Gleder du deg til 17. mai?

Ja, jeg gleder meg. Synes det er en veldig koselig dag.

rajraj skrev:

Jeg hadde 15. dager til termin på 17. mai i fjor. Hadde kjøpt meg ny fin mammakjole, lakket neglene og satt opp håret, og følte meg så fin, så fin. Hadde store planer om å holde ut på grillfest og kose meg med armene fri for siste gang på lenge. Men jeg måtte hjem i syvtiden og legge beina høyt.
Da jeg så bildene noen måneder etterpå måtte jeg bare le; oppblåst, pløsete, hektisk rød i ansiktet og håret glinset og så fett ut, selv om det var nyvaska. Ja, ja. Jeg får ta det igjen i år.

Det har du meg på 17 mai. Om jeg ikke fremdeles har bevegelses forbud da. Får ikke gå mer enn 15 meter til dagen, utenom det man må inne i huset da, heldigvis. :latterlig:

tja,.... stress og kav , forhåpentligvis ikke reg. Bestemor har fått alzheimer, og vi skal dermed ikke ha pølse og stappe hos henne i år som hvert år siden jeg ble født... Hun bor på hjem nå.... Dessuten skal jeg på seinvakt.... Merker det blir en merkelig 17.mai i år, men smilet og god stemning klistres på, for barna gleder seg!

Vi har mange pliktbesøk den dagen, for min egen del er det ingen høydare akkurat. Men, det er barnas dag synes jeg, vi ønsker å gjøre det til en fin dag for dem. 🙂

Ja! Men helst i år, siden jeg reiser på ferie da...

Ellers er jeg ikke overbegeistret for den dagen. (Jeg er korps-enke...)

Vanligvis gleder jeg meg til 17. mai, syns det er en hyggelig dag. I år gleder jeg meg ikke. Har fått tre invitasjoner og jeg vet at noen blir sure uansett hva vi velger. Det alternativet vi aller helst ville valgt utelukkes pga tradisjoner med venner vi alltid har feiret med. Tror dermed dagen vil bli stresspreget både for foreldre og barn.

Ja, det gjør jeg! I fjor sto vi og ventet på barnetoget og tenkte med gru på dette året, når begge barna skulle gå i skoletoget og vi skulle stå der mutters alene. Så bestemte ei lita trulte seg for å komme likevel og vips så skal vi stå der med barnevogn igjen, ikke bare et hull i hjertet. Jeg gleder meg MASSE!

Jeg kan styre min begeistring. Jeg jobber i år. Har heldigvis fått byttet fra dag til kveldsvakt. På den måten får jeg med meg det meste. Ikke at det er så mye å gå glipp av men for ungenes skyld.

...

Jeg skal jobbe på 17 mai, hele dagen. Så nei, jeg gleder meg ikke..
Eneste positive er at lønna er da meget god 😉

Jeg er på nippet til å ikke kunne fordra 17.mai, men holder ut så godt jeg kan for barnas skyld. Pliktdag de lux. Skulle ønske jeg følte det annerledes.

17. mai er en uting. Opp før Vårherre har planlagt dagen, stresse for å få mat i kropper som ikke vil ha frokost, men godteri og pølse med brød og ballonger, leite febrilsk etter parkeringsplass før toget går, fryse seg skvett i hjel i det samme toget med snøbygene eter seg inn i nakken, leite febrilsk etter ny parkeringsplass på skolen og risikere bot fra overivrige parkeringsvakter, sitte i en trekkfull gymsal sammen med folk man egentlig ikke liker, tømme lommeboka for å glede avkommet med tierprodukter fra Nille, komme seg ut av den selvsamme parkeringsplassen der man er parkert inne bare for å komme hjem og se at på slottsbalkongen har de svetteringer under armene og hatter from Hell.

Nei takk.

Nei det kan jeg ikke si jeg gjør. Jeg gruer meg fakitsk noe så aldeles. Eldste nekter å gå i tog, så han må jeg bli hjemme med. De to små elsker tog i byen, så da må jeg dra med dem. Problemet er jo at jeg ikke kan dele meg i to. Får vel snakke med pappaen til eldste så ordner det seg vel.

Uansett så syns jeg 17 mai med tre barn er mors verste dag. Det er vasking, stryking og pussing av sølvting til langt på natt, så er det opp i otta for å få i seg frokost, heise flagg, gå over klærne, få på unger klær også var det det forgrømmade flagget man glemte det året også. Saumfere kjelleren og kott etter flagg. Panisk stryking av det. Plasserer dem i bilen, inn igjen for å få med seg resten. Midt oppi alt dette skal man ha klart å stelle seg selv.

Ja, nå så. Gjorde det ikke i utgangspunktet fordi ungene skulle være hos faren 17. mai-helga, men så ville han plutselig bytte. Ikke nei i min munn, selvsagt. Gleeeeeeder meg til å være sammen med ungene mine, som skal gå i skoletoget for første gang.

Vi bruker ellers å ta det med ro på 17. mai. Rolig frokost med bestemor og bestefar, se på tog, og deretter hjem til oss eller bestemor og bestefar for å spise litt kaker. Er det vær til det, ser vi borgertoget seinere - er det det ikke blir vi hjemme. Jeg synes det er en koselig dag.

Ikke noe spesielt egentlig

I år blir det en merkelig 17.mai. Lillemor skal til sin far, og jeg skal kun være sammen med Storemor. På en måte er det veldig greit, for da slipper jeg å ha han snikende i kulissene, men på en annen måte ser jeg ikke for meg 17.mai uten Lillemor. Samtidig ser jeg ikke helt for meg at han faktisk kommer til å ha henne, siden 17.mai faktisk er på en lørdag i år(=fest).
Men back to topic; Jeg er ingen stor fan av 17.mai, synes egentlig det bare er stress. Men jeg holder nå ut for deres skyld.

Bokormen skrev:

Vi har mange pliktbesøk den dagen, for min egen del er det ingen høydare akkurat. Men, det er barnas dag synes jeg, vi ønsker å gjøre det til en fin dag for dem. 🙂

Jeg synes det er mest stress og kav den dagen, men gjør selvsagt det jeg kan for at ungene skal få en fin dag.

Nei, den dagen er bare mas og styr og plikt fra ende til annen. Gleder meg til dagen er over.

Synes dagen blir alltid hyggelig. Er været fint, er det en flott bonus, er det dårlig er det også greit.

Men akkurat det å stå i kø for å få kjøpt kaker, kaffe, brus, is etc er ikke rasende festlig, men igrunn helt ok det også.

Klart jeg gleder meg. Klart det er litt stress når vi skal ta i mot familie og venner på sodd og kaker etter borgertoget, men det er da verdt det uansett. 17. mai er en herlig dag for både små og store.