Hvordan kommer du i gang med kjedelige gjøremål?

Ang. husarbeid, så gjør jeg som Veronal. Om jeg sitter og vegeterer foran tven, så setter jeg på en vask om jeg skal en tur på do. Og så henger jeg opp/hiver det i tørketrommelen når jeg er oppe en tur for å gi gutta vann/hjelpe til med knapper på pysj etter dotur mm. Og skal jeg spise, så smører jeg matpakkene når jeg først er ved kjøkkenbenken.

Joika skrev:

Men sitter du da og aktivt venter på inspirasjon, eller klarer du skyve det unna til den kommer over deg som en bølge?

Jeg blir veldig inspirert av medelever som maser feks. Men dette handler jo i bunn og grunn om at risiko for tapt ære er særs inspirerende.

Tja, aktivt og aktivt. Jeg lar ting surre i hodet sånn at det går kjappere når deadlinespøkelset henger over meg. :jobber best under press:

Jeg er vel litt innom Karimas metode.
Skal jeg brette sammen klær, kan jeg godt finne på å stoppe halvveis. Så er det liksom litt mindre å ta tak i neste gang jeg streifer forbi. :lettlurt:

Scenario 1: Arbeidet utsettes til at det er så nærme fristen at jeg må sitte oppe hele natten for å bli ferdig i tide.

Scenario 2: Hvis begge scenarioene er på samme tid blir husarbeidet gjort i stedet for oppgaveskriving. Huset er aldri så ryddig som når det nærmer seg innlevering av eksamensoppgaver. 😛
Ellers blir det liggende og liggende til det panikkryddes grunnet besøk eller det gjøres fordi det er noe enda kjedeligere som egentlig burde gjøres først.

Joika skrev:

Lurer på hvor normalt dette er egentlig? Setter ikke opp noen poll, men vil gjerne at folk svarer selv med egne ord.

Jeg var ekstemt slik tidligere, måtte omentrent ha egen innpisker for å få gjort noe overhode. Men jeg har jobbet veldig mye med dette. Grunnen til at jeg har jobbet med det er at det er upraktisk å jobbe skippertak i mange tilfeller (i mange tilfeller er det en grei arbeidsmetodikk).

For meg hjalp det rett og slett å innarbeide meg en vane. Just do it, for å si det med Nike. 🙂

Jeg utsetter og utsetter og utsetter, og tøyer strikken ganske langt før jeg gjør noe. Når jeg har lett febrilsk etter matchende sokker til ungene i et par dager legger jeg sammen sokker.

Utsetter til det er temmelig kort margin igjen. Som da jeg skrev semesteroppgave dagen før innlevering.

Jeg kommer aldri igang. Oppgaver skrives natta før levering Husarbeid tas i skippertak, og jeg ergrer meg alltid over at jeg ikke gjør litt nå og da.

Huff, jeg er grusom til å utsette. Du aner ikke hvor mange vaskemaskiner jeg har vasket når jeg skulle skrevet oppgaver etc. Enkelte ganger er jeg snusfornuftig og bare setter meg ned (og da går det jo greit), men de fleste er jeg treeeg. Syns det hjelper litt med ny penn, skriveunderlag, nye te å drikke til, duftlys. Men når det butter skikkelig, har jeg motstand mot anskaffelser som kan hjelpe meg på vei også. Siste-liten-panikk er det eneste sikre for å sparke meg i gang 😮

Jeg er deadlinejunkie og utsetter av rang. Med store planer om å skjerpe meg, særlig på jobb, for det passer det ikke å jobbe sånn. Og... siden dette ble tema på medarbeidersamtalen min føler jeg at jeg kanskje burde skjerpe meg så jeg kan vise til det på neste slike samtale...

Og siden jeg bare er på jobb 2 dager i uka, og å endre en slik grunnleggende del av meg krever innsts mer enn 2 dager i uka, tenker jeg at jeg må endre meg hjemme også. JA, dette er nyttårsforsettet mitt for 2010, og det er da fortsatt nesten 11 mnd igjen å klare det på, sant? utsette? til desember?

ÅFF. Jeg har ennå ikke kommet i gang med den helvetes oppgaven. Er jeg på skolen er jeg flink jente, da gjør det jeg meste (hva skal man ellers ta seg til der?), til og med godt utført. Men hjemme (med sykt barn), så får jeg ikke gjort noe som helst.

Malama skrev:

Jeg er deadlinejunkie og utsetter av rang. Med store planer om å skjerpe meg, særlig på jobb, for det passer det ikke å jobbe sånn. Og... siden dette ble tema på medarbeidersamtalen min føler jeg at jeg kanskje burde skjerpe meg så jeg kan vise til det på neste slike samtale...

Og siden jeg bare er på jobb 2 dager i uka, og å endre en slik grunnleggende del av meg krever innsts mer enn 2 dager i uka, tenker jeg at jeg må endre meg hjemme også. JA, dette er nyttårsforsettet mitt for 2010, og det er da fortsatt nesten 11 mnd igjen å klare det på, sant? utsette? til desember?

Vi kan ha en felles tråd med daglige gjøremål (feks planlegge en uke av gangen) og se hvor langt vi kommer....

