Hvor "sterke" argumenter må til for å få velge kirkelig vs. borgerlig konfirmasjon?

Jeg skjønner dere som mener at humanetisk konfirmasjon blir litt kunstig, men for min del er det også veldig feil å velge kirkelig konfirmasjon om man ikke mener noe med det.

For meg er det en selvfølge at ungdommen selv skal få velge om eller hvilken måte h*n skal konfirmeres. Du som mor bør sette deg inn i de to variantene, og være en diskusjonspartner. Ikke dommer.
Jeg ville ikke konfimrere meg kirkelig, og fikk ikke lov til å gjøre det humanistisk. Det er jeg fremdeles temmelig bitter for.

Om du først tillater konfirmasjon (som du vel knapt kan nekte, men som i å betale det implisitte gildet) synes jeg ikke du har noe med å legge føringer på hvorvidt det skal skje i regi av kirke eller humanister all den tid ungen har en mening om saken. Selv om argumentasjonen skulle være veik (det vil den vel i så fall være uansett hvilket alternativ det er snakk om).

...og så tenker jeg vel at det blir litt sånn fra rette rævva om dere selv har døpt ungene uten religiøs begrunnelse.

Det høres ut som om du lever i en annen tidsalder enn meg Fintdethei! Det var mange som konfirmerte seg borgerlig (nå humanistisk) da jeg konfirmerte meg for 20 år siden eller noe sånt.

Jeg synes at barna må få velge selv. Punktum.

Blå skrev:

Det er mange flere som viljeløst konfirmerer seg i kirken fordi vennene gjør det, og for å få gaver enn de som velger den borgerlige varianten.

.

Det stemmer fordi det fremdeles er flest som velger kirkelig konfirmasjon. Ser man prosentmessig på det tror jeg ikke det stemmer.

shute skrev:

Om du først tillater konfirmasjon (som du vel knapt kan nekte, men som i å betale det implisitte gildet) synes jeg ikke du har noe med å legge føringer på hvorvidt det skal skje i regi av kirke eller humanister all den tid ungen har en mening om saken. Selv om argumentasjonen skulle være veik (det vil den vel i så fall være uansett hvilket alternativ det er snakk om).

...og så tenker jeg vel at det blir litt sånn fra rette rævva om dere selv har døpt ungene uten religiøs begrunnelse.

Har ikke på brillene mine her, men skjønner hvor du vil hen. Er vel ganske mange som døper i kirken uten å ha den religiøse ballasten med seg...., faktisk de fleste jeg kjenner.

Og gilde blir det, for hun har valgt ut hvilken bunad hun vil ha, så mor er lykkelig over årets skattepenger som kan finansiere bunaden...

shute skrev:

...og så tenker jeg vel at det blir litt sånn fra rette rævva om dere selv har døpt ungene uten religiøs begrunnelse.

Nå er det (i alle fall for dere som bor på større steder) ganske mange ulike alternativer for konfirmasjon. Jeg tror jeg ville lagt enkelte føringer når det gjelder en del ytterliggående varianter.

Fintdethei! skrev:

Har ikke på brillene mine her, men skjønner hvor du vil hen. Er vel ganske mange som døper i kirken uten å ha den religiøse ballasten med seg...., faktisk de fleste jeg kjenner.

Joda, men "alle de andre gjør det" er vel ganske på samme nivå som "bestevenninna gjør det," nicht wahr? 😎

Ingen sterke argumenter. Han bestemmer selv, og trenger ikke å overbevise oss om noe som helst.
Min sønn har også fått info fra den norske kirke og humanetisk forbund. Han vil ikke, under noen omstendigheter, konfirmere seg kirkelig da han ikke regner seg som kristen, så da får han selv velge om han konfirmerer seg borgelig eller om han dropper hele greia.
Hva venner gjør er totalt uviktig for ham. (Heldigvis)

Irma skrev:

Det høres ut som om du lever i en annen tidsalder enn meg Fintdethei! Det var mange som konfirmerte seg borgerlig (nå humanistisk) da jeg konfirmerte meg for 20 år siden eller noe sånt.

Jeg synes at barna må få velge selv. Punktum.

Hæ, jeg som er så ung???? Yngste mammaen i klassen, faktisk. Men jeg er vokst opp på bøgda, og der måtte man reise til byen for borgerlig konfirmasjon. Da jeg konfirmerte meg var det 2 av 60 som valgte det. Nå bor jeg i by, og alle ungene til mine venner som har konfirmert seg, har også gjort det i kirken..., så kanskje derav min nysgjerrighet rundt dette valget.

Hattifnatten skrev:

Det stemmer fordi det fremdeles er flest som velger kirkelig konfirmasjon. Ser man prosentmessig på det tror jeg ikke det stemmer.

