Avsporing av konfirmasjonsgaver

Jeg er ikke vant til enrome summer når det kommer til konfirmasjon, og ikke sånn at foreldre/besteforeldre sparer i 15 år for å gi en gave heller.

Jeg synes det har tatt ganske av, og synes enkelte summer er helt
Jeg aner ikke hvordan ting er når jeg får barn i konfirmasjonsalder, men jeg ser for meg at vi kommer til å gi gave, eller penger til noe konkret. Utover det kommer jeg ikke til å blande meg i hva andre gir, men jeg håper at mine barn bruker fornuften når de skal ta i bruk pengene.

3barnsmor skrev:

Jeg tenker jo ikke at jeg skal ta over pengene deres, men at de får restriksjoner på hva de kan brukes til. De yngre vet heller ikke hva slags samtaler og regler den eldste har fått.

Hæh? Sammenligner de ikke regler for å spisse forhandlingsmonn for begge parter hos deg?

Mine gjør det. Det tariffsystemet den der yngste Hågensen-spira setter i stand for alt fra lønnsutvikling for ukelønn med indeksreguleringer og leggetider og hva har du er til å bli av til tider.

smilefjes skrev:

Hæh? Sammenligner de ikke regler for å spisse forhandlingsmonn for begge parter hos deg?

Mine gjør det. Det tariffsystemet den der yngste Hågensen-spira setter i stand for alt fra lønnsutvikling for ukelønn med indeksreguleringer og leggetider og hva har du er til å bli av til tider.

Den mellomste har ikke tenkt videre over det tror jeg, så jeg tror ikke hun følger særlig med på det. Men det kan hende det er fordi det ikke er noe særlig prat om disse pengene, siden hun ikke bruker dem...
Den yngste er forøvrig altfor ung til å forstå noe som helst av dette. Han tror hundje kjoner er masse penger. 😎

Nessie skrev:

Jeg er ikke vant til enrome summer når det kommer til konfirmasjon, og ikke sånn at foreldre/besteforeldre sparer i 15 år for å gi en gave heller.

Jeg synes det har tatt ganske av, og synes enkelte summer er helt
Jeg aner ikke hvordan ting er når jeg får barn i konfirmasjonsalder, men jeg ser for meg at vi kommer til å gi gave, eller penger til noe konkret. Utover det kommer jeg ikke til å blande meg i hva andre gir, men jeg håper at mine barn bruker fornuften når de skal ta i bruk pengene.

Jeg syns også det er mye penger som gis nå om dagen. Samtidig ser jeg at vi har ikke lagt oss på laveste nivå selv. Eldste fikk 37 000 kr til sin konfirmasjon, mesteparten fikk hun av oss foreldre og besteforeldrene. Men disse pengene gis ikke for å sløses bort på tant og fjas, det ligger jo forventniger til at mesteparten av de skal brukes til noe de trenger. Nå får de det meste av det de trenger av oss, så jeg ser det som naturlig at disse pengene kan benyttes når de skal flytte for seg selv og trenger mange ting. Den eldste har ikke behøvd slike "retningslinjer", for hun har tenkt ut dette selv uten at vi har behøvd å si noe. Vi får se an de to andre før vi ser om vi trenger å dirigere de litt.

Men at det er dyrt å ha konfirmant er sikkert. Vi har i tillegg til penger også gitt bunad (den første var arv, den andre må vi kjøpe)

Når min blir konfirmant, så kommer jeg til å la konfirmanten få noen av pengen til fri benyttelse (hadde det vært i dag, ville jeg sagt ca 3000,-, hvis ikke det ikke skal gå til noe veldig fornuftig som de trenger) Resten hadde jeg krevd ble satt inn på konto til de blir eldre. De er ikke myndig/voksen selv om de er konfirmant!
Jeg er kjempeglad for at min mor gjorde dette for meg (iallefall i ettertid). Da jeg ble eldre å skulle kjøpe hus, så hadde jeg en viss egenkapital. Det var mye lettere å spare videre på den kontoen som inneholdt penger enn å måtte starte på "scratch"

Som Nessie, sier, de beløpene jeg hører i disse trådene er helt hinsides av hva vi er vant til. Ikke pga egen økonomi - vi hadde sikkert greid det greit, men fordi det er rett og slett ikke sånn vi gjør det.

Hadde ikke gitt mye penger til en kofirmant til fri avbenyttelse. Enten skulle det være fordi de sparte til noe "skikkelig" selv, eller penger satt inn på sperret konto (og antakelig sperret til lenger enn 18 år i så fall, for å hindre at hele dritten gikk til russefeiring )

Ellers ville jeg foretrekke en skikkelig ting (bunad, smykker, kunst, sølv) eller noe til en opplevelse - for livet (f.eks. om de skal være utenlands et år, typ).

Jeg satser på å få fornuftige unger.
Nei, alvorlig talt, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Gaver er gaver, tross alt. Samtidig så får tanken på øl og neonmaling til 20.000 det til å knyte seg i meg, og jeg kjenner at "over mitt lik!" tvinger seg på.
Litt avklaring først, og hvis det ser ut til at de har tenkt til å være komplette idioter, så må jeg svelge hele greia og være slem mamma?
Jaja, jeg har da gjort langt verre ting.

Jeg fikk bare ræl til konfirmasjonen siden store deler av slekta er av typen som "vil gi orntli' gave ", så jeg hadde ingen penger å dille rundt med uansett. :bitter:
Jeg hadde planlagt å kjøpe meg et skikkelig kamera og utstyr ettersom jeg på den tiden hadde, etter å ha hatt tilgang på utstyr og mørkerom i et års tid, veldig lyst til å bli fotograf. Så fikk jeg ingen penger, og da ble det ikke noe kamera.
Men jeg har mye upussa og ubrukt sølv, da. Det er jo fint på sitt vis.

Mine barn har kontoer de ikke disponerer selv før de blir 18. Jeg kommer til å si til dem at konfirmasjonspenger i utgangspunktet skal inn på den kontoen, kanskje med unntak av et fribeløp de kan bestemme over selv. Hvis de kommer med noe stort og nyttig de ønsker å bruke pengene til, blir det annerledes, men jeg vil ikke at en 15-åring plutselig skal sitte der med 20000 som potensielt kan brukes på tull og tøys. Jeg håper dog at de blir så fornuftige at jeg ikke trenger å si dette høyt, men jeg tviler spesielt på en av dem.

Vi kommer nok til å være strenge. Foreløpig har barna en konto hver, der står det kun et par tusen. Øvrige sparepenger har vi i vårt navn, fordi man ikke er garantert fornuftig tenkning selv om man er 18. Givere gjøres oppmerksom på dette og velger selv hvilken konto de vil sette inn penger på hvis de skal gi noen større summer. De fleste velger kontoene i vårt navn.

Har på nært hold sett to søsken få en større sum hver i et arveoppgjør. Ene valgte å ikke ta opp studielån. Andre sløste vekk alt på et halvt år i tillegg til fullt studielån (som han også får hjelp til avdrag på).

Men ser dere ikke at det ikke er samsvar mellom hva som svares i denne tråden og det som har blitt svart i "Jenta som ga bort konfirmasjonspresangen"-tråden? Hvorfor er det i denne tråden helt lov til å legge føringer for pengegaver, mens det er smålig i den andre?

Tjorven skrev:

