Har abort blitt prevensjon?

Polyanna, da. Nå forutsetter du at folk flest er rasjonelle mennesker igjen. Tsktsk.

Nope, det gjør jeg ikke. Irasjonaliteten endrer ikke noe mellom de to scenariene. Det eneste som endrer seg er alvorligheten av utfallet.

Ikke alle, Teo. Bare nok til å få en signifikant p-verdi mhp reduksjon i antallet uønskede svangerskap.

Jeg kunne ha blitt dn del av den statestikken da jeg for ti år siden ble gravid med guttungen. Jeg var 19, gikk siste året på vgs og vi hadde akkurat kjøpt hus, vi klarte ikke å se for oss at livet skulle start enda.Ved kontroll før abort viste det seg imidlertid at vi var 15uker på vei så da var ikke valget der lengre og det gikk jo bra, selv om det ble meget tøft en periode.

Eg meiner ikkje å argumentere for ei innstramming, altså. Det bare slo meg at dersom abort i stor grad brukest som eit alternativ til prevensjon (noko desse tala tyder på), er det jo grunn til å tenke samfunnsøkonomi her. Prevensjon må jo nødvendigvis vere billigare for samfunnet enn denne store mengda abortar?

Eg ser ikkje korleis det praktisk skal kunne gjennomførast utan at det får dei konsekvensane som er skissert over og det vil jo nødvendigvis føre til fleire ressurssvake unge mødre.

Nå leste jeg i en avis på toget i dag at over en tredjedel, eller var det nærmere halvparten, av aborter utføres etter at prevensjon har sviktet. Hva som menes med sviktende prevensjon kan sikkert diskuteres. ("Veit du kva du kallar ein mann som trur på sikre periodar?" spurte biologilæreren på ungdomsskolen da vi hadde seksuallære. "Du kallar han pappa!" 😛 )

Jeg vil tro at man oppgir sviktende prevensjon også, fordi det er flaut å si at man lot det stå til og ikke tenkte konsekvenser.

Jeg kan godt stå fram og si at jeg har tatt abort. Delvis på grunn av sviktende prevensjon, delvis fordi jeg ikke tenkte konsekvenser. Men det som er helt sikkert, jeg tenkte aldri at "blir jeg gravid så kan jeg bare ta abort". Det tror jeg heller ikke er vanlig, jeg tror det er vanlig å la seg rive med og tenke at det ikke er sååå lett å bli gravid. Særlig om det har gått bra i mange år allerede.

Jeg var midt i den store bolken med dem som tar abort, i starten av et forhold, i starten av en karriere, og jeg kjente at det bare var FEIL. Jeg har aldri angret, og jeg har aldri tenkt over hva som kunne vært. Det var allikevel en svært opprivende opplevelse, og det er ikke over med en gang aborten er over. Hormonene som har blitt satt i sving forsvinner ikke like fort, og jeg gikk gjennom en emosjonell berg-og-dalbane i et par måneder etterpå.

Tallulah skrev:

Men det som er helt sikkert, jeg tenkte aldri at "blir jeg gravid så kan jeg bare ta abort".

Nei, det er jeg enig i at jeg tror er sjelden. Men jeg tror at forskjellen på "jeg må bruke prevensjon, for jeg vil faen ikke bli gravid og måtte ta abort!" og "jeg må bruke prevensjon, for jeg vil faenihelveteabsoluttikkeforaltiverden få et barn nå!!" er nok til å endre adferd noe. Ikke fra null til max prevensjonssikring for alle, men fra ok til bra sikring for mange. Og det vil selvsagt slå ut på totaltallene. Men, som sagt, jeg syns ikke det er noe argument for å gjøre noe med lovgivningen.

Polyanna skrev:

Nei, det er jeg enig i at jeg tror er sjelden. Men jeg tror at forskjellen på "jeg må bruke prevensjon, for jeg vil faen ikke bli gravid og måtte ta abort!" og "jeg må bruke prevensjon, for jeg vil faenihelveteabsoluttikkeforaltiverden få et barn nå!!" er nok til å endre adferd noe. Ikke fra null til max prevensjonssikring for alle, men fra ok til bra sikring for mange. Og det vil selvsagt slå ut på totaltallene. Men, som sagt, jeg syns ikke det er noe argument for å gjøre noe med lovgivningen.

