Foreldre lærer barna å mobbe

http://www.nrk.no/ostfold/voksne-fikk-mobbebrev-i-skolesekken-1.12814189

En FAU-leder har sendt brev til foreldre om å være oppmerksom på egne holdninger/handlinger, og hvordan dette kan påvirke barna til å bli mobbere.

Hva synes du om brevet?

Jeg synes det var litt teit og bedrevitersk, men hovedessensen er jo sikkert riktig.
Og for ordens skyld, det meste av det som står her gjør jeg som regel ikke. Jeg får piggene ut med en gang noen skal fortelle meg at jeg lærer barna mine å mobbe fordi jeg blir irritert over at noen ikke blinker sånn at jeg får kjørt ut på veien. Og jeg er usikker på om de som trenger slike realitetssjekker a) leser slike brev og b) tar dem til seg og c) endrer atferd.

Jeg forebeholder meg retten til å bli sint på idioter som gambler med andres liv i trafikken, og jeg kommer også til å mislike frekke folk i butikker, ufin oppførsel, overkjøring, krangling og lite kontrollert alkoholbruk i familieselskaper også i framtiden. Jeg tror ikke det er det som eventuelt gjør at ungene mine, gud forby, mobber noen.

Det med å kommentere andres livsstil, utseende, valg og tro er jeg derimot enig i. (Dog, noe av det første jeg ramset opp går kanskje under livsstil?)

Det er en veldig grei påminnelse. Jeg ser at Pelle kaller det "bedrevitersk" og jeg skjønner forsåvidt det, men hvis man tar utgangspunkt i at en ikke kan undervurdere folk nok (og det bør man ofte) så er brevet helt på sin plass å sende ut.

Jeg synes det er helt greit å minne foreldre på at vi er rollemodeller, og det er vanskelig å finne eksempler som ikke vil irritere/støte noen.

Var på et foredrag av Kjartan, som har startet dette zero-programmet, og han hadde det samme budskapet: unn andre å lykkes og å være glade. Ikke si nedsettende ting om naboen når h*n kommer hjem med ny bil/har fått ny jobb/kjøper større hus. Vær glad på andres vegne.

Synes kanskje brevet var litt teit, men er ikke i tvil om at mange bør tenke over hvordan de snakker hjemme. Men om budskapet når fram til de det gjelder er jeg mer usikker på.

Jeg har selv reagert, og sagt fra, når folk har snakket nedsettende om og latterliggjort folk de har sett rundt seg, pga utseende, kroppsform, klær o.l. Særlig med unger tilstede. Jeg svarer at jeg synes det er kult at noen tør å kle seg annerledes, ikke er redde for å dumme seg ut, ikke er redde for å vise seg i badetøy selv om de er overvektige etc.

Tror en del familiemedlemmer synes jeg er vel hysterisk og PK. Men det er jeg villig til å leve med.

Jeg og mannen kan også godt himle og snakke om folk vi kjenner som vi synes er urteite, og har meninger som vi er totalt uenige i. Men det er bare oss to imellom, når vi er alene, og aldri, aldri når ungene hører på.

Jeg synes det er flott at de har sendt det ut! En veldig grei påminnelse, og en grei sjekkliste. Så kan de som har noe å forbedre ta det til seg. Jeg tror de aller fleste har et forbedringspotensiale. Jeg kan for eksempel forbedre min oppførsel i trafikken.

Jeg tenker at det er en viktig påminnelse om at dine holdninger smitter over på barna. Hvis mamm reagerer på innholdet i budskapet, så burde man kanskje ta en liten runde med seg selv og finne ut hvorfor man reagerer. Syns du det er greit å bli skjelt ut av en medtrafikant, fordi du gjør noe galt? I så fall kan du godt la være å gjøre det mot andre trafikanter, selv om de ikke hører det. Syns du det er greit at noen baksnakker deg? Nei? Så ikke gjør det selv, og i alle fall ikke foran barna.

Jeg er som sagt enig i deler av innholdet, men ikke nødvendigvis alt.

Jeg gremmes over de som overser "innkjøring forbudt", og vrenger inn på skoleplassen 08.29. Ofte.

Eller de som er på familiehytta i påsken og bommer på stolen sin på terassen etter frokost, for da er de allerede fulle.

Eller naboen som ikke gidder å plukke opp etter hunden sin.

Det betyr ikke at jeg lærer ungene mine at de som ikke gjør som oss gjør ting feil, men noen ting er dumt og/eller farlig, og det skjuler jeg ikke for ungene.

Bokormen skrev:

Jeg er som sagt enig i deler av innholdet, men ikke nødvendigvis alt.

Jeg gremmes over de som overser "innkjøring forbudt", og vrenger inn på skoleplassen 08.29. Ofte.

Eller de som er på familiehytta i påsken og bommer på stolen sin på terassen etter frokost, for da er de allerede fulle.

Eller naboen som ikke gidder å plukke opp etter hunden sin.