Joika skrev:

Vi kan ha en felles tråd med daglige gjøremål (feks planlegge en uke av gangen) og se hvor langt vi kommer....

Det hørtes lurt ut... Jeg vet av erfaring at jeg får gjort mer når andre ser fremgangen... I perioder ed sinnsykt kjedelige greier på jobb talte jeg opp ti og ti oppgaver (der hver oppgave ikke tok mer enn et par minutter, men jeg gjerne hadde over hundre av dem...) og rapporterte på mail til min mann om fremgangen en gang i halvtimen eller sånn, bare fordi jeg vet at jeg fungerer bedre når noen ser hvor fort det går... Det er noe av problemet mitt på jobb, jeg jobber med noe ingen andre driver med, så derfor aner de ikke helt hvor lang tid jeg trenger på ting, og ettersom jeg BLIR ferdig i tide, kan jeg være lite effektiv lenge, og så supereffektiv på slutten, selv om det hadde vært bedre for psyken min om jeg jobbet jevnt effektivt hele tiden, så slapp jeg stresset på slutten... men jeg klarer liskom ikke helt komme i en god rytme... Nå er det speislet på jobb fordi jeg jobber såpass redusert at jeg ALLTID har det travelt da, men sånn til vanlig...

Hvis det tar 10 minutter, er det egentlig begrenset hvor kjedelig det kan være for min del, så det koster meg omtrent ingenting å gjøre det. (1)

Eksempel nummer én, da må jeg bare bestemme meg for å begynne med det samme barna er i seng, og så gjør jeg det. Men det kan godt hende jeg gjør det i siste liten altså. Sånn at den dagen jeg bare må gjøre det, koster det meg kanskje 2, mens å gjøre det god tid i forveien heller blir en 8er eller noe.

Jeg er nok heldig utstyrt og har lett for å motivere meg selv til å gjøre ting jeg synes er fornuftig. Men det må være enten fornuft eller tvang over det. Jeg tar aldri på meg å holde foredrag eller internundervisninger hvis jeg ikke absolutt må. Og da er jo belønningen lettelsen over å bare være ferdig. Det meste av husarbeid jeg gjør synes jeg er fornuftig, og så får jeg belønning når jeg ser hvor fint det er gjort eller jeg vet at jeg har gjort det.

Malama skrev:

Det hørtes lurt ut... Jeg vet av erfaring at jeg får gjort mer når andre ser fremgangen... I perioder ed sinnsykt kjedelige greier på jobb talte jeg opp ti og ti oppgaver (der hver oppgave ikke tok mer enn et par minutter, men jeg gjerne hadde over hundre av dem...) og rapporterte på mail til min mann om fremgangen en gang i halvtimen eller sånn, bare fordi jeg vet at jeg fungerer bedre når noen ser hvor fort det går... Det er noe av problemet mitt på jobb, jeg jobber med noe ingen andre driver med, så derfor aner de ikke helt hvor lang tid jeg trenger på ting, og ettersom jeg BLIR ferdig i tide, kan jeg være lite effektiv lenge, og så supereffektiv på slutten, selv om det hadde vært bedre for psyken min om jeg jobbet jevnt effektivt hele tiden, så slapp jeg stresset på slutten... men jeg klarer liskom ikke helt komme i en god rytme... Nå er det speislet på jobb fordi jeg jobber såpass redusert at jeg ALLTID har det travelt da, men sånn til vanlig...

Har det sånn enkelte ganger jeg og. Har en studiegruppe hvor mine oppgaver ofte er av en type "ting de kan svært lite om", men som jeg tilfeldigvis kan godt pga sære interesser. Jeg kan bruke 3 timer på noe de forventer jeg skal knote med i 3 dager. Flott med masse kreditt for liten innsats noen ganger da, det er fordelen når man skal gjøre noe som er morro. Når det er kjedelig derimot....

Jeg må nesten få gjort dette nå... har ikke gjort noe som helst denne uka.... 😮

Er du kommet igang?

Jeg har faktisk startet denne uka med å gjøre diverse ting i 15-30 min med en gang jeg kommer hjem fra jobb. Jeg er så lei av at det hoper seg opp og vi er like sløve alle sammen her. Men hvis vi klarer å gjennomføre det så skal jeg ikke klage. Når det gjelder andre ting så jobber jeg best under press.

him skrev:

Jeg var ekstemt slik tidligere, måtte omentrent ha egen innpisker for å få gjort noe overhode. Men jeg har jobbet veldig mye med dette. Grunnen til at jeg har jobbet med det er at det er upraktisk å jobbe skippertak i mange tilfeller (i mange tilfeller er det en grei arbeidsmetodikk).

For meg hjalp det rett og slett å innarbeide meg en vane. Just do it, for å si det med Nike. 🙂

Jeg har klart det til en viss grad. Det jeg skal gjøre må ikke skje hjemme. Dvs jeg er flink som bare det om jeg sitter et annet sted å gjøre skolearbeid feks. Jeg er også mye på skolen nettopp pga dette, for da vet jeg at ting blir gjort. 🙂

Isprinsessen skrev:

Er du kommet igang?

Venter på at sisteøyeblikkspanikken skal ta meg. Den kommer vanligvis akkurat litt for sent.