Har abort blitt prevensjon?

Jeg var ung mor etter alle definisjoner, men fikk ingen kommentarer. I småbyen var det nesten vanlig. Merker likevel nå, i samme småby, at nå som jeg får nr fire så er førstegangsmødrene blitt eldre. Jeg er jo fortsatt ung mor!

Polyanna skrev:

Jeg tror fasiten er 29,2 år, Nokon.

Ikke i min krets. Jeg var 30, og den første av mine venner som fikk barn. Resten var 32-33. I klassen til Hiawata er vi blant de yngste foreldrene.

Noen av Høvdingens venner var tidligere ute, men de kommer fra en liten by utenfor Oslo, og har mer "tradisjonelle" forhold, hvor jentene er noen pr yngre enn gutta blant annet.

Jeg tenker at det nok er mulig at norsk ungdom nok ikke ser i like stor grad konsekvensene av slurving med prevensjon som det ungdommer i land uten fri abort og gode velferdsordninger rundt seg. Det er jo få i Norge som får barn som er uønsket og følelsene rundt en abort er jo gjerne noe man ikke prater med så mange om. Det som hadde vært mer interessant å se er jo hvordan statistikken ser ut for jenter som allerede har vært igjennom en abort.

Uansett er jo det eneste alternativet i mine øyne mer opplysning og bedre tilgang på prevensjon. Man kan jo ikke begynne å nekte noen abort fordi de er for uansvarlige i forhold til prevensjon.

Det er jo litt merkelig å sammenlikne med 1960. Da var jo abort bare noe man fikk etter å ha blitt godkjent av en nemd og da måtte man jo ha blitt voldtatt av nær slektning eller noe annet forferdelig for å få det godkjent. En naturlig sammenlikning hadde vel heller vært ved innføringen av abortloven og nå og kanskje med hvert tiår representert for å se om det er en utvikling i veldig uheldig retning totalt sett.

Nenne skrev:

Det er jo litt merkelig å sammenlikne med 1960. Da var jo abort bare noe man fikk etter å ha blitt godkjent av en nemd og da måtte man jo ha blitt voldtatt av nær slektning eller noe annet forferdelig for å få det godkjent. En naturlig sammenlikning hadde vel heller vært ved innføringen av abortloven og nå og kanskje med hvert tiår representert for å se om det er en utvikling i veldig uheldig retning totalt sett.

Jeg ble planlagt mor som 20åring. Følte jeg ble møtt med stort sett med respekt av de fleste. Ble sett på som ung og du på helsestasjonen helt til de viste hva jeg studerte. Når jeg bare hadde litt igjen på førskolelærer var jeg plutselig allvitende.

Men jeg bodde da i et lite tettsted utenfor Bergen det har nok litt å si. Er stort sett yngste mor i klassen eller Barnehagen men aldri vert noe negativt. Bor på en annen side av Bergen nå. Er en god del unge foreldre her. Lite vanlig med mer enn vidergående eller 3år høyskole her. Er en del som har det men de fleste som tar det flytter til Bergen eller andre byer.

Jeg ser bare et kryss, Polyanna.

Nenne skrev:

Jeg ser bare et kryss, Polyanna.

Jeg også.

Det er en del på min alder (samme årskull, eller rett under) blant foreldrene i klassen til Knotten. Men det er også en god del på min manns alder (6 år eldre).
Av og til føler jeg meg som en liten jypling på foreldremøter. Og jeg var, eh, 26 da jeg fikk første. (Enda godt han blir 10 i år, så det ble lett å regne ut. )

Jeg hadde definitivt langt mer sex da jeg var 24 enn nå.
:har unge i sengen hver natt:

Her er faktaarket om abort fra Folkehelsa:
http://www.fhi.no/artikler/?id=70825
Jeg tror det er en plass inni der Polyanna lenker til.

Nå skal det fungere.

Den gangen jeg gikk på vidergående så var det en i klassen som brukte abort som prevensjon. Hun hadde ikke mindre 6 stykker på 2 år! At er fåtall bruker abort som prevasjon er det nok.

Det er vel et spørsmål om hva man mener med abort som prevensjon også. Vi har ganske høye aborttall, og mange kunne helt sikkert vært unngått ved bedre prevensjonsbruk. Hvis adgangen til abort er noe av grunnen til at det slurves, er det vel i nærheten av å bruke abort som prevensjon.