Det betyr ikke at jeg lærer ungene mine at de som ikke gjør som oss gjør ting feil, men noen ting er dumt og/eller farlig, og det skjuler jeg ikke for ungene.

Men det er forskjell på å formidle at enkelte ting er det dumt eller farlig å gjøre, og på å formidle at navngitte personer er dumme, fordi de gjør sånn og sånn.

Lille*My skrev:

Men det er forskjell på å formidle at enkelte ting er det dumt eller farlig å gjøre, og på å formidle at navngitte personer er dumme, fordi de gjør sånn og sånn.

Stor forskjell. Men jeg synes ikke dette brevet var vinklet slik?

Det er forskjell på kritisere andre for å bryte regler/lover, kontra smålighet, misunnelse. Brevet sa vel heller noe om smålighet, misunnelse.

Jeg tror nok jeg har omtalt både folk som ikke plukker opp etter hundene sine som idioter (det er de jo :nemlig) og også kommet med mer eller mindre unfine kommentarer om folk som oppfører seg idiotisk i trafikken. Jeg kommenterer aldri andres utseende, livsstil eller livssyn/religion til barna, men jeg kan nok himle for meg selv eller til mannen over spesielt det siste. )

For min del blir slike brev like platt som visdomsord på Facebook. Man skal lese dette og plutselig se lyset. Sikkert fint for de som liker slikt.

Miley skrev:

For min del blir slike brev like platt som visdomsord på Facebook. Man skal lese dette og plutselig se lyset. Sikkert fint for de som liker slikt.

Åh, du sa det!!

Foreldre skal jo også oppdra barna sine. Dette innebærer å ta kloke valg. Av og til vil andres valg da komme opp som tema. Hvorfor kan de reise til syden og ikke vi. Vi prioriterer ikke det. Da omtaler vi jo andres pengebruk, jeg vil ikke kalle det å mobbe andre.

Miley skrev:

For min del blir slike brev like platt som visdomsord på Facebook. Man skal lese dette og plutselig se lyset. Sikkert fint for de som liker slikt.

Det er jeg ikke enig med deg i. Unger er mye mer svart/hvite i sin tankegang enn oss voksne og tar ofte uttalelser veldig bokstavelig og kanskje alvorligere enn de var ment. Det å få en påminnelse om at utblåsninger over teite sjefer eller naboer som ikke holder trær nede eller det vi tenker på som uvettig pengebruk eller hva det nå måtte være, best tas til partneren under fire øyne og ikke foran ungene er en grei sak synes jeg. Det er jo bare det, det handler om.

Jeg anser meg ikke for å være noe høymoralsk menneske, men altså. Det brevet. Det kan da ikke være normalt å diskutere/kommentere folk på den måten?!

Jeg har vokst opp i et hjem hvor andres levemåte, utseende, etc etc aldri ble kommentert. Foreldrene mine brydde seg aldri om andre, de sa heller aldri "hva vil andre tenke" til oss.

Så jeg bryr meg heller ikke om hva andre gjør, og tenker nesten aldri over hva andre tenker om meg, fordi i min verden er det så fjernt at man driver og vurderer andre hele tiden.

Jeg kan godt være nokså skarp i meningene mine til ungene over hva som blir sagt i nyheter, hva offentlige personer har for meninger, hvilke politiske beslutninger som har blitt tatt etc. Men jeg tror jeg aldri har kommentert utseendet til noen mens ungene har hørt på.

Er det virkelig vanlig å kommentere utseendet til andre folk altså? Jeg blir overrasket om de fleste her sier at de gjør det.

Jeg er enig i det Annemede, men det er vel heller ikke det brevet er ute etter? Jeg oppfatter at brevet er i mot drittslenging om andre pga deres valg/muligheter, ikke saklig diskusjon hjemme om hvorfor andre kan dra på ferie selvom en selv ikke gjør det.
Eks: "I dag så jeg at Pettersens har fåttt seg ny firmabil igjen, siste volvomodellen såklart. Han klarer seg jo ikke uten 4-hjulstrekk, skal jo på hytten nå og da. Ja, det er noen som har det." (Med tilhørende kroppsspråk) Kontra"Mamma, Ole skal på vinterferie til Thailand, være borte i to uker, skikkelig badeferie. Hvorfor kan ikke vi også dra på badeferie?" "Familien til Ole må bruke mye penger på å dra bort, men vi kan ikke bruke penger penger på det fordi *grunn*. "

Jeg synes brevet er greit nok, men jeg tror dessverre ikke det treffer målgruppen godt nok, til det er det litt for belærende og ikke spesifikt nok. Dermed tror jeg de fleste lese det og ikke helt forstå at det handler om dem.

Jeg tror også at det er helt andre holdninger som er med og påvirker om barn mobber eller ikke, som for eksempel moren som mener at det er helt greit at datteren danner en dansegruppe hvor jentene i klassen må være med på audition for å være med, så lenge man sier til dem som ikke blir valgt at de er flinke altså... True story.