Jeg vet ikke. Og jeg vet hvertfall ikke hvordan man skulle fått til en sånn mental endring, jeg vet ikke om man egentlig er så bevisst den forskjellen heller. Man tenker kanskje "jeg vil ikke bli gravid", men tenker lite på hva konsekvensen av å være gravid er. Altså abort eller mamma. Det var hvertfall ikke tanker som slo meg før jeg satt der med en positiv test og bare visste med absolutt hele meg at dette var helt, helt, helt uaktuelt.

Det er helt umulig å vite hvordan man reagerer på en abort. Jeg reagerte slik at jeg vet at jeg aldrialdrialdri kommer til å gjøre det igjen, andre syns det er helt greit. Og jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil at det skal være aborten noen skal være redd for heller.

Nei, jeg vet ikke. Kanskje man kan få litt mer hjelp til å reflektre rundt dette på forhånd, som en del av seksualundervisningen, kanskje, men jeg er enig i at før man sitter der så er det temmelig teoretisk.

Jeg leste forresten i samme artikkel at borti halvparten (eller var det det som var en god tredjedel?) av de som tar abort har tatt det før.

Polyanna skrev:

Nei, jeg vet ikke. Kanskje man kan få litt mer hjelp til å reflektre rundt dette på forhånd, som en del av seksualundervisningen, kanskje, men jeg er enig i at før man sitter der så er det temmelig teoretisk.

Jeg aner ikke hvordan seksualundervisning foregår nå, men det var ganske begredelige greier vi fikk servert. Jeg har foreldre som alltid har snakket åpent om sex, men ikke nødvendigvis om prevensjon. Den praten tok jeg initiativ til selv, faktisk. Så selv om jeg både var opplyst og oppegående og hadde beskyttet meg selv mot uønsket graviditet i mange år så skjedde det en glipp, en glipp som jeg fint kunne unngått om jeg ikke hadde tenkt at det sikkert gikk bra.

Jeg vil at antallet uønskede graviditeter skal ned, og på den måten redusere antall aborter. Ikke skremme noen fra å ville gjennomføre en abort. Jeg tror det er viktig at de som virkelig føler at det er feil fremdeles ikke nøler med å ta abort, men at man kanskje sørger for at det er større aksept for å få barn på ugunstige tidspunkt for dem som ikke helt vil ta abort, men gjør det allikevel.

Jeg aner ikke hvordan eller om det er riktig. Jeg syns det er skikkelig vanskelig.

Eg synest og dette er vanskeleg og er veldig på linje med deg, Tallulah der. Eg synest abortstatistikken er høg, men eg meiner ingenting om einskildskjebnar. Og eg trur ikkje dette kan regulerast gjennom lovgiving, eigentleg.

Då eg var ung og naiv tenkte eg ofte at det er synd at adopsjon ikkje er eit av alternativa her i landet. Det er bli foreldre eller ta abort. Samtidig, etter å ha gjennomført eit ganske komplisert svangerskap og ikkje blitt frisk igjen, og sett på kva det kan gjere med kroppen og livet, har eg slutta å tenke at adopsjon er eit alternativ. Graviditeten i seg sjølv er jo ein påkjenning, den og.

Eg veit ikkje kor eg vil med dette, men eg kjenner litt på meg sjølv at eg reagerer instinktivt negativt på statistikken, utan å eigentleg ha nokre klare tankar om kva alternativet skulle eller burde vere. Men kanskje høgare aksept for å få barn på tidspunkt som "ikkje passer", er ein tanke?

Jeg er enig med deg, Nokon. Jeg tror nok adopsjon er mye kultur, i USA er jo dette mye mer vanlig. Men jeg tror ikke man skal kimse av de fysiske og mentale skadene dette kan gi kvinner og jenter som velger en slik løsning, heller. Adopsjon hadde ikke vært et valg for meg. Hadde jeg gjennomgått et svangerskap hadde jeg beholdt barnet. Men jeg vet ikke om jeg hadde vært en veldig god mamma på det tidspunktet, og barnet hadde garantert ikke hatt foreldre som bodde sammen. Jeg vet ikke om det er bedre, egentlig.

