Hvor strevsomt er det å ha katt?

Der er mye kos med katt og utrolig mye mindre jobb enn hund. Vi var akutte fosterforeldre for en liten kattunge for en liten stund siden. Vi kan jo ikke ha katt med to hunder i hus, så den er sendt videre til noen andre som kan ha henne. Lille tassen på tre måneder gikk på doen sin hver eneste gang hun skulle på do - og syntes vi folka var helt topp. Men hundene var litt skumle, - og hundene vår var VELDIG skeptiske (eller redde, rett og slett).
Når det gjelder ute- kontra innekatt, så er det veldig lurt å tenke litt på naboene når dere bor så tett med folk som dere gjør, Tjorven. Jeg er ikke så veldig glad for at nabokatten ikke har kattedo inne - fordi den er mye ute. Den liker nemlig å gjøre ra seg inne i hagen min, og det er ikke jeg så glad for. Jeg plukker opp avføringen til hundene mine, og er ikke så veldig interessert i å ha kattebæsj i hagen, heller. Naboens katt har skjønt hvor grensene mellom eiendommene går, og den liker godt å sjefe rundt i egen hage og jage skjærer og ligge i epletreet og se ned på mine hunder som løper rundt. Og så liker den å IKKE skite i eget reir - eller egen hage, så den bæsjer litt for mye inne i vår hage. Siden hundene mine synes kattebæsj er en delikatesse og jeg ikke vet hvor nabokatten har bæsjet før hundene mine finner det ut, så synes jeg ikke det er så veldig OK.

De innekattene jeg kjenner, virker som de har det veldig bra. De har klatremøbler og leker og luftemuoligheter og får masse oppmerksomhet.

Jeg skulle gjerne hat katt hvis ikke hunden mine hadde vært så pinglete.

Jeg sier som flertallet: Veldig mye kos og lite strev!

Jeg har hatt katt hele livet unntatt to år på internatskole og noen få veldig korte perioder «mellom katter» (Var litt uheldig med et par i studietida. En forsvant bare og en ble overkjørt).

Kan ikke tenke meg å ikke ha katt, og begynner å grue meg litt for når nåværende pus ikke er blant oss lenger. Hun er 13 år nå. Vi han sønnen hennes også, men han er bare ute fordi mor og sønn går svært dårlig sammen. Han/de har mulighet til å komme seg inn i løa når det er kaldt eller dårlig vær, de har det fint og varmt ved varmtvannstanken i fjøset 🙂

Vi er heldige som har flere kattematere i nærheten, så vi trenger ikke å bruke kattepensjonat Narvik er borte.

Inagh skrev:

(Ja, for man kan bare ikke spise om man kan skimte antydning til bunn i matskåla.)

Sånn er hun her også, kan ikke spise hvis bunnen vises!

Jeg tenker at så lenge dere ikke har større interesse for dyrehold, og er redd for hvor mye strev det er, så må dere tenke dere om... Et dyr er et dyr, og det fører med seg både jobb og ansvar. Har man dyr, så kan man ikke bare reise bort en uke, eller en helg for den del. Da MÅ man ha en plan for dyret den tiden man er vekk.

I tillegg kommer viten om utgifter. Ikke bare for mat og nødvendig utstyr, men også veterinær ved sykdom, sterilisering/kastering, noe som jeg mener er en absolutt nødvendighet med katt, etc.

Å ha en katt, eller en hund, eller en kanin, eller what ever, byr på mest kos og gode stunder, men det er strevsomt i forhold til ansvaret. OG, når man som foreldre vurderer å gi etter for ungenes mas, så MÅ man tenke at dette blir MITT ansvar etterhvert. For unger gir ofte blanke etterhvert. Og da kvitter man seg ikke med dyret. Da tar man voksenansvar og tenker at ok, jeg ga etter, så nå må jeg ta støyten. Pluss det økonomiske.

Vi hadde runden her da datteren var 9 år. Hun ønske seg kanin. Far var enig, og litt naiv. Jeg var lenge i tenkeboksen. Men vi gikk for det, etter at jeg hade funnet ut at JEG tar ansvar. Og gud bedre så gled jeg er for at jeg, og da vi, tok denne tenkerunden...

Jenta tok ansvar hun, for all del. Men lite viste vi om at dyret skulle bli nesten 12 år gammel, og at mye derfor falt på oss siden hun skulle på div skoler, etc, hvor da dyret ikke kunne være med. Med da påfølgende styr for å finne pass i ferier, og ikke minst utgifter i den sammenheng.

Og utgifter...En kanin til snaue 1000 lappen i innkjøp, da inkl bur og utstyr...Billig, ikke sant? Vel, gjentatte tannbehandlinger i narkose, som en tamkanin ofte trenger, kastering, sykdomstilfeller etc...og til sist et akutt besøk hos dyrlegevakt, sent på kveld en helgedag, pga dødssykt dyr... Kan vel si at kilosprisen på den kaninen sammenlagt er en velslipt diamant verdt...

