Avsporing av konfirmasjonsgaver

Jeg lurer på noe.

Når man får konfirmant i hus, eller om man har barn med sparepenger som begynner å romme noen tusen - er dette da penger barn eller konfirmant får bruke akkurat som de vil?

Mine unger får ikke lov til å vrenge sparekontoen sin for godteri. Og når eldste skal konfirmere seg etterhvert så kommer jeg til å snakke med ham på forhånd om hva han akter å gjøre med konfirmasjonspengene. Skal han sette dem til side til førerkort, kjøpe noe spesielt eller gi dem til et godt formål så vil det utløse en gave i en radikalt annen målestokk enn om han skal bruke dem som lommepenger eller kjøpe øl for dem.

Er dette helt urimelig?
Jeg møter meg selv i døra her - jeg mener jo av hele mitt hjerte at en gave skal gis uten forbehold. Samtidig er jeg ikke villig til å gi så mye til en konfirmasjon at det virker inn på hele familiens pengesekk dersom personlig forbruk til "tull" er resultatet?

Jeg ville aldri gitt konfirmanten min penger. :enkel:

De skal trolig få bunad, hvis de ønsker seg det, og det skulle dekke gavebehovet og vel så det. Vil de ikke ha bunad, kan de få noe annet i stedet: stereoanlegg, laptop, iPad, whatever, men ikke penger. Med mindre jeg på den tiden har innsett at jeg har unger som er i stand til å disponere penger på vettugt vis. Det kan jo kanskje hende. :tror det når jeg ser det:

De store sparekontoene til barna mine står i mitt navn, selv for eldste.

Ellers tenker jeg vel omtrent som deg, og nå fikk jeg plutselig en idé til en gave som er både raus og trygg i forhold til at den ikke blir brukt til tull: Gavekort på penger til kjøretimer.

Konfirmasjonspenger, arv eller wathever - jeg kommer aldri til å bifalle at ungene mine bruker tusenvis av kroner på godteri og øl eller dilldall. Jeg kommer nok også til å bestemme hva konfirmasjonspengene skal gå til om de velger å konfirmere seg. Dvs. bestemme at de skal spares om jeg ikke er enig i barnas bruksønske.

Jeg kommer nok ikke til å legge meg borti hva han bruker pengene til, men jeg håper jo han ikke sløser de bort på tull.
Både jeg og mannen brukte pengene til fonuftige ting, ingen av våre foreldre la seg borti det.

Her ble pengene konfiskert og spart til kjøretimer og godt var det.

Ungene her har egene konti, som vi disponerer. Det er IKKE penger de skal få lov til å søle bort og evt konfirmasjonspenger vil havne samme stedet. Førerkort, innskudd i en bil med høy sikkerhetsklasse, evt egenandel ved kjøpt av eget hjem er fint. Øl og neonmaling på russebussen vil kun skje over mitt lik.

Da storebror ble konfirmert fikk han utrolig mye penger. Han fikk bestemme hva han ville bruke noe av pengene på selv. Han kjøpte seg bl.a. ny X-box, speilreflexkamera, lap-top og ett videokamera, og noen tusenlapper brukte han på tant og fjas. Og det var helt greit. Resten av pengene ble satt på konto, og han hadde ikke tilgang til de selv.

Endel av pengene ble øremerket førerkort, og en hel del av pengene står fremdeles på konto.

Så, nei. Han har ikke hatt full disposisjonsrett over pengene selv, og som umyndig mener jeg det var vår ansvar som foreldre å hjelpe han til å ikke "søle" bort pengene på tant og fjas.

Vår eldste disponerer kontoen selv, men det er en sparemus av dimensjoner, så det er ikke noe problem at hun gjør. Det er ingen fare for at hun bruker dem opp på tull, hun har kun kjøpt seg en koffert hittil av pengene hun fikk til konformasjonen.
Det er mulig vi må ha andre regler for de andre barna som er litt annerledes enn henne. Jeg ønsker ikke at de skal tulle bort pengene, de får kjøpe noe ordentlig, eller spare til de blir studenter og trenger masse ting.

3barnsmor skrev:

Vår eldste disponerer kontoen selv, men det er en sparemus av dimensjoner, så det er ikke noe problem at hun gjør. Det er ingen fare for at hun bruker dem opp på tull, hun har kun kjøpt seg en koffert hittil av pengene hun fikk til konformasjonen.
Det er mulig vi må ha andre regler for de andre barna som er litt annerledes enn henne. Jeg ønsker ikke at de skal tulle bort pengene, de får kjøpe noe ordentlig, eller spare til de blir studenter og trenger masse ting.

Det der er jo et enda vanskeligere spørsmål: Er det kosher å ha forskjellige regler på dette for de ulike barna?

Når ungene er gamle nok til å at de lovlig disponerer egne midler så har jeg ikke annet valg enn å håpe på det beste. Men jeg har bare spart småbeløp på kontoene deres, så de pengene mener jeg oppriktig at de skal bruke på noe som er moro når den tid kommer. Penger til førerkort og andre ting har jeg tenkt til å bla opp fra egne kontoer. Jeg gidder ikke å pumpe kontoene til ungene fulle av penger som de sutler bort - da gir jeg heller konkrete ting i gave når den tid kommer. Førerkort, ustyr til den første hybelen, etc. etc. etc.

smilefjes skrev:

Jeg møter meg selv i døra her - jeg mener jo av hele mitt hjerte at en gave skal gis uten forbehold. Samtidig er jeg ikke villig til å gi så mye til en konfirmasjon at det virker inn på hele familiens pengesekk dersom personlig forbruk til "tull" er resultatet?

