma når det gjelder hvilke prester jeg slumper til å høre på. Som han som preket i 45 minutter over at dagens ungdom ikke hadde et aktivt forhold til misjonsbefalingen. Eller han som forklarte i et bryllup at bare de som var kristne kunne oppleve ekte kjærlighet - også til mennesker rundt seg, som kjærester, ektefeller osv.
Og så er jeg nok litt preget av å ha tilbrakt tid i noen litt sårbare tenår på en skole med 700 kristne jenter. Hvor en alvorlig tørke i landet, med til dels store konsekvenser for folk og fe, ble forklart med at "our Lord is testing our Faith". Hvor det ble bedt for min frelse.
Kanskje ikke av de samme som satt bak meg i timen og hvisket at jeg kom til helvete.