Men for oss...alt verdt det. Både i tid, planlegging og flere titalls tusen kroner. Men det er ting man MÅ være klar over. En katt får man gratis, og det er sååå enkelt, for en katt klarer seg selv... Men det er ikke sånn. Langt i fra.

Og er man skeptisk, og ikke dyreglade mennesker, så finn på noe annet.

Ragdoll katter er vakre og de kan fint være inne.

Neket skrev:

Litt opp og ned vil jeg si. Den katten vi har hatt i 11 år har vært null stress. Den kattungen vi har nå derimot. Han vil ikke spise tørrfôr, vi har prøvd ca alt (tips mottas med takk), og i tillegg hadde han øremidd når han kom, så vi må vaske ørene hand hver dag i en mnd eller noe. Har hatt han i tre uker, og har hatt ca 600% mer stress med han enn vi har hatt med den andre over 11 år.

Å ha kattunge er ganske jævlig. Det er som å ha en baby med enorm bevegelsesradius. Det blir bedre når den blir eldre og når den blir kastrert. Vi angret oppriktig på den første katten vi fikk, fordi hun var så slitsom som kattunge. Men nå er hun verdens fineste og roligste.

apan skrev:

Timar; stakk ikke katten deres ut/av da jeg kjøpte en prampack av mannen din? Tror det.

Høres svært sannsynlig ut, hvis dette var i 2016. Det var virkelig en utfordring å holde ham inne. Og det måtte vi for å holde ham i live. Han løp rett ut i veien hvis han slapp ut første året. Nå går han ikke i nærheten av veien lenger, men nøyer seg med å henge oppe i smågata her og sjarmere alle som passerer.

Input skrev:

Å ha kattunge er ganske jævlig. Det er som å ha en baby med enorm bevegelsesradius. Det blir bedre når den blir eldre og når den blir kastrert. Vi angret oppriktig på den første katten vi fikk, fordi hun var så slitsom som kattunge. Men nå er hun verdens fineste og roligste.

Hvis det skulle skje, så kommer vi nok til å få en voksen katt fra dyrebeskyttelsen.

Tjorven skrev:

Hvis det skulle skje, så kommer vi nok til å få en voksen katt fra dyrebeskyttelsen.

Godtar de hjem der katten bare kan være inne?

Input skrev:

Å ha kattunge er ganske jævlig. Det er som å ha en baby med enorm bevegelsesradius. Det blir bedre når den blir eldre og når den blir kastrert. Vi angret oppriktig på den første katten vi fikk, fordi hun var så slitsom som kattunge. Men nå er hun verdens fineste og roligste.

Det må ikke være det. Anakin, kattungen jeg adopterte mens vi bodde i England, var bare helt herlig. Fantastisk med barna, de var tre når vi fikk ham, kosete, leken og nysgjerrig.

Pelen skrev:

Godtar de hjem der katten bare kan være inne?

Noen katter må være inni fordi de har FIV, og jeg har sett at de skriver om noen katter at de kan være innekatter.

Det var aldri noe pes å ha kattunge. Vår katt har alltid vært rolig. Jeg leste om klatring i gardiner og rasering av potteplanter, så jeg stilte forberedt og innstilt på mayhem. Men han har i grunn aldri laget trøbbel. Han har alltid hatt stort klatre/klorestativ, og han har aldri klort eller klatret på noe annet. Han er ingen daredevil, for å si det sånn. Han har dog tygget på noen skosåler.

Tjorven skrev:

Hvis det skulle skje, så kommer vi nok til å få en voksen katt fra dyrebeskyttelsen.

Dere får nok ikke adoptere fra Dyrebeskyttelsen om dere skal ha innekatt. Men det finner jo mange andre omplasseringskatter også. Og det må jo være en katt som har vært innekatt før også.

Katter er herlige dyr, og hadde en katt tidligere som bare kom på trappa vår og vi fant eieren etter 3 uker og de ville ikke ha den tilbake siden den bare stakk av og de ville ha den som innekatt, noe den ikke trivdes som. Men den ble borte i skogen etter noen år dessverre og vi vet ikke helt hva som skjedde, men den hadde et veldig lykkelig liv hos oss noen år.

Vurderer veldig sterkt katt igjen, og kattunger er søte, men heller nok mer mot å skaffe en som er 1-3 år sånn at den har litt babynykker vekk, og ikke må være så lenge inne før den kan gå ut en tur. Men nå renoverer vi hus, så vet ikke om vi kan ha katteluke når vi bygger tett hus med ventilasjon? Og er opptatt av hvor vi skaffer oss katten, for alt for mange som avler unger uten å kunne ta vare på dem og uten å tenke på konsekvensene. Så alle katter bør kastreres. Er alt for mange som ikke blir det uansett dessverre. Lite jobb med katt, og det er derfor jeg vil ha det. To i familien vil ha hund, men det er for mye jobb og binding for meg. En blir bundet av katt også, men kan enkelt være borte en helg ved at noen bare er innom en gang på lørdagen i helgen. Og en må ikke forte seg hjem fra jobb for å lufte katten sånn som med hund.

