Å velge sine venner

Det har vært en del prat om hvorvidt man velger venner (eller tar avstand fra sin familie) etter f.eks. partiboken.

Hvordan ser deres venneflokk ut?

Jeg har nok flere Venstrevelgere som venner enn statistikken skulle tilsi, jeg kjenner ingen godt som er erklærte FrP-velgere, jeg har mange sosialistvenner.

Men det er nok andre ting som kjennetegner dem bedre, og som ofte korrelerer med partitilhørighet.

F.eks. har nok de fleste av venneflokken min høyere utdannelse. De har etter hvert ofte mellomlederstillinger - ikke alle, selvsagt, men kanskje 60-70 %. Veldig mange av dem er mer enn gjennomsnittlig opptatt av film, teater, musikk og litteratur, og mye av den sosiale omgangen skjer gjennom slike aktiviteter (teaterforestillinger, konserter, litteraturgrupper). De er urbane; vi er nok blant dem som bor lengst fra den harde bykjernen i gruppen. De fleste reiser ganske mye i jobben og privat, og aldri på chartertur til syden.

Overraskende mange av dem er tidligere kristen, utfra at ingen av oss gikk i samme miljø. Og vi kommer fra hele landet, men de fleste bor nå altså i hovedstaden. Det er faktisk ikke så mange av dem som har barn enda, selv om vi er omtrent på samme alder (antar at det korrelerer med utdannelse og karriere).

Vennene min ligner dermed ganske mye på meg selv, i det ytre. Vi har veldig mye ulike meninger, men jeg ser at vi likevel er en nokså homogen gruppe. Og jammen er det mange klassiske Venstrevelgertegn også 😛 (jeg har selvsagt venner som faller helt utenfor disse kategoriene, men i det store og hele er det ikke så langt fra sannheten).

Spørsmålet er: har jeg valgt dem fordi de ligner på meg, har vi endret oss i samme retning eller er det bare slik at man naturlig havner i felleskap med personer som har lignende interesser?

Kjør debatt!

Scarlett skrev:

Spørsmålet er: har jeg valgt dem fordi de ligner på meg, har vi endret oss i samme retning eller er det bare slik at man naturlig havner i felleskap med personer som har lignende interesser?

Kjør debatt!

Kort innpå:

Jeg tror man ender opp med å velge, ubevisst kanskje, dem man har mest til felles med. Skal man på en konsert ringer man jo dem som liker samme musikken for å ta et helt banalt eksempel.

I barndom og oppvekst endte man jo opp med dem som gikk i samme klasse og som bodde nærmest uten egentlig så mye tanke for hva man hadde felles og hva man hadde å gi hverandre. Det var greit nok da, men de menneskene ser jeg lite eller ingenting til nå, vi har jo intet til felles.

Min erfaring er både når det gjelder partner og venner, at like barn leker best. Motsetningene kan være spennene og morsomme å treffe på av og til, men ikke noe å være sammen med hver dag. Det er jo sånn at hvis en fugl og en fisk forelsker seg har de trøbbel med å finne et sted å bo.

Scarlett skrev:

Spørsmålet er: har jeg valgt dem fordi de ligner på meg, har vi endret oss i samme retning eller er det bare slik at man naturlig havner i felleskap med personer som har lignende interesser?

Kjør debatt!

Jeg har stor tro på at man naturlig havner i fellesskap med de som har lignende interesser.
Man vil jo tiltrekke seg mennesker man har noe felles med vel?

Min omgangskrets består som tidligere nevnt, for det meste av AP/SV og tildels RV-folk.
Vi har forskjellig grad av utdannelse og jobber med forskjellige ting, så det er ikke det som holder oss sammen. Derimot har de fleste et stort engasjement i forhold til det pampeveldet flere er involvert i, og det er nok det som er grunnen, slik jeg ser det, til at akkurat vi henger sammen.

Lille Ru skrev:

Derimot har de fleste et stort engasjement i forhold til det pampeveldet flere er involvert i, og det er nok det som er grunnen, slik jeg ser det, til at akkurat vi henger sammen.

