Hvor "sterke" argumenter må til for å få velge kirkelig vs. borgerlig konfirmasjon?

Altså jeg tenker på konfirmanten sine meninger og argumenter?

Temaet kom opp i hodet mitt her om dagen, da det begynte å dale ned "reklame" i posten til husets ungdom, som er konfirmant til neste år. Det kom en konvolutt fra kirken og en fra humanetisk forbund.

Første reaksjon er selvsagt okk og stønn og så gørr kjedelig det konfirmasjonsopplegget til kirken, og neste kommentar er at bestevenninnen skal konfirmere seg borgerlig...

Vi har ikke diskutert saken nærmere enn dette, annet at jeg har sagt av hva venninnen bestemmer seg for, skal ikke ha noe å si for ditt valg. Hun har ingen radikale meninger i ene eller andre retningen.

Alle våre unger er døpt i kirken, pga. tradisjon, ikke personlig sterkt tro. Jeg har også automatisk tenkt at konfirmasjon = kirken.

Hva tenker dere om saken! Sikkert mange her som har vært gjennom samme problemstilling.

Sterke? Er det behov for sterke argumenter? Er det ikke nok å velge det som føles riktig?

Dette blir helt og holdent ungenes valg, og jeg kommer ikke til å blande meg en kalori.

Mine må døpe seg, ellers får de vel ikke konfirmert seg i kirken?
Vel, uansett, her følger vi ikke tradisjon; de velger hvordan og om de vil konfirmere seg selv.

Undrer meg sammen med Sitron.
Forresten heter det humanistisk, ikke borgerlig.

Jeg tenker at det å ønske det ene opplegget fremfor det andre bør holde egentlig. Jeg vil nok be mine barn tenke gjennom innholdet i opplegget også, ikke bare utformingen av reklamekampanjen, men de får velge det som tiltaler dem mest.

Overhode ikke noe jeg har noe med, verken ene eller andre veien.
Men jeg må jo si at jeg hadde blitt litt overrasket om de hadde valgt kirkelig, men likevel hadde det jo dog vært et bevisst valg for barnet mitt, og det hadde jeg respektert.

Helt greit om de ikke vil konfirmere seg også.

Slutter meg til Sitron her.

Om du ikke stoler på at dine barn kan ta sine egne religiøse valg, så er de vel strengt tatt for unge til konfirmasjon uansett.

For å være helt ærlig så føler jeg dette med humanistisk konfirmasjon er - hva skal jeg si - litt for oppkonstruert for å ha et alternativ til de som ikke vil tilhøre kirken. Greit nok det -men konfirmasjon betyr noe spesielt - å bekrefte - og er jo et kristent rituale. Jeg syns de kunne kalt det noe annet enn konfirmasjon. Men jeg skjønner at jeg er gammeldags i tankegangen min, og har ikke latt disse meningene skinne gjennom til mine barn, og jeg har min første konfirmant i år. Hun valgte selv kirken, og det opplegget de har hatt her har ihvertfall ikke vært mye kjedelig. Hun har vokst mye på det de har vært gjennom, og har reflektert mye i det siste, over så mangt.
Jeg syns ungdommene skal få velge selv, men vil sette pris på at de kan begrunne valget sitt, ja, og ikke bare at vennene velger slik eller slik.

men bør de ikke ha en grunn til å velge enten ene eller andre varianten? Mulig jeg er skikkelig gammaldags på dette området, for alle jeg kjenner har konfirmert seg kirkelig, og det å konfirmere seg borgerlig (humanistisk) har liksom vært alternativet for de som absolutt ikke vil konfirmere seg i kirken.

At man kunne velge å ikke konfirmere seg i det hele tatt har jeg ikke tenkt på engang.....ikke at jeg ville nekte ungen min å nekte å konfirmere seg, har bare ikke tenkt på det...

Men dere som har barn som nylig er konfirmert. Er det noe info til foreldre i forkant av "valget" ungene skal gjennom?

Sitron skrev:

Sterke? Er det behov for sterke argumenter? Er det ikke nok å velge det som føles riktig?

Nøyaktig det samme jeg tenkte.
Snupsen er ikke døpt, så hun må eventuelt døpe seg først om hun vil konfirmeres i kirken

Men for å ha sagt det, humanetisk forbund her har også hatt et veldig bra opplegg for konfirmantene.