Pelen skrev:

Godtar de hjem der katten bare kan være inne?

Noen ganger står det spesifikt at katten bør/skal være innekatt.

Når jeg hadde katt så var de veldig greie som kattunger. Jeg hadde Hellig Birma. Jeg lengter veldig etter katt, men jeg var veldig allergisk mot mine (fikk astma) og i tillegg nekter mannen.

Jeg får lov til å få katt i hus så lenge jeg passer på den. Og ungene vil også gjerne ha katt. Vurderer faktisk 2 katter om vi først skal ha. Kjæresten vil ha hund, men har ikke tid til deg, og jeg er ikke villig til å ta jobben med en hund morgen og kveld annet enn om han er bortreist en helg eller noe sånt. Ikke det daglige ansvaret. Men selv om jeg skaffer katt, så kan det jo gå med hund senere om han har tid og lyst til det da uansett.

Er en på jobben til kjæresten som har kattungekull nå. De er ikke vaksinert eller noe, så må fikse alt selv etterpå, og han burde absolutt ikke avlet kattunger, men vurderer sterkt å kjøpe de to han har igjen (han har gått veldig ned på pris siden han ikke blir kvitt dem). 2 er reservert og 2 igjen, men om jeg skal ha dem så tenker jeg å sette som krav at han kastrerer katten sin med det jeg betaler for kattungene. Eller at jeg betaler litt mer mot at han kastrerer den.

Det er en bra deal, Elisabet.

Input skrev:

Å ha kattunge er ganske jævlig. Det er som å ha en baby med enorm bevegelsesradius. Det blir bedre når den blir eldre og når den blir kastrert. Vi angret oppriktig på den første katten vi fikk, fordi hun var så slitsom som kattunge. Men nå er hun verdens fineste og roligste.

Ser jeg var litt i overkant negativ, jeg syns egentlig kattunge er kos altså. De andre vi har hatt har bare vært morsomme kattunger, er bare denne siste som er litt pes. Men mest kos da.

Katter kan drepe alt som er av fugleunger, BTDT (ikke vår katt, en vi passet). Ikke mye kult med fuglelik overalt, den dro også inn en svær skjæreunge som i dødsangst dreit overalt. Vi satte bjelle på katten, foråsiresånn, for å gi de stakkars birdsa en sjanse. Det hjalp, faktisk.

Vet en som parkerte katteluka fordi katta dro inn mus, men siden katten var god og mett var de ikke døde. Lykke til med flere kjæledyr.

Tenker at de voksne må ha lyst på dyr. Det er de voksne som har ansvaret og utgiftene. Man må være forberedt på litt utgifter til veterinær og bør tegne forsikring. Kastrering og chip uansett kjønn. Veldig mange katter blir "borte", men mange blir også funnet, og har skjønt at chip-avlesere er det mange som har, så er katten chippet øker det sannsynligheten betydelig for at man får beskjed, enten katten har søkt tilhold hos noen med bedre servering eller har fått problemer. Så invester i det.

Chip er lurt, ja. Selvom katten skal være inne for selv innekatter stikker av.

Vi har tre katter og jeg syns ikke det er så veldig stress. Men det er en langvarig forpliktelse, vår eldste katt er nå 16 år gammel. Så du binder deg til å ha katt lenge etter at ungene er ute av redet.

Vi har gjort en del ting for å unngå for mye stress. Vi har katteluke med chiplås slik at de kan gå ut og inn som de vil, kastrert for å slippe kattunger, vi har forsikret de to yngste (Den eldste er såpass gammel at det ville kostet en formue å forsikre nå og vi tenker at hun uansett er såpass skral at dersom noe skulle skje er det kanskje like greit at hun slipper mer.) og vi bruker litt ekstra penger på høykvalitetsfõr og god kattesand.

Nå har jeg alltid vært glad i katter, men jeg ser også at ungene har stor glede av dem. De er artige å se på og de er gode å kose med. Og de er til stor trøst når man har en dårlig dag og de kommer og ligger på fanget ditt for å få kos. Jeg kan selv huske som tenåring at jeg var trist og jeg følte at kattene kunne føle at jeg trengte trøst. Det ser jeg på som en stor verdi, det å kunne føle seg mindre alene, selv når man går igjennom ting som kanskje ikke er så lett å dele med andre. Men det er jo også litt kjipe ting, som at de noen ganger fanger smådyr og tar med inn, de kan få negativ atferd som å markere inne dersom de er stresset, du må ha kattepass i ferier og de trenger jo sosialisering for å bli fine kjæledyr. Om man bor på en veldig traffikert plass må det også vurderes om det er verdt å ha utekatter i forhold til risiko for påkjørsel.