"Trenger du hjelp, eller titter du bare?"

Jeg syns formuleringen i hovedinnlegget er snodig. Det er jo ikke sånn at man enten bare øyeshopper eller trenger hjelp, det kan jo godt hende man klarer å lete/prøve og finne andre størrelser eller whatever, selv om man ikke trenger hjelp. Og det er jo noe annet enn å titte.

Vi lærte bort på jobb at man skulle alltid hilse og se blid ut, og heller si "si fra hvis det er noe" eller "bare si fra hvis jeg kan hjelpe deg med noe" enn å spørre "hva kan jeg hjelpe deg med i dag?"

Blondie skrev:

Jeg også. Jeg føler meg litt beklemt når jeg påpeker at jeg bare kikker. Det irriterer meg ikke at de spør om hjelp, men jeg vil heller være litt usynlig. Stort sett opplever jeg det som et mareritt å få hjelp i butikker og føler meg mer forpliktet til å kjøpe noe da.

Helt enig. Jeg må imidlertid også legge til at det kommer veldig an på hva slags butikk det er. På helsekosten og slikt kan det være greit med hjelp, da det ikke er et sted jeg sjelden bare går og snuser. I klesbutikker, derimot, kan de godt holde seg langt unna.

Jeg jobbet forresten i klesbutikk en sommer, jeg også, for 15 år siden. Der var politikken at man nærmest skulle fotfølge kunden inn i prøverommet og dytte på henne klær. Det var helt grusomt. Jeg gikk nok automatisk ut fra at de fleste kunder var som meg og ville klare seg selv, og jeg hatet å skulle være så påtrengende. Noen kunder syntes kanskje det var OK, men jeg så at mange krympet seg når mine kollegaer virkelig satte inn støtet.

Da svare jeg det jeg skal.

Elinblu skrev:

Helt enig. Jeg må imidlertid også legge til at det kommer veldig an på hva slags butikk det er. På helsekosten og slikt kan det være greit med hjelp, da det ikke er et sted jeg sjelden bare går og snuser. I klesbutikker, derimot, kan de godt holde seg langt unna.

Jo men, i klesbutikker blir man vel sjeldent spurt eller?
Jeg må si at jeg ikke opplever å bli spurt om jeg trenger hjelp på den måten i klesbutikker (nå snakker jeg ikke h&m her), men ofte sier de "Hei" eller smiler el. så man skjønner at de har sett deg. Også lar de deg være i fred.
På helsekosten og slikt sier de ofte at man må si fra om man trenger hjelp til noe el. og det er helt greit.

Jeg synes det høres veldig sært ut å klare å bli irritert fordi folk tilbyr seg å hjelpe. 🙄
At man reagerer ulikt på å bli spurt om man ønsker hjelp er jo helt naturlig, fordi vi har ulike behov når vi kommer inn i en butikk. Som vi ser i denne tråden så ønsker noen å få være i fred, og andre er avhengig av at betjeningen hjelper til.
Betjeningen ber oss bare om å definere dette når vi kommer inn i butikken, sik at de vet om de skal hjelpe til, la deg være i fred eller holde seg i nærheten.
Jeg klarer ikke å se hva som er irriterende med det.

Jeg er stort sett fornøyd med de butikkansatte jeg møter.

Sier gjerne at jeg bare titter hvis det er det jeg gjør, eller sier jeg skal ha sånn og sånn; hvis jeg vil de skal hjelpe meg.

Aminta skrev:

Jo men, i klesbutikker blir man vel sjeldent spurt eller?

Jeg synes jeg blir spurt veldig ofte - særlig i mindre butikker, da.

Hæ?

Jeg blir gnaske grinete hvis jeg myser rundt i butikken og ingen tilbyr meg hjelp.

Når jeg bodde i statene som sekstenåring fantes det ene eneste butikk i hele den lille knøttebyen som hadde det jeg karakteriserte som normale klær, på den tiden lå landsbygda i USA motemessig tiår bak Norge. De hadde "fotfølg og bombarder"-teknikken som policy, men siden det var den eneste butikken det var verdt å handle klær i hadde jeg ikke noe valg.

Elinblu skrev:

Jeg synes jeg blir spurt veldig ofte - særlig i mindre butikker, da.