Det har du helt sikkert rett i. 😀

Hattifnatten skrev:

Jeg tenker at det å velge konfirmasjonsopplegg ikke er et trosvalg, men et valg om hvilket kurs man ønsker først og fremst. (Med mindre man velger en type konfirmasjon som innebærer bekreftelse eller som gjelder som sakrament.. noe som gjelder kun den katolske kirke og enkelte frimenigheter)

Det jeg tenker er fint er om ungdommen som skal velge har litt motivasjon for det som velges og hva denne motivasjonen går på. Det kan de godt utfordres på synes jeg.

Her sier fnatten akkurat det jeg tenker.

shute skrev:

Joda, men "alle de andre gjør det" er vel ganske på samme nivå som "bestevenninna gjør det," nicht wahr? 😎

shute skrev:

...og så tenker jeg vel at det blir litt sånn fra rette rævva om dere selv har døpt ungene uten religiøs begrunnelse.

Jamen, barnet må da få et navn! Og det er tradisjoooon!

*Argumenter jeg har fått presentert, og ledd godt av. *

shute skrev:

Joda, men "alle de andre gjør det" er vel ganske på samme nivå som "bestevenninna gjør det," nicht wahr? 😎

ganz richtig.

Og mange av en 14-årings argumenter rundt mange tema faller nok kjapt igjennom hos en voksen uansett.

Men jeg skal gjøre som Safran så klokt sa: jeg skal sette meg grundig inn i de ulike alternativene (for konfirmasjon blir det, det er hun klar på), for dermed enklere å kunne diskutere og evt. hjelpe til med hennes valg. Jeg kommer ikke til å tvinge henne til å velge kirkelig om det viser seg at hun overhodet ikke vil det. Per nå, viser hun ingen slik absoluttmening rundt kirkelig konf.

Bokormen skrev:

Jamen, barnet må da få et navn! Og det er tradisjoooon!

*Argumenter jeg har fått presentert, og ledd godt av. *

Jeg har sikkert brukt dette som argument til noen jeg, :husker ikke, men kunne glatt gjort det:

Jeg tenker at om dere ikke går i kirken regelmessig, om hun ikke har gått i søndagsskole, om dere ikke ber sammen eller synger for maten,
så er det god nok grunn til å velge humanistisk konfirmasjon eller ingen konfirmasjon.

Dersom dere har hatt en "kristen oppdragelse" hvor dere over mange år har invitert Gud hjem og latt troen være en viktig del av dagliglivet,
tenker jeg at det vil være en viktig å ha en ordentlig samtale om dette.

En skikkelig fin samtale rundt dette tror jeg vil være greit uansett.

Men ja, det er litt gammelmodig å tenke at alle skal konfirmeres i kirka 😉

Appelsin skrev:

Jeg tenker at om dere ikke går i kirken regelmessig, om hun ikke har gått i søndagsskole, om dere ikke ber sammen eller synger for maten,
så er det god nok grunn til å velge humanistisk konfirmasjon eller ingen konfirmasjon.

Dersom dere har hatt en "kristen oppdragelse" hvor dere over mange år har invitert Gud hjem og latt troen være en viktig del av dagliglivet,
tenker jeg at det vil være en viktig å ha en ordentlig samtale om dette.

En skikkelig fin samtale rundt dette tror jeg vil være greit uansett.

Men ja, det er litt gammelmodig å tenke at alle skal konfirmeres i kirka 😉

Dårlig med kveldsbønner her gitt, og eneste matsangen er det 2-åringen som står for: "pulverheksen abelone, spiser uten takt og tone..."

Vi skal nok ha en god samtale rundt emnet:D

Takk for gode innspill alle sammen, det har dukket opp noen "aha'er" i hodet mitt ikveld!

safran skrev:

For meg er det en selvfølge at ungdommen selv skal få velge om eller hvilken måte h*n skal konfirmeres. Du som mor bør sette deg inn i de to variantene, og være en diskusjonspartner. Ikke dommer.
Jeg ville ikke konfimrere meg kirkelig, og fikk ikke lov til å gjøre det humanistisk. Det er jeg fremdeles temmelig bitter for.

Jeg har en som snart må velge om h*n skal konfirmeres eller ikke og har tenkt at enten gjør man det i kirken som en bekreftelse på dåpen eller man dropper hele greia. For meg har humanistisk konfirmasjon vært en sånn late-som-greie.

Kjenner jeg må litt i tenkeboksen etter å ha lest det du skriver, men i og med at konfirmasjon er en kristlig tradisjon så sliter jeg med å forstå hvorfor man må finne opp et alternativ.

Jeg må ta en runde med meg selv og vurdere dette på nytt.