Hvor strevsomt er det å ha katt?

Vi bor sånn til at katten har tilgang til kjellerstue om vi er borte. Hun går fremdeles inn og ut så for en helg setter vi bare ut tilstrekkelig mat. På sommeren når vi er bortreist stikker noen innom og mater. Hun er ikke så interessert i annet selskap enn oss så hun kommer aldri for å få selskap når andre er innom. Når vi kommer hjem er hun på plass og møter oss i døra. Innekatt har jo ammet behov for pass når dere er borte. Pensjonat er dyrt.

Jeg kjenner noen som bor i leilighet i tredje etasje og som har utekatt. Det går visst helt greit, men de må jo gå ned og slippe katten ut og inn så klart. Innekatter har det sikkert bra altså, men jeg har kun hatt utekatt, og tror ikke jeg ville hatt katt om den måtte være inne.

Enig med alle de andre. Det var verst med å ha katt var å finne kattepass. Dengangen var det ingen kattepensjonater i Oslo - jeg vet ikke om det har bedret seg. Hvis du bor i borettslag og kommer godt overens med naboene, er det kanskje ikke like problematisk.

Vi bor i blokk, tredje etasje, og har utekatt. Hun har trent opp alle i oppgangen så de slipper henne inn om morgenen, så vi trenger bare åpne døra her oppe hos oss. Vi har hatt en prat med alle naboene våre om pus, og de syntes alle hun er fin og morsom å forholde seg til. Den ene naboen ga henne så mye tunfisk en periode at hun ble tykk.

Det er utrolig koselig med pus, men jeg må innrømme at når hun er gammel og dør skal vi ikke ha en til.

Ikke veldig strevsomt. Men noe jobb er det, selvsagt. Mest kos. Vi har to stykker. Husk at katter fort kan bli både femten og tjue år gamle. Svigerfars katt ble 23 år!

Jeg synes ikke det er noe strev å ha en katt. To katter var mer strev, mest fordi de ikke var så gode venner. Hvis jeg skulle hatt innekatt så hadde jeg funnet en som allerede var innekatt og som trengte et nytt hjem. Jeg fant en slik på finn.no en gang, og hun ble min pus. FOD lar ikke katter bli adoptert hvis de ikke får være ute og det tenker jeg er en grei regel. Evt få en katt som er voksen og som ikke vil så mye ut. Den ene katten jeg hadde var sånn at hun bare var ute i hagen på sommeren, i pent vær, men ellers ville hun bare være på verandaen der hun ikke kunne gå noe sted, i tillegg til at hun var inne såklart. Hun var egentlig selvvalgt innekatt de siste årene. Ellers må jeg si at jeg synes det er så hyggelig med katt, det er så mye selskap i dem og alle mine katter har vært interessert i meg og mennesker generelt. Anbefaler katt som husdyr på det varmeste

Vi skulle ha innekatt. Ble forvert for en oppdretter og avtalen var at hun skulle ha en kull. Men hun ble aldri gravid. Hun er sær, så likte sikkert ikke de utvalgte 😉 hun slo seg aldri til ro med bare å være inne, dette til tross for at hun aldri var ute. Det var er strev å holde henne innendørs den perioden hun ikke var kastrert.
Hun fant roen når hun etterhvert fikk gå ut. Nå er det små turer ut, hun trives best inne, men må ha valget formå være fornøyd.

Har 2 stk. Bror og søster. Easy peasy med katt. Naboer som mater når vi er på ferie. Katteluke er en fin ting. Eneste aberet er når hankatten drar inn levende «middag» inn katteluka. Stort sett står det fjærkre el mus på menyen.

Det er veldig koselig å ha katt. Tror nok jeg hadde valgt en katterase som helst skal være inne hvis jeg ikke kunne hatt utekatt.
Vi valgte to pusesøstre for 17 år siden, håpet var jo at de skulle ha glede av hverandre, noe de aldri hadde. De brydde seg ikke om hverandre i det hele tatt. Da den ene pusen vår forsvant for noen år siden, merket vi derfor heller ikke noe på den gjenværende. Men da vi skaffet oss en kattunge, likte hun det absolutt ikke.
Så det er ikke alltid to katter har glede av hverandre altså. Nå har gamlepus flyttet ut sammen med Storesøs og vi har bare nykatten i hus. Det holder i massevis for det er en katt med stor personlighet som elsker menneskene sine men som ikke kan fordra andre katter. Det er en Main Coon og det er en fantastisk katterase, men jeg tør ikke anbefale den som innekatt. De blir ganske digre og vår katt trenger ihvertfall virkelig å komme seg ut og bølle litt i skogen, hadde vært altfor voldsomt å holde ham inne.