Dette gjelder ikke meg

Felles interesser er veldig viktig i valg av venner.
Jeg merker selv at det er vanskelig å finne seg gode venner i en krets der min familiesituasjon er svært anneledes enn de jeg omgås med (studenter som er stortsett single eller i barnløse kjæresteforhold). Aldersforskjellen merker jeg ikke noe til.

Ellers så er ikke vennekretsen min så veldig stor, men de fleste har en fot innenfor forsvarskulturen, på en eller annen måte. Om de ikke har noen i familien som jobber i forsvaret så har de hatt det, eller har stor kjenskap til forsvaret. dette gjelder for venner jeg har fått utenom arbeid eller studier også. Og de er egentlig litt rart, men like barn leker best 😉

Politisk sett så ligger vi muligens i samme fløy, dette har jeg egentlig ikke tenkt så mye på 😮

Jeg tror nok at mange mer eller mindre bevisst velger venner som er like dem selv. Det vil si at de er i samme fase i livet med små barn samtidig, senere blir de 50 samtidig osv.

Det passer veldig dårlig med min brokete samling venner. Jeg kan med sikkerhet si at det ikke finnes noen Frp-velgere blant dem jeg tilbringer mye tid sammen med. Men jeg har endel venninner som jeg kun har sporadisk kontakt med fordi jeg syns jeg har veldig lite til felles med dem. Et par av dem kan jeg tenke meg har stemt Frp. Jeg syns ikke det er noen plikt å bruke tid på gamle venner man ikke har noe til felles med lenger. I en ellers hektisk hverdag tilbringer jeg helst tid med dem jeg liker å være sammen med, og det innebærer at noen prioriteres bort uten at jeg ser det som noe stort tap. :kynisk: Jeg syns det er berikende å ha venner med barn, venner uten barn, jentevenner, guttevenner, unge venner, eldre venner osv.

Herregud! Nå stopper jeg å skrive. Aner ikke hva poenget mitt er her.

Mine venner er en brokete men lik gjeng.

Overraskende mange er frafalne katolikker som har en forelder som ikke er norsk, men fra andre europeiske land.

Bortsett fra Kjære og min bestevenninnes kommer ingen fra kristne hjem eller er kristne selv. Det er få speidere, men mange som har sunget og spilt mer eller mindre aktivt i kor, korps, band, orkester el.

Mine venner befinner seg, med to-tre unntak, på venstresiden, dvs RV, SV, Ap og Venstre. Ingen KrF, ingen FrP, et par-tre H.

Vennene mine har stort sett alle høyere universitetsutdanning, 6-7 år, noen få har høyskoleutdanning. Flere og flere er snart ferdige eller holder på med doktorgradsutdanning.

Mine venner er urbane, nesten uten unntak, i hvertfall hvis man kan kalle Vadsø eller "nær Hamar" en by De fleste eier sin første eller andre leilighet, få har hus eller rekkehus. Vi var så sent ferdigstudert, de fleste av oss, at ting tar litt tid. Noen av vennene mine eier ikke egen leilighet enda.

Nesten alle vennene mine trener. Noen litt, noen mye. Ellers er vennene mine sosiale, glad i å invitere, bli invitert, gå ut eller finne på ting. De er få sydenturer, mer storbyferier, hytteferier og backpacking.

Ole Brumm skrev:

Dette gjelder ikke meg

Vi skal nok få konvertert deg ja!

Kasia skrev:

Jeg tror nok at mange mer eller mindre bevisst velger venner som er like dem selv. Det vil si at de er i samme fase i livet med små barn samtidig, senere blir de 50 samtidig osv.

Signerer. Når det gjelder mine venner fra ungdomstida er nok flere under kategorien i innlegg #1. Jevnt over kan jeg si at jeg velger venner som er lette å prate med, som liker å ta seg en fest, våger å drite seg ut (og fortelle om det etterpå!), rause, ansvarsbevisste og "lettliva". De må dessuten ha tro på seg sjøl. Makter ikke folk som må sitte å backes opp hele tida. Dessuten må de selvsagt synes at jeg er innmari festlig

Folk som er überglad i trening, klær, design, seg selv eller jobben sin er ikke min type.