I den situasjonen ville jeg da kanskje tenkt at han får en OK gave (en pengesum eller en fin ting han ønsker seg), og så setter du i tillegg av en forholdsvis stor sum på en konto som du disponerer, men som er øremerket ham, og forteller ham at de pengene får han når han ønsker/trenger dem til noe du synes det er OK å bruke dem på. Hvis han ikke har fått dem enda når han er ferdigutdannet (eller oppnår en bestemt alder), så får han dem uansett da. Da kan du gjøre det helt likt for begge guttene også, selv om de skulle ha helt ulik idé om hva de vil bruke gavepenger til.

Jeg kommer forresten ikke til å bestemme over konfirmasjonspengene. Nå har ikke vi tradisjoner i får familie for at det blir så mangfoldige tusen, så de tusenlappene det blir snakk om skal de få kose seg med og bruke på det de har lyst til. Det er jo tross alt deres penger, en gave som de har fått. Jeg var en sparemus selv, så jeg sparte det aller meste av konfirmasjonspengene mine, men jeg hadde definitivt ikke likt om mamma eller pappa hadde snappet pengene mine og satt dem inn på en konto jeg ikke disponerte, da hadde jeg blitt rimelig muggen.

Jeg ville neppe konfiskert konfirmasjonspengene - tror ikke det ville være snakk om enorme summer hos oss heller. Men det SF snakker om er jo å gi en større pengegave selv i forbindelse med konfirmasjonen, og det synes jeg er noe litt annet. Det blir som et tidlig forskudd på arv, liksom, og da står man jo som forelder helt fritt til å gi dem til barna på de betingelser man vil.

Skilpadda skrev:

Jeg ville neppe konfiskert konfirmasjonspengene - tror ikke det ville være snakk om enorme summer hos oss heller. Men det SF snakker om er jo å gi en større pengegave selv i forbindelse med konfirmasjonen, og det synes jeg er noe litt annet. Det blir som et tidlig forskudd på arv, liksom, og da står man jo som forelder helt fritt til å gi dem til barna på de betingelser man vil.

Nei, jeg syns ikke det. Jeg liker ikke så godt gaver med betingelser jeg. Har man gitt en gave så får man bare håpe at gaven blir godt brukt. Eller så får man vente med å gi forskudd på arv til ungene er så store at de ikke blir brukt til øl og russebuss rett og slett.

Darth skrev:

Nei, jeg syns ikke det. Jeg liker ikke så godt gaver med betingelser jeg. Har man gitt en gave så får man bare håpe at gaven blir godt brukt. Eller så får man vente med å gi forskudd på arv til ungene er så store at de ikke blir brukt til øl og russebuss rett og slett.

Men man vet jo ikke når de er så store. 🙂 Og uansett synes jeg en øremerket konto med x tusen på er en utmerket gave - selv om det ikke er en gave på fritt disponible penger.

Jeg var alltid svært fornuftig med egne penger. De pengene jeg fikk til konfirmasjon og av besteforeldrene mine da jeg fylte 18 (noe det gjorde med alle barnebarna), ble hovedsakelig brukt på kjøretimer og annet som kunne forsvares som fornuftig.

Broren min brukte de samme pengene på hasj og alkohol, og svidd av på 3 måneder.

Etter den hendelsen har alle penger gitt til oss barna i arv (summer i størrelsesorden 10 000 - 75 000) har vært gitt beskjed om at ble gjort tilgjengelig for oss når det skulle brukes på bolig. Vi var på dette tidspunktet tidlig i 20-årene.

Jeg er ganske sikker på at jeg ser an ungene før jeg gir dem større summer penger i deres navn.

smilefjes skrev:

Det der er jo et enda vanskeligere spørsmål: Er det kosher å ha forskjellige regler på dette for de ulike barna?

Ja. For ungene er faktisk helt forskjellige, og bør behandles deretter.

Saken hos oss er at vi ikke har slekt og det er mest sannsynlig bare meg og stefaren som vil komme til å gi noe som helst til noen konfirmasjon. Dermed blir det en relativt stor gave fra oss sånn at ikke ungen skal se helt rar ut i venneflokken. Men jeg er ikke villig til å strekke min egen økonomi så langt som jeg da må hvis resultatet skal bli brukt på pils og playstation.

Og for å være helt ærlig: Jeg hadde ikke gitt ungen min 10 000 i konfirmasjonsgave for at ungen skulle gi den bort til "Leger uten grenser" heller. Selv om "alle" i den andre tråden mener jeg skrekkelig egoistisk som sier noe sånt.

smilefjes skrev:

Det der er jo et enda vanskeligere spørsmål: Er det kosher å ha forskjellige regler på dette for de ulike barna?

Jeg tenker jo ikke at jeg skal ta over pengene deres, men at de får restriksjoner på hva de kan brukes til. De yngre vet heller ikke hva slags samtaler og regler den eldste har fått.