Veldig mye kos og veldig lite jobb. Han får jo mat og vann og slippes inn og ut, og jeg er ute og leter etter ham hvis han ikke dukker opp når jeg forventer det. Men jeg føler ikke at det er jobb, bare omsorg.

Han koster oss en del penger i kattepensjonat i ferier. I helger er han gjerne hjemme alene og så får vi en av naboene til å slippe ham ut søndag morgen. Vår har kattedo inne, men han vil heller gå på do ute.

Jeg hadde nok ikke laget innekatt av en tilfeldig kattunge, så hvis det er eneste mulighet så hadde jeg enten prøvd å få omplassert en voksen innekatt eller lett etter en rase som trives inne.

Katten vår fikk få ut litt da han var rundt 6 måneder, men gikk seg bort og måtte derfor holde inne til han var et år og retningssansen var på plass. Det var et pes, han satt og hylte ved døra hele dagen og prøvde å rømme når noen gikk inn eller ut. Så nei, jeg tror ikke alle katter egner seg som innekatter.

Det er lett og greit å ha katt. Litt styr de første månedene for å unngå at katten stikker ut / venne den til å være ute alene (om det er en utekatt). Ellers lett. Vi har utekatt da, dvs luke. Men det er ikke lov hos dere?

Feriene bør man ha en tanke om.

Timar; stakk ikke katten deres ut/av da jeg kjøpte en prampack av mannen din? Tror det.

Mye kos og selskap og lite jobb. Jeg ville ikke hatt katt som bare skal være inne, det tenker jeg er et trasig dyreliv, uansett om de lever lengre. Inne får de ikke jakte, snuse og streife.

Som sagt, så finnes det katter som er best egnet, og avlet, for inneliv. Vår hadde antagelig ikke holdt et døgn ute på egen hånd. Noe han gir ganske klart uttrykk for de gangene han har havnet ut en liten stund ved feiltagelse. Han oppfører seg som han har overlevd flere uker i villmarken. Men jeg hadde nok ikke hatt enslig innekatt om det ikke var for at jeg faktisk er hjemme med han hele tiden. Tydeligvis er jeg tilstrekkelig stimulerende selskap. Vi har mange sammenfallende interesser, som sofasliting.

Å ha katt er, nesten, bare kos. Jeg sier nesten, for det er ikke alltid like sjarmerende når dyret finner ut han bare mååååå ha mat klokka fire på natta. (Ja, for man kan bare ikke spise om man kan skimte antydning til bunn i matskåla.)

Norsk huskattforening har noen greie tips om innekatt her.

Innekatter trenger tilgang til kattegress, ellers kan det fort gå ut over doruller og diverse kabler og ledninger.

Inagh skrev:

(Ja, for man kan bare ikke spise om man kan skimte antydning til bunn i matskåla.)

Haha, er din katt i slekt med min? Hun kan ha massevis av mat i skålen, men om det vises så mye som bittelitt bunn så maser hun etter mer.

Det er masse kos og glede. Vi hadde hatt katt om ikke yngste var allergisk.

Jeg hadde to innekatter da jeg studerte i USA. Det gikk veldig fint.

Min og er sånn. Og må ha selskap og når han spiser. Han får ikkje så mykje sympati og kos etter å ha hoppa på meg midt på natta. Tullepus. Men eg ville ikkje vert utan han. Og særlig mellomste har stor trøst i han til tider.

Ikke strevsomt å ha katt, men innekatt er ikke greit for katten.

Litt opp og ned vil jeg si. Den katten vi har hatt i 11 år har vært null stress. Den kattungen vi har nå derimot. Han vil ikke spise tørrfôr, vi har prøvd ca alt (tips mottas med takk), og i tillegg hadde han øremidd når han kom, så vi må vaske ørene hand hver dag i en mnd eller noe. Har hatt han i tre uker, og har hatt ca 600% mer stress med han enn vi har hatt med den andre over 11 år.

Men det er mest kos da. Lover.