Glemte å nevne høyrøsta skrytete mennesker som avbryter når andre prater.
De tilhører selvsagt kategorien ikke min type.

Jeg har forøvrig veldig få venner som tror på hjelpere eller overnaturlige fenomener. Påfallende få, kanskje.

I min ytre familiekrets, derimot …

Scarlett skrev:

Jeg har forøvrig veldig få venner som tror på hjelpere eller overnaturlige fenomener. Påfallende få, kanskje.

I min ytre familiekrets, derimot …

Hva er det med den type folk egentlig? Jeg var på en sånn alternativ-messe for en stund siden, og det slo meg at deltagerene var en påfallende homogen gruppe... :siri føler seg annerledes:

Sorry - spora av...

Mine venner en en blanding av gamle venner (gymnastiden), studievenner (sykepleiere) og nye venner som er mer lokalisert her jeg bor. Jeg har en enorm vennekrets, og rekker ikke over alle. Uten at jeg vil det, blir de kategorisert i A, B og C klasse, der A klassen blir prioritert med tanke på hvem jeg tilbringer mest tid sammen med.

De aller fleste av vennene mine har minimum høyskoleutdannelse. De fleste er politisk rød, jeg har ingen venner som åpent vedkjenner seg at de stemmer FrP.

Videre er vennene mine interessert i hus/hjem/hage, turer og da gjerne charterturer til syden/storbyferie. Ingen av dem er særlig urban og de aller fleste bor i egen enebolig. De fleste har grei økonomi, 1-2 biler, full jobb og ingen av dem studerer lenger. Noen holder på med videreutdannelse og ingen av vennene mine er gravid eller har baby.

Ingen av vennene mine er spesielt religiøs, jeg er nok dem mest religiøse i venneflokken (og jeg er selektiv kristen).

Siri skrev:

Glemte å nevne høyrøsta skrytete mennesker som avbryter når andre prater.De tilhører selvsagt kategorien ikke min type.

De fleste av vennene mine er bergensere og med andre ord ganske så høyrøsta og avbrytende. Noen av dem er litt skrytete, men jeg liker dem likevel. Så Siri: Jeg er nok IKKE din type.

Mange av vennene mine er par som jeg og mannen omgås sammen; Nabopar som vi har kjent siden huset var nytt (alle flyttet hit samtidig), eller barndomskamerater av mannen, og deres koner/damer. Noen av disse damene er blitt gode venninner av meg.
Har dessuten noen venninner som jeg har truffet når jeg har vært hjemme i fødselspermisjoner, og noen venninner jeg har truffet gjennom jobben eller tidligere jobb.
Har dessuten en barndomsvenninne som jeg har kjent siden jeg var 5 år.

Ellers så signerer jeg Liven på dette:

Liven skrev:

Videre er vennene mine interessert i hus/hjem/hage, turer og da gjerne charterturer til syden/storbyferie. Ingen av dem er særlig urban og de aller fleste bor i egen enebolig. De fleste har grei økonomi, 1-2 biler, full jobb og ingen av dem studerer lenger. Noen holder på med videreutdannelse og ingen av vennene mine er gravid eller har baby.

De fleste av vennene mine er bergensere og med andre ord ganske så høyrøsta og avbrytende. Noen av dem er litt skrytete, men jeg liker dem likevel.

Føler absolutt av vi har mye til felles med vennene våre, og at det er dette som gjør at vi går så bra sammen, men hvilke politiske partier vennene våre stemmer aner jeg virkelig ikke. 😮

Jeg har en brokete forsamling venner. Både med og uten høyere utdannelse, både politisk røde, grønne eller lyseblå.

Vennekretsen, det som var den indre kjerne, har krympet litt de senere årene. Men fremdeles har jeg og vi for liten tid til å være med de vi helst vil være med.

Vi har, siden vi begge er lærere, en del lærervenner. Og ganske mange sykepleiervenner. Mannen min kjenner en god del musikere, og jeg kjenner mange gamle rytterfolk. Faktisk så treffer jeg mange av gamle stallgjengen fast hver måned, og det er jeg fryktelig glad for, for uten dette faste opplegget hadde vi nok sklidd fra hverandre. I denne klubben er det renholdere, forskere, studenter, ingeniører, kontorassistenter og div yrker representert. Kjekt med mangfold.