Er det ikke rimelig å tro at adgangen til abort har sammenheng med avslappet forhold til prevensjon? Jeg tror ikke mange tenker at "jeg kan jo bare ta abort" men at man tror det er vanskeligere å bli gravid enn det faktisk er og slurver litt av den grunn, fordi det faktisk finnes en løsning om man skulle slumpe til å bli gravid.
Prevensjon er rimelig lett tilgjengelig og billig i Norge, så jeg ser ikke helt at det skulle være så vanskelig å skaffe seg en pakke kondomer/P-Piller.For ungdom er det jo sågar gratis.

Det bare slo meg, som eit slags apropos til denne diskusjonen. Er det slik at prevensjon er jentene sitt ansvar og at det går på haldningar? Ville det gått an å sett inn tiltak for å få denne mest utsette gruppa til å vere flinkare med prevensjon, blant begge kjønn?

Nå veit eg ikkje kva ein abort på eit offentleg sjukehus koster samfunnet, men det må jo vere billigare å sette inn tiltak for meir bruk av prevensjon (og kanskje større ansvar til begge kjønn), enn denne store mengda aborter? Samtidig er det jo nesten ikkje mogleg å gjere restriksjonar i abort-lovgivninga utan at det blir problematisk av ei heil rekke andre årsaker, så det er jo eit komplisert spørsmål. Ein kan jo ikkje innføre eigenandel eller liknande, då ender vi vel fort opp med britiske tilstander med tanke på fattige tenåringsmødre. Men det kan hende at det er eit holdningsspørsmål her, med tanke på å ta ansvar for prevensjon (og ja, eg veit at kondomar kan sprekke og at p-piller er 98% sikre og 2% usikre). Eg veit ikkje heilt kor eg vil med dette, men det kan jo hende at dersom terskelen for å ta abort hadde vore litt høgare, ville det vore litt meir fokus på prevensjon blant begge kjønn?

Det kan godt hende andelen aborter hadde gått ned, men det er ikke sikkert andelen uønskede svangerskap hadde gjort det.

Det må være lov å si at aborttallene i Norge er høye. Kanskje også for høye. Særlig i aldersgruppen 20-24 år. Det viser at for mange blir uønsket gravide. Alle disse har ikke blitt gravide ved overgrep, kondomsprekk eller p-pille-glipp. Da står vi igjen med at mange (både gutter og jenter) slurver med prevensjon. Det er en holdning som burde endres, men slett ikke vet å stramme inn abortloven.

Slett ikke ved å stramme inn abortloven, nei. Det er nok uansvarlig å slurve med prevensjon, men desto mer ansvarlig å ta abort i mange, mange tilfeller. Men kanskje det er sånn at det burde vært flere aborter blant enkelte som ikke tar og heller flere som beholdt av de ansvarlige.

Helt på siden, men må man betale når man tar abort?

Tallulah skrev:

Det kan godt hende andelen aborter hadde gått ned, men det er ikke sikkert andelen uønskede svangerskap hadde gjort det.

Det er jeg 100% sikker på at det hadde gjort (uten at jeg derfor syns det er en god ide). Vi gjør alle mer eller mindre bevisste risikovurderinger når vi utsetter oss for en risiko. Da veier vi 1) hva worst case resultat er 2) hva oddsen er for at det skal skje og 3) prisen/ulempen på tiltaket man må gjøre for å redusere/eliminere risiko. Noen ganger forkludres dette av at man har dårlig info eller dårlig evne til å estimere disse (som at folk ikke ser for seg bilulykker for seg selv), men i de to scenariene "har tilgang på abort" og "har ikke tilgang på abort" så er det kun faktor 1) som endrer seg. Og iom at de fleste vurderer abort som dramatisk, men ikke mindre dramatisk enn et uønsket svangerskap som må gjennomføres, så vil adferden påvirkes og man er villig til å investere mer i tiltak for p unngå risiko (gidde å ha med seg kondom, gidde å styre med den, faktisk droppe sex om man ikke har sikker prevensjon tilgjengelig, gidde å kjøpe angrepille om det man har brukt likevel svikter).

Hvor mye det endres vet vi selvsagt ikke, da.