Det var nettopp de jeg mente ja, de mindre butikkene, men da har vi forskjellig opplevelser av de. Jeg synes ofte de er flinkere der, til å bare signalisere at man er sett og at de er tilgjengelige på en ok måte, og ikke spørre og være innpåslitne.

Men dere som blir snurte når dere blir tilbudt hjelp, mener dere det er DERE det er noe "galt" med eller mener dere at det er butikkens problem, at de ansatte helst enten skal være synske og se hvem som blir snurte eller ei, eller helst la være å tilby hjelp i det hele tatt? *setter ting på spissen*

Bella76 skrev:

Jeg tenker motsatt av deg. Jeg blir irritert om de ignorerer meg og ikke spør om jeg tenger hjelp.

Samme her. Butikkansatte som behandler meg som luft irriterer meg!

Jeg vet at butikkansatte blir pålagt å spørre alle kundene, så jeg synes det er helt greit.

Verre var det da jeg gikk inn i en dyyr klesbutikk i litt shabby klær, hvor butikkdamen presterte å si: "Du titter vel bare du da..". Kjærring

Hvis jeg kommer inn i en klesbutikk (annet enn Cubus, H&M og lignende) og de ansatte har ledig kapasitet, men likevel ignorerer meg, da går jeg som oftest min vei.

Jeg synes det er både uhøflig og lite taktisk å ikke tilby kundene assistanse. De flinke selgerne klarer selvsagt også å gjøre det på en måte som kunden ikke finner påtrengende eller ubehaglig.

Elinblu skrev:

At betjeningen sier hei, kan imidlertid være hyggelig - det er litt mindre påtrengende enn direkte spørsmål, synes jeg. Da markerer de jo likevel at de har sett deg.

Det er jeg veldig enig i.. Når jeg jobbet i butikk, så sa sjefen at det holdt masse med å smile og si hei. Som regel spurte ofte kunden da om noe, så det funket.

Trenger hjelp-kommentaren får meg til å føle meg som et lite barn.
"jæi klarer mæ sjøl tenk.."

Jeg setter pris på å bli spurt men sier stort sett at jeg bare titter og spør heller om det er noe.

Bella76 skrev:

Jeg tenker motsatt av deg. Jeg blir irritert om de ignorerer meg og ikke spør om jeg tenger hjelp.

Jeg også. Som regel synes jeg det er greit å få hjelp til å finne frem til det jeg er ute etter med én gang i stedet for å leite selv. Jeg har sjelden mer tid enn jeg må ha når jeg handler, så med litt hjelp blir det mye mer effektivt.

Når jeg en gang hvert jubelår virkelig bare titter litt og får spørsmål om jeg vil ha hjelp, svarer jeg at jeg egentlig ikke trenger noe, men vil se meg om eller noe liknende og at jeg heller spør hvis det er noe.

Electronica skrev:

2 ganger har jeg blitt møtt av dette utsagnet i en butikk her jeg bor:

"Trenger du hjelp, eller titter du bare?"

Hva svarer du da?

Da svarer jeg at jeg bare titter, eller dersom det er noe jeg vil ha hjelp til, så sier jeg det. Såfremt de ikke begynner å mase eller følge veldig tett etter meg etter at jeg har sagt at jeg bare titter (det er irriterende!), så synes jeg dette er en veldig hyggelig og grei måte å møte kunder på.

Hvorfor synes du dette spørsmålet var så irriterende? Synes du de skulle sagt noe annet, eller ønsker du ikke at de skal si noe uten at du snakker til dem først?

Syns det er greit å bli spurt om jeg trenger hjelp. Trenger jeg det ikke sier jeg nei takk, jeg bare titter litt.

Ser at en del misforsto. Saken her er vel mer dette:

Electronica skrev:

2 ganger har jeg blitt møtt av dette utsagnet i en butikk her jeg bor:

"Trenger du hjelp, eller titter du bare?"

Ingen av delene faktisk. Jeg trenger ikke hjelp. Jeg titter heller ikke bare.
Jeg skal ha noe, men klarer det uten hjelp.

Det var formuleringen jeg irriterte meg over. Hade hun sløyfet det siste, så hadde jeg forstått det (nesten). 😉
(og ja jeg har lov til å bli litt irritert - trøtt som jeg er )