Dere som har flyttet på dere; Hva savner dere med det forrige bostedet?

Mjau skrev:

Dere som ikke savner noe, trivdes dere ikke? Eller er det bare så suverent bra der dere bor nå at det overskygger alt?

Flyttet til gamlehuset pre-barn, men etter 1. barnet kom så innså vi at 1) det var ingen lekekamerater i nærheter, 2) det var langt til skole, 3) det var ingen lekeplasser i nærheter, 4) det var langt til barnehage og elendig bhgdekning. Legg til at huset var fra 1960, vi hadde hatt en eierskifeforsikringssak på huset som vi vant og huset hadde elendig planløsning. Ellers var naboene hyggelige, men det var etablert bomiljø, alle hadde nok med sitt og alle hadde voksne barn.

Amelie: hvorfor skulle dere selge, sa du?

Veronal skrev:

Flyttet til gamlehuset pre-barn, men etter 1. barnet kom så innså vi at 1) det var ingen lekekamerater i nærheter, 2) det var langt til skole, 3) det var ingen lekeplasser i nærheter, 4) det var langt til barnehage og elendig bhgdekning. Legg til at huset var fra 1960, vi hadde hatt en eierskifeforsikringssak på huset som vi vant og huset hadde elendig planløsning. Ellers var naboene hyggelige, men det var etablert bomiljø, alle hadde nok med sitt og alle hadde voksne barn.

Vant?

Veronal: hva slags bosted valgte/fikk dere?

Jeg savner å gå rett ut å være i sentrum, savner å svippe innom en cafe, savner små snodige butikker. Og jeg har ikke den helt store gleden av hagen vi har nå og liker meg bedre i leilighet. Men vi skal flytte tilbake når barnet flytter ut. Og da skal vi nyte bylivet hver dag igjen.

Ami skrev:

Vant?

Vant, ja. Vi klaget på skjult feil/mangel og eierkskifteforsikringsselskapet kastet penger etter oss. Vi vant da?

Amelie skrev:

Veronal: hva slags bosted valgte/fikk dere?

Lite nybyggerfelt i etablert boligområde i samme fylke. Her har vi flust av lekekamerater for både barn og voksne. 😀

Ådu. Jeg tolket setningen som at dere hadde vunnet et hus.

Der vi bodde før hadde vi en skjermet hage/terrasse uten innsyn, den savner jeg veldig. Å rett over vegen hadde vi en stor fotballøkke som og savnes veldig.

Men alt i alt er her vi bor så mye bedre, det er det vi drømte om 😀 En nyetablert gate med familier med barn jevngamle med våres. Det kryr av barn i gata, det er alltid noen å leke med for barna våres.
Før bodde vi i en veldig etablert gate der de fleste var på våres foreldres alder og barna på vårs. Med andre ord veldig lite barn.

Å huset her er jo mye bedre, helt nytt å fint å mye mere praktisk 😀

Jeg likte meg ikke på stedet, det var øde og trist. Usentralt, alt for langt til byen og folk. Her jeg bor nå har vi alt, og vi har alle i den nærmeste familien til mannen min max fem minutter unna.

Ami skrev:

Amelie: hvorfor skulle dere selge, sa du?

Pga min mor som bor i nevnte by. Hun begynner å bli gammel og alene, og vil ikke flytte på seg. + at det er en koselig Vestfoldby med gode oppvekstvilkår. Vi bor på på et tettsted. Savner vel sjøen også litt.

Det var tøft med pjokkens reaksjon idag. Jeg visste den ville komme, og det er naturlig, men føler sånn med ham...

Amelie skrev:

Pga min mor som bor i nevnte by. Hun begynner å bli gammel og alene, og vil ikke flytte på seg. + at det er en koselig Vestfoldby med gode oppvekstvilkår. Vi bor på på et tettsted. Savner vel sjøen også litt.

Det var tøft med pjokkens reaksjon idag. Jeg visste den ville komme, og det er naturlig, men føler sånn med ham...

Huff, vondt for dere begge.
Jeg har en femåring som gråter etter sin gamle bestevenninne om kveldene. Riktignok svært overtrøtt, men dog.

Det blir bra. :mantra:

Vi har bare flyttet innad i byen, men fra (forholdsvis stor) blokkleilighet til enebolig, og savner én ting: den lave vedlikeholdsgraden. I eget hus er det alltid noe som må gjøres, og man er sin egen vaktmester. Ellers har vi det som plommen i egget.

Ingenting. Vi trives veldig mye bedre her. Jeg trodde jeg kom til å savne en rekke ting, for vi flyttet fra stedet der både gubben og jeg er vokst opp, men på disse to årene har jeg ikke lengtet tilbake et eneste sekund.

Venner, familie og stabburspølse.

Vi flyttet fra praktisk borettslagrekkehus til enebolig med stor hage. Savner ingenting.

Vi flyttet fra studentleilighet på 45 m2, så nei - der savner jeg ikke noe som helst.
Var overlykkelig over å skulle få rekkehusleilighet med 3 etasjer. Nå vil jeg ha enda mer plass.
Vi har 3 soverom, og jeg kjenner jeg godt kunne tenkt meg å ha en plass å ta imot overnattingsgjester, uten at unger må ut av rommet sitt.

Her vi bor nå er det egentlig perfekt sånn beliggenhetsmessig, men vi leier bare gjennom Ahus, og det kan vi jo ikke fortsette med i evige tider, så vi har såvidt begynt å snuse på andre steder.

Vi savnet Barteby så mye at vi flyttet fra Molde etter kun 5 mnd. i byen. Rochermannen savnet jobben sin og venner, jeg savnet alt. Kino med mange forestillinger, teater, cafeer, bedre utvalg i butikker, familie, venner, sushi, ett bibliotek som er åpent når man har anledning til å bruke det, sønnemannens barnehage etc. Jeg var visst mye bedre vant til å bo i "storby" enn det jeg trodde.

Det eneste jeg skulle ønske for huset vi bor i nå, er at det lå på motsatt side av sentrumsnære bydeler. Nedre deler av Byåsen er ikke det samme som Berg/Singsaker nei.

Jeg kommer ikke på noe som jeg savner (vi bodde i 3-roms leilighet på Majorstuen). Selv om huset har gitt meg tonnevis med arbeid (oppussingsobjekt) så elsker jeg hagen, utsikten, at vi har hvert vårt soverom, gjesterom, loftsstue, at det er kort vei til sentrum (går på 40 minutter, kjører på 5 minutter), at vi har alle butikker vi trenger i nærheten, kortere kjøretid til fjellet og sørlandet, naboer med barn i umiddelbar nærhet, skiterreng og strandliv (til hver sin årstid da) 5 minutter unna.

Jeg bor i den fineste byen!

Venner, familie, kollegaer, fjell og hav.

Men ville ikke flyttet tilbake, stortrives her i skogen, og vennekretsen tar seg opp.