Men det er klart at det er deilig å omgås folk som deler de samme grunnverdiene som en selv. Derfor er det ingen med rasistiske tendenser jeg regner som venn, og svært få som syns bøker er gjenstander som skal pynte opp i reolen.

Min vennekrets bærer også preg av det miljø jeg har vært siden videregående og årene deretter. Mye reiselivsfolk (eller eks-reiselivsfolk etter at de har etablert seg), mange som har bodd, og bor i utlandet. De fleste har minimum videregående skole, mange med høyskoler men ikke så mange universitetsutdannede, men jeg er ikke opptatt av folks utdannelse i det hele tatt, ettersom jeg synes noen av de mest spennende vennene mine er de som har jobbet seg opp fra 0 til meget gode, og godt betalte jobber. Mange er selvstendig næringsdrivende eller jobber i det private næringsliv, bortsett fra noen få politifolk og sykepleiere.

De fleste av vennenne mine har gode jobber, god økonomi, bor for seg selv (de fleste i rekkehus eller enebolig) i utkanten men i nærheten av byer, har en eller flere biler og reiser mye. Reisingen er ikke selektiv ettersom de aller fleste har reist og reiser såpass mye at dersom man reiser på storby er det shopping, restauranter og kultur som er formålet, og dersom man reiser til "Syden" (som forøvrig svært få av mine venner kaller ferier til varme land) er det for å slappe av sole seg, kose seg og gjøre minst mulig. De fleste velger begge deler avhengig av formål og årstid. Ingen er backpackere eller interrailere lenger, bare gode hoteller som ligger sentralt og sikkert til.
De aller fleste har hytter eller tilgang på hytter, og de fleste er derfor glad i uteliv, sport, sjø og båtliv eller fjellturer. Nesten alle av mine gode venner står mye på ski.

Alle er glad i å lage og spise god, vellaget og sunn mat!! Men ingen er matjåler (dvs. de som aldri kan ta til takke med pølse i lompe eller annet "junk" der tid og sted tilsier at det er enkelt og heeeeelt greit)

I min omgangskrets tror jeg at de fleste stemmer AP, Høyre og Fremskrittspartiet, men for meg er det klinkende likegyldig hva folk stemmer, hvor de kommer fra, hvilken religion de har osv.

Jeg har ikke mye til felles for mennesker som bare vil snakke om seg selv og hvor flinke de er, og som driter seg ut på at de forsøker å være finere og flinkere enn de egentlig er, eller som lever over ende på lånte penger og kredittkort, og som klager på servicen alltid og overalt og generellt klager mye på alt og alle, og som alltid skylder på andre for sin egen ulykke, og ikke evner å se egne feil og mangler.

Folk som kun ser sin egen lille verden (og hvor alt helst skal gjøres på samme måte, overalt) finnes det svært få av i min vennekrets. De som blir nervøse av å jobbe på lørdag en gang innimellom eller som klager sin nød dersom de jobber mer enn 37,5 timer pr. uke er det få, om ingen, i min vennekrets. De som blir stresset av å ikke ha vasket huset en uke er det heller ikke mange av, og heller ikke dem som må planlegge i detalj i månedsvis i forveien av en hyttetur på fjellet heller.

Mine venner er også en brokete forsamling.

Jeg har venner som fyller ulike funksjoner.

Noen kan jeg diskutere fag med, noen politikk, noen har barn i samme aldresgruppe, og noen kjenner jeg fra studietiden i England, noen er naboer og noen igjen er fra samme by som meg. Alle er like meg på ulike måter.

Mine venner er ikke en homogen gruppe med spesielle fellestrekk (bortsett fra at de liker meg da!), og det er heller ikke slik at de er en gjeng som samles med jevne mellomrom. Noen av de har selvfølgelig møtt hverandre men ikke alle går like godt sammen.

