Gleder du deg til 17. mai?

Gjør du?



😀

Poll kommer...

Nja, synes det er mest mas hele 17. mai, og som regel er det surt og kaldt vær den dagen.

En dag som jeg forbinder med trafikk-kaos (kom akkurat på at i år slipper vi det. Har flyttet!!) og kulde (blir nok like kaldt uansett..).

Jeg gleder meg på ungenes vegne da.

JA!

Bare synd at Mannen må jobbe (i år som i fjor), men Poden og jeg skal nok kose oss allikevel. Har hatt en periode hvor 17. mai bare var en fridag, men nå som Poden begynner å bli større, så gleder jeg meg mer og mer til både bursdager, jul, påske og 17. mai.

Første 17. mai med liten tælp, som elsker å se andre barn lage sprell. Tror det blir moro, jeg.

Nei, jeg gleder meg ikke til 17. mai, men det er ikke sånn at jeg går rundt og er sur pga den dagen heller. Jeg bare ser frem til å bli ferdig med den liksom. Det blir nesten litt det samme som med jula. Det er godt når det er over.

Ja! Lager våre egne tradisjoner og gleder oss 🙂

Jaaa!! Jeg gleder meg ihjel, elsker den dagen. Håper det er fint vær, ellers blir jeg jo deppa.

Ja gjør egentlig det, men i år blir det jo veldig spesielt, kan ikke planlegge så mye. Blir spennende å se om jeg får kose meg med stor mage, gå trilletur med nyfødt lillebror, eller evt tilbringe dagen på føden eller barsel.

Ikke noe særlig nå lenger.

Synes det er mest stress og mas, men i år har jeg to skoleunger som skal gå i tog, så det blir litt stas. Her vi bor nå er det stille og fredelig, så jeg håper det ikke blir så masete som tidligere år. Liker ikke folkmengder og trengsel. Men grilling i hagen, pølser og is blir det uansett!

Bruker som regel å glede meg stort til 17 mai,men i år er det ikke mye glede å spore! Her er det eksamenstid og fullt stress med innleveringer av oppgaver

Dessuten får vi ikke vært i byen denne gangen, og 17 mai her er rett og slett boooooooring!:(

Men neste år da blir det andre boller:D

Nei. Årets dølleste dag.

Nei gleder meg ikke for min egen del, det er en slitsom dag, men gleder meg på vegne av ungene som er glad i den dagen.
Den mest avslappende 17 mai vi har hatt var for 4 år siden da vi var på Gran Canaria.

De få norske vi kjenner reiser vekk. Så det blir nok en helt vanlig lørdagskveld her i gården. Det kan hende vi inviterer noen naboer på røkelaks, men det blir i så fall det hele.

17. mai var koselig helt til ungene startet på skolen. Det var greit å hjelpe til på skolen de første årene, men etterhvert så hadde jeg 17. mai helt oppi halsen. Husker det året jeg akkurat var ferdigbehandlet for kreft. Jeg var ikke i noe særlig form. Satt der på foreldremøtet og de MÅTTE ha en person til å hjelpe. Jeg skulle ikke, orket ikke.... men så tenkte jeg at 2 timer å selge kaker, pølser osv. det skal jeg vel klare.... so i did.... Der satt det nærmere 20 foreldre og ingen ville. Dumme meg som ikke kunne holde munn.
Nå er det ny runde med vesla som går i 2. klasse. Har foreløpig ikke hjulpet med noe der, men jeg skal bidra etterhvert. Nok med eksamen nå om dagen og jobb og jobbintervju (forhåpentligvis).... Neste år blir det bedre...

Jeg gleder meg til 17 mai. Jeg liker dagen ekstra godt her vi bor nå. Ikke så mye ståk og styr, men koselig feiring på samfunnshuset hvor vi treffer naboer og folk i bygda. Ungene koser seg med leker og is.

Jeg husker 17 mai som ganske stressende da jeg vokste opp.

Her hvor vi bor nå er det ikke like fancy opplegg, men desto koseligere.

Det spørs om jeg får være med på feiringa i år. Kan jo hende jeg føder. Uansett..skjer det så gleder jeg meg selvsagt til det også.

Nekter å svare siden jeg har 15 dager til termin da.
Til vanlig er det en anledning jeg gleder meg en del til, men jeg har ikke problemer med å styre meg.

krystallklart skrev:

Nekter å svare siden jeg har 15 dager til termin da.
Til vanlig er det en anledning jeg gleder meg en del til, men jeg har ikke problemer med å styre meg.

Jeg hadde 15. dager til termin på 17. mai i fjor. Hadde kjøpt meg ny fin mammakjole, lakket neglene og satt opp håret, og følte meg så fin, så fin. Hadde store planer om å holde ut på grillfest og kose meg med armene fri for siste gang på lenge. Men jeg måtte hjem i syvtiden og legge beina høyt.
Da jeg så bildene noen måneder etterpå måtte jeg bare le; oppblåst, pløsete, hektisk rød i ansiktet og håret glinset og så fett ut, selv om det var nyvaska. Ja, ja. Jeg får ta det igjen i år.

Jeg ser frem til 17. mai. I år skal vi endelig begynne å feire hjemme - må jo bli kjent i lokalmiljøet.