Hvordan kommer du i gang med kjedelige gjøremål?

Jeg har to strategier for i utgangspunktet kjedelige gjøremål. Enten fokuserer jeg veldig på å gjøre dem så godt som overhodet mulig, at ingenting annet i verden betyr mer enn akkurat DEN oppgaven. Funker ofte og da er det gøy. Får jeg ikke dette til bare gjør jeg oppgaven. Uten å tenke over det, bare gjør.

Jeg venter nesten aldri på å bli motivert, av og til dukker motivasjonen opp underveis, av og til ikke. Fint hvis den kommer, men jeg vil ikke være avhengig av den.

FarOutFishing skrev:

Venter på at sisteøyeblikkspanikken skal ta meg. Den kommer vanligvis akkurat litt for sent.

Den har fortsatt ikke kommet her.

Tror jeg surfer litt på at jeg stortsett jobber hardere enn de andre når jeg først er i gang... men nå er poden syk, jeg er sørpe forkjøla, og jeg venter på nyheter som er potensielt elendige. Jeg kan liksom si at det er "greit" å være lat nå. Selv om det egentlig ikke er greit. 😛

Det hørtes ikke ut som den dårligste unnskyldningen i alle fall, selv om du føler det kanskje ikke egentlig er ok...

Jeg jobber alltid best under press i siste liten, men nå har jeg et prosjekt.
Huset ser, som vanlig, bomba ut. En god del kan vi skylde på guttungen om, men ikke alt. Og dessuten er det vel vi som voksne som har ansvaret for hans rot også, både i å hindre ham i å lage noe av det, lære ham å rydde opp noe av det, og fjerne resten selv.

Og så fortalte min mor meg for et par dager siden at de kommer på besøk to ganger i vår. (Ja, de bor 35 mil unna, så det skjer normalt sett ikke så mange ganger i året) De kommer pga at pappa skal på møte på torsdagen, tar fri fredagen, så de kommer på kveldsflyet på onsdag og drar på kveldsflyet søndag. Fine greier.
Men så var det dette med det bomba huset da... Normalt sett innebærer slike besøk at vi rydder til krampa tar oss de siste to dagene. Rettere sagt, til vi ikke gidder mer dagen før, og til de kommer den dagen de kommer.

Det er en måned til det første besøket. I mellomtiden skal vi en tur til dem også, det blir mye sosialisering med familien for tiden. (Det besøket skyldes at jeg skal bli tante i løpet av de neste 4 ukene (termin om 14 dager) og vi må jo se vidunderet.) Og mitt prosjekt er altså å rydde huset, sakte men sikkert, så jeg IKKE ender opp helt svett og utslitt med bare halvparten gjort, når de kommer. Det ER tross alt en måned til, så det er meget gjennomførbart å rydde og rote tiligjen huset mange ganger på den tiden. Poenget er altså å rydde LITT nytt hver dag, og i tillegg vedlikeholde det vi har klart så langt, slik at huset fremstår.. presentabelt.

(Ja, vi lever i et rothus. Og siden vi har besøk bare sånn en håndfull ganger i året, så er de skikkelige oppryddingene relatert til disse. Vi gjør selvsagt litt rent innimellom også da...)

Deretter er det en enda større utfordring å HOLDE DET da, til de kommer tilbake en måned senere, med påskeferietur (til svigers) i mellomtiden. (Ferier blir alltid mye rot hos oss, både når vi pakker, og når vi kommer hjem...)

Er som deg, Joika.

Jeg har fortsatt ikke gjort det, men jeg dukker opp et par timer før de andre i morgen, og rekker gjøre mye på den tiden.

Jeg har virkelig hatt elendig samvittighet denne uka. Trøster meg med at jeg er pottetett og fortsatt vil virke litt syk på skolen i morgen. Det gir meg nok litt slakk det og!

Jeg logger meg på FP og håper at det dukker opp nok spennende diskusjoner til at jeg slipper å begynne på den kjedelige oppgaven.

jeg utsetter og utsetter før jeg gjør oppgaven og tenker "hvorfor utsatte jeg dette"

Heldigvis er jeg stikk motsatt i arbeidslivet - ellers har jeg aldri kommet til å beholdt en jobb.

Med oppgaver: Drøyer det så lenge som overhodet mulig slik at jeg akkurat rekker å levere innen fristen. Jobber best under press.

Med husarbeid: Gjør det så snart jeg har ledig tid uten å tenke for mye over det, for da bygger det seg bare opp til å bli en av disse tingene man bare aldri får gjort. Like greit å gi seg i kast med det så fort som mulig.

Her var det mange sjelevenner!

1) Unngår å komme i situasjoner som krever det. All tidligere erfaring har vist at jeg jobber absolutt best natta før deadline.

2) Utsetter i det uendelige. Og jobber r**a av meg med å rydde i rotet om vi får uventet besøk. Det beste som kan skje hos oss er at vi får besøk minst en gang i uka!

Utsetter det til siste liten, så på med musikken og skrive som en galning.

Denne uka er det masse som må gjøres, men denne gangen er det morsomme ting! Da har jeg arbeidskapasitet som er 150% vil jeg tørre påstå. Det er liksom ikke grenser for hvor mye tid jeg bruker, og jeg kan sitte opp til langt på natt...... Burde vært en mellomting.

Du er ikke alene. Jeg har ingen gode råd.