Slik har det vært hele livet faktisk, jeg husker at det var litt plagsomt i ungdommen fordi jeg aldri var selvskreven gjest på de ulike gjengenes fester.

Mye er skummelt tilfeldig, de fleste jeg har kontakt med på Blindern for eksempel, er personer som tilfeldigvis satt ved siden av meg på første seminar/forelesning.

Vennene mine har et par ting felles, de fleste av dem har ganske stor interesse for litteratur, film, musikk og teater, alle unntatt to bor meget sentralt i Oslo (hvis vi ser bort fra de som bor her i Houston, men de har også alle bodd sentralt i Oslo) og de fleste tilhører samme politiske fløy. Har ikke full oversikt over hva alle stemmer, men jeg vet at ingen av dem stemmer Frp eller KrF. Få Høyre-velgere også. Noen av dem har litt høyere utdannelse, noen ingen, noen er i ferd med å fullføre høyere utdannelse og noen er ferdig for lengst. Noen jobber i bokhandel eller forlag, noen i helsevesenet og noen med forsikring. For ikke lenge siden hadde jeg for det meste single, barnløse venner, men det har jevnet seg mer ut de siste par årene, særlig etter at vi flyttet over hit. De single og barnløse er fortsatt mine beste venner, men det har kommet til en del nye som har småbarn, og et par av de barnløse har fått barn. Alle vennene mine er glad i å gå ut og drikke øl/vin og slarve og tøyse og tulle, og noen av dem liker å danse. De aller fleste er ganske bedagelig anlagt, og trener etter skippertaksmetoden.

Konklusjonen for min del blir at alle vennene mine har noe til felles med meg, noe som er sentralt i livet mitt, det være seg film, øl eller barn, og gjerne fler av disse tingene. Hva folk stemmer har jeg egentlig aldri tenkt så mye over når jeg har fått nye venner, for det er jo ikke sånn at man setter seg ned og vurderer om man skal bli venner, det blir bare sånn hvis man trives i hverandres selskap. Og jeg skal ærlig innrømme at folk jeg treffer som sitter som farmoren min og messer om "dissa innvandrera som bare kommer for å utnytte sysstemet" og "skjønner ikke at vi som bor i verdens rikeste land må betale skatt i det hele tatt, og spriten har jo blitt så jævla dyr og bennsinen og nei, jeg flytter til Spania, jeg, ass" - de mister jeg rett og slett litt respekten for, og jeg mistenker at vi ikke har så mye å snakke om, ikke så mange felles interesser.

Jeg har ikke så veldig mange venner, men de tre bestevenninene mine er henholdsvis hjelpepleier, helt i slutten av jusstudiet, og en er halvveis i profesjonstudiet i pskologi.

Jeg vet at førstenevnte er Ap, advokatspiren er H (men stemte taktisk V sist valg), og sistnevnte tror jeg er SV.

Pappaen til lillemor er lett påvirkelig og stemte det samme som meg, Venstre. Hans venneflokk derimot er en blanding av Venstre og Frp.
Mang en kveld har Frp-politikk vært tema, og jeg har uten hell forsøkt å omvende de.

Bare de får barn, bare de snart får barn... :ber:

Aner ikke hva de stemmer, men tror de ligger til venstre de fleste. Håper ingen stemmer FrP med høyere overbevisning, da må jeg revurdere min omgang med dem.

Jeg har venner fra forskjellige epoker i livet, og mange av de vet jeg ikke hva stemmer. Har minst èn barndomsvenninne som stemmer FrP og jeg skyver henne selvsagt ikke fra meg selv om jeg aldri selv ville stemt det selv. Ellers tror jeg de fleste vennene mine/ våre i hovedsak stemmer Høyre, Ap, SV og Venstre. Tror ikke det er noen som stemmer KrF, SP eller RV, men man vet jo aldri.

Det er vanskelig å si om de har så mange fellesnevnere utover at jeg liker de godt og derfor holder kontakt med dem. Noen er urbane, andre ikke, de fleste kanskje noe midt i mellom. Mange er glade i å reise, flere og flere har barn. De fleste har høyere utdannelse, men det er også noen som er selvlærte og har kommet langt allikevel.