Hvem står opp om morgenen i helgene?

Toffskij skrev:

Ungene.

Men da de var små, tok vi annenhver morgen. Det var nærmest en livsnødvendighet i de nærmere to årene Secunda syntes det var en fin ordning å stå opp halv fem–fem. Det vil altså si at vi byttet på på hverdagene også. Ellers hadde vi dævva.

Hadde en sånn periode jeg også, og når man i tillegg tar med nattamming, så var det litt slitsomt ja. Glad den perioden er over.

Serafin skrev:

Jeg.

Jeg har vært oppe rundt 05-06 og hatt 1-10 turer oppe hver natt de siste 5 årene. Tror jeg kan telle på en hånd de nettene jeg har fått sovet sammenhengende. Nå er kroppen min så vant til det at selv om lillesøster kanskje våkner bare 1-2 ganger, er jeg våken mange flere ganger...

Vi står opp annen hver dag. Veldig deilig! Våre yngste er 6 og 7 år og burde klare stå opp selv, men de er så i tottene på hverandre at det er greit med en voksen tilstede.
Jeg sover veldig lett, så om det blir for mye liv så våkner jeg og får ikke sove igjen.

Mannen, han er A-menneske. Eller oftere og oftere nå for tiden; ingen voksne.

Vi har fortsatt hver vår morgen med såkalt tidligvakt, men nå begynner barna å bli så store at de kan sitte oppe en times tid eller så før vi etterlyses. Godt!

....

Den perioden det var aktuelt hadde vi hver vår sovedag i helgen. Jeg trodde det var det som var vanlig?

...

I mine frihelger tar vi en dag hver, det samme i ferier. Når vi bare hadde de tre store sov vi alle sammen, men det tok jo brått slutt.
TV på soverommet har gjort at vi slipper å gå ned kl 6.30 for å se på Thomas toget i allefall. 🙂 Gleder meg litt til minstemann er mer selvgående på morgenen.

Jeg.

Før stod jeg opp med Mazungen, nå står jeg opp alene.

Vi bytter på, slik at vi får sove ut en dag hver. I dag sto sambo opp kl 06.20 og jeg sov til 08.30.

Nå står gutta Opp selv. Før tok vi annenhver dag.

Hvertfall ikke fjortisen. 😉

Ellers har vi byttet på det.

Jeg er gravid, mannen har stått opp med de hele graviditeteten. Og sikkert en stund etter fødsel også. Ellers prøver vi å dele på det.

Jeg.
Mannen jobber annenhver helg.
Heldigvis er det ingen som våkner veldig tidlig.

Stort sett annenhver dag i helgen, men denne helen har mannen tatt begge dagene. Nå våkner hun heldigvis i sjutiden i stedet for halv seks, da er det jo greiere. Han legger seg igjen ved behov, jeg får ikke til det, så det funker ofte greit at han tar første økt. Tidligere har vi byttet litt på i ukedagene også, nå må vi uansett opp rundt seks for at ting skal gå rundt, så da er vi ofte oppe før henne.

Ungene sover gjerne ganske lenge, men så står gjerne mannen opp først med dem. Som regel i 9.30-10.00-tiden. Han får vondt i ryggen om han ligger for lenge. Jeg ligger til de ber meg stå opp.

Vi bytter på. Som regel må vi sove når den andre står opp. Det er kjipt og tar mye av dagen, men sånn er det bare nå. Med full jobb og vel så det, opp tidlig på hverdagene og mange ganger pr natt, så må vi bare hente oss inn i helgene. Satser på at det bedrer seg om et års tid.

Det er forsåvidt ok å stå opp tidlig, så lenge man har sovet om natta.

Serafin: det høres utrolig slitsomt ut. Har du ingen mulighet for avlastning? Ev at du får hvilt deg andre tider på døgnet?

Som regel mannen ettersom han som regel legger seg før meg og er skikkelig A-menneske.