Tallulah skrev:

Jeg er enig med deg, Nokon. Jeg tror nok adopsjon er mye kultur, i USA er jo dette mye mer vanlig. Men jeg tror ikke man skal kimse av de fysiske og mentale skadene dette kan gi kvinner og jenter som velger en slik løsning, heller. Adopsjon hadde ikke vært et valg for meg. Hadde jeg gjennomgått et svangerskap hadde jeg beholdt barnet. Men jeg vet ikke om jeg hadde vært en veldig god mamma på det tidspunktet, og barnet hadde garantert ikke hatt foreldre som bodde sammen. Jeg vet ikke om det er bedre, egentlig.

For mange abortmotstandere er det viktigst at barnet blir født, ikke hva slags liv eller konsekvenser fødselen vil få for barn og foreldre.

Lykken skrev:

For mange abortmotstandere er det viktigst at barnet blir født, ikke hva slags liv eller konsekvenser fødselen vil få for barn og foreldre.

Ja, og det er nok basert på en slags romantisk idé om at bare man ser barnet så blir man jo så glad i det. Og i mitt (og mange andres) tilfelle hadde det nok stemt det altså, men jeg tviler allikevel på om morsegenskapene mine hadde vært gode nok da, som alenemor som hadde vært nødt til å gi opp en karrierevei. Av og til er ikke kjærlighet nok.

Lykken skrev:

For mange abortmotstandere er det viktigst at barnet blir født, ikke hva slags liv eller konsekvenser fødselen vil få for barn og foreldre.

Ikke sant? Samtidig så har det tradisjonelt vært de miljøene som er mest imot abort som har vært mest fordomsfulle og fordømmende mot enslige mødre.

pøbelsara skrev:

Ikke sant? Samtidig så har det tradisjonelt vært de miljøene som er mest imot abort som har vært mest fordomsfulle og fordømmende mot enslige mødre.

Jeg husker godt da Mette Marit ble en offentlig person. Da hadde jeg en prat med min gamle grandtante. Hun er meget aktiv i meninghetsarbeide og har meninger om det meste. Hun var klar på at det var klart bedre å være alenemor enn alternativet (som hun ikke engang turde å sette navn på).

Jeg registrerer i alle fall at fordommer også finnes her på forumet.

nokon skrev:

Eg meiner ikkje å argumentere for ei innstramming, altså. Det bare slo meg at dersom abort i stor grad brukest som eit alternativ til prevensjon (noko desse tala tyder på), er det jo grunn til å tenke samfunnsøkonomi her. Prevensjon må jo nødvendigvis vere billigare for samfunnet enn denne store mengda abortar?

Eg ser ikkje korleis det praktisk skal kunne gjennomførast utan at det får dei konsekvensane som er skissert over og det vil jo nødvendigvis føre til fleire ressurssvake unge mødre.

Eg heller ser ingen alternativ til lova slik ho er no. Men ang samfunnsøkonomi, kva kostar det ang dei som treng hjelp, dei som likevel ikkje takla aborten, som treng hjelp, og er det ikkje ein risiko for å bli infertil (heiter det det) når ein har tatt abort? Dette er sikkert ikkje pk å seie, men eg lurer no likevel.

Polyanna skrev:

Nei, jeg vet ikke. Kanskje man kan få litt mer hjelp til å reflektre rundt dette på forhånd, som en del av seksualundervisningen, kanskje, men jeg er enig i at før man sitter der så er det temmelig teoretisk.

Jeg leste forresten i samme artikkel at borti halvparten (eller var det det som var en god tredjedel?) av de som tar abort har tatt det før.

Då eg hadde vg3 i fjor i religion og etikk fekk dei velge etisk problemstilling. Alle ville ha seksualitet. Ingen hadde snakka om det med dei før i skulesamanheng. I år tok eg det også opp i vg1 i samband med VIP-prosjektet (psykisk helse). Eg trur det er få som tørr snakke om det. Ho som var kontaktlærar saman med meg hadde aldri kunna gjort det på den måten eg gjorde, sa ho.