Jeg er ikke konfirmert, da jeg ikke ville hverken det ene eller det andre.

3barnsmor skrev:

Jeg syns ungdommene skal få velge selv, men vil sette pris på at de kan begrunne valget sitt, ja, og ikke bare at vennene velger slik eller slik.

Det mener jeg også. At hun vil stå side om side med bestevenninnen sin holder ikke som argument.

Bør du ikke da spørre deg selv om du kommer til å kreve en grunn til at de skal konfirmere seg i kirken?

Det er mange flere som viljeløst konfirmerer seg i kirken fordi vennene gjør det, og for å få gaver enn de som velger den borgerlige varianten.

Vi kommer til å si det samme til våre barn som mine foreldre sa til meg. De velger selvsagt om de vil konfirmere seg, og hvordan. Og om de velger å ikke konfirmere seg så holder vi familieselskap på 15 årsdagen, i stedet.

Fintdethei! skrev:

1. men bør de ikke ha en grunn til å velge enten ene eller andre varianten? Mulig jeg er skikkelig gammaldags på dette området, for alle jeg kjenner har konfirmert seg kirkelig, og det å konfirmere seg borgerlig (humanistisk) har liksom vært alternativet for de som absolutt ikke vil konfirmere seg i kirken.

2. At man kunne velge å ikke konfirmere seg i det hele tatt har jeg ikke tenkt på engang.....ikke at jeg ville nekte ungen min å nekte å konfirmere seg, har bare ikke tenkt på det...

3. Men dere som har barn som nylig er konfirmert. Er det noe info til foreldre i forkant av "valget" ungene skal gjennom?

1. Nei ikke noe spesielt valg. Det handler som regel om fest, gaver og penger uansett. Hvor kristne folk er varierer nok veldig.

2. Så klart kan barnet selv velge å ikke konfirmere seg. Er liksom ikke noe man må. Noen liker verken oppstuss eller opplegget konfirmasjon innebærer.

3. Og nei - noe big deal er det jo ikke. Det handler tross alt ikke om viktige ting som studieretning på vgs. eller Blindern vs. NTNU.

Her er neste års konfirmant allerede aktiv i menigheten, så det har liksom vært et naturlig valg. Og her var påmelding til kirkelig for flere måneder siden (med mange spennede opplegg) mens brev fra humanistisk forbund kom denne uka. Etter at vi har betalt depositumet på leiren hun skal på. Litt sent om de skal velge, synes jeg.

Forøvrig er jeg nok like gammeldags som 3barnsmor.

Mellomste ble konfirmert i fjor og eldste to år før. De var inne på både humanetisk og kirkelig. Jeg stilte meg passiv. Jeg sa at dette måtte de selv føle etter hva som var riktig for de. Nå skulle de fleste vennene ha kirkelig konfirmasjon så det ble det.

Jeg syns også konfirmasjon humanetisk virker oppkonstruert, men undervisningen der er fin læring.

Blå skrev:

Bør du ikke da spørre deg selv om du kommer til å kreve en grunn til at de skal konfirmere seg i kirken?

Jo, det er kanskje det jeg på en snodig måte prøver å finne ut av her. Jeg har alltid tenkt at konfirmasjon = kirkelig, case closed.

Men nå som jeg faktisk har en snart konfirmant her i huset, så må jeg plutselig ta stilling til dette, eller riktigere: hun må ta stilling til dette, og jeg er forvirret....

Jeg tenker at det å velge konfirmasjonsopplegg ikke er et trosvalg, men et valg om hvilket kurs man ønsker først og fremst. (Med mindre man velger en type konfirmasjon som innebærer bekreftelse eller som gjelder som sakrament.. noe som gjelder kun den katolske kirke og enkelte frimenigheter)

Det jeg tenker er fint er om ungdommen som skal velge har litt motivasjon for det som velges og hva denne motivasjonen går på. Det kan de godt utfordres på synes jeg.

Jeg stod selv i valget da jeg var fjorten. Alle forventet at jeg skulle velge noe annet enn jeg gjorde. Da jeg meldte meg på var det fordi det var opplegget i kirken som jeg var mest nysgjerrig på og på slutten av året valgte jeg også dåp like før konfirmasjon. Om jeg hadde sett at det ikke hadde vært noe for meg hadde jeg ikke gjennomført.