Hvem står opp om morgenen i helgene?

Denne helgen har det vært meg. Helt greit - Drammen har tatt nattevakten.

Det varierer veldig. Har han jobb er det naturligvis jeg, men har begge fri så kommer det an på. Med førstemann var dette et stort problem som førte til mye krangling; jeg er Rettferdighetens rytter og kjempet en laaaaaang kamp for å få ham opp, men innså etter hvert at jeg og poden tapte mer på en veldig dårlig start på dagen. Etter lillebrors ankomst endret dette seg som ved et trylleslag. Nå deler vi likt. Noen ganger står alle opp, noen ganger bare en av oss, noen ganger sover vi på skift. Aller best liker vi morgener hvor alle er oppe tidlig og får mye ut av dagen, men akk, den søvnen kan friste.. 🙂

Barna klarer seg selv. Det varierer litt hvem som våkner først. noen ganger er det barna og noen ganger oss voksne. Da de var liten, delte vi på å stå opp med dem, men mannen stod veldig ofte opp med dem og lot meg få sove.

Min mann er også borte to uker av gangen, så da er det naturligvis jeg som står opp. Når han er hjemme bytter vi stort sett på, men vi er ikke helt rigide. Den som er trøttest får sove litt lenger. "Lenger" betyr som regel mellom 9 og 9.30. :morgenfriskebarn:

Vi har annenhver dag i helga. Mannen legger seg stort sett igjen når jeg står opp på min morgen, men jeg orker ikke å gjøre noen kamp ut av det selv om hele formiddagen går med til å sove på skift. Så lenge vi ikke har noen spesifikke planer så gjør det jo egentlig ingenting. Jeg klarer sjelden å sove på dagen men er flinkere til å legge meg tidlig.

Vi pleide å ha en dag hver. Men mannen har begynt å stå opp lørdag og søndag, selv om han ikke er noe mindre trøtt enn meg. Mistenker at han syns at utsovet kone er hyggeligere å være sammen med og at det derfor er verdt det.

Vi hadde hver vår helgedag.

Nå er det bare ungene som står opp. Mannen står som regel først opp av oss voksne, men det er fordi han vil det selv.

Det var meg. Mannen sliter med søvnen og blir da et B-menneske. Kunne ikke sparke ham ut av senga når han endelig hadde sovet et par timer. Spesielt ikke når jeg selv sovner i det jeg legger hodet på puta og kunne sove 7 timer om jeg bare kom meg i seng i tide. Men så slapp jeg unna det meste av nattevåk da.

Vi har frem til i sommer stått opp hver vår dag. Nå står de to største opp på egen hånd, og så ser vi det an litt i forhold til minsten. Må han ammes så er det ikke noe annet alternativ enn at jeg står opp, og så varierer det jo litt om han sovner med en gang etterpå, eller om han skal underholdes en stund. Pappaen er god på underholdning.

Ungene.

Men da de var små, tok vi annenhver morgen. Det var nærmest en livsnødvendighet i de nærmere to årene Secunda syntes det var en fin ordning å stå opp halv fem–fem. Det vil altså si at vi byttet på på hverdagene også. Ellers hadde vi dævva.

Vi hadde hver vår dag, men nå står ungene stort sett opp selv. Det hender til og med at vi blir vekket til nytraktet kaffe og frokost.

Annenhver hvis jeg er trøtt, ellers blir det gjerne meg. Jeg er sånn skrudd sammen at jeg liker det.

Niobe skrev:

Mannen min. Både han og guttene er A-mennesker. De er oppe før 7.30 i helgene. Jeg sover som regel til 9-tiden. Det regnes som "lenge" her i hus.

Sånn har vi det også.

Da det var nattevåk og ungene likte i tillegg å stå opp mens klokka viste 05-ettellerannet så hadde vi en morgen hver, nå har familien det mye bedre med at far står opp og mor får sove litt til.

Ungene kunne forsåvidt klart seg helt selv, og gjør det om jeg er alene med dem, men faren trives best med å få starte dagen tidlig. Gale, gale mannen.

Vi bytter på. Men ungene sover lenger enn før, og de leker seg/ser film en time (eller to) før vi står opp nå, så helgemorgenene er rolige og fine for alle.

Vi tar annenhver dag de helgene jeg ikke jobber eller vi likevel må stå opp tidlig.
Har fått sove til 9.30 i dag

Nå er ungene blitt så store at to av dem sover til man sliter dem ut av senga med makt, og minstemann klarer seg i grunn selv. Han våkner også sjelden før rundt ni på fridager. Men før, da det var morgen i huset klokka fem, da delte vi på å stå opp - i teoriten i alle fall - i praksis har mannen stått opp tidlig mye mer enn meg. Til mitt forsvar har jeg vært mer våken om natten, tror jeg. (Mannen min er en underlig fyr, han kunne finne på å stå opp klokka sju på en lørdag allerede før vi fikk unger. *bø*)

Vi byttet på det da barna var mindre. Nå klarer de seg selv til vi finner det for godt å stå opp, men som regel er jeg våken før ungene i helgene. Hvis noen sover frampå, er det som regel mannen, han trenger tydeligvis mye mer søvn enn det jeg gjør.

Vanligvis ingen, eller begge om du vil. De sover vanligvis til ca 8 og så står de opp og leker litt mens vi slumrer litt videre. Hadde de våknet veldig tidlig (egentlig er alt før 9 tidlig, men tenker rundt 6, eller verre) hadde vi nok følt mer behov for å få en dag i uka hvor vi får sove lenge.

Gutta er så store at de sover stort sett lenger enn meg. I dag lå jeg til 0930 uten at det var lyd i huset her.

Vi byttet på tidligskiftet da han var mindre i helgene. Sånn at vi fikk sove lenge en dag hver. Nå står junior opp og ser barne-tv eller noe. En av oss er da oppe og smører en skive og hjelper han å sette på. Så kan vi begge sove fort et par timer til. I dag stod vi opp først litt over ti. Luksus. Nyter det så lenge det varer. Snart er det slutt på den slags når mini kommer ut. Da er det vel på igjen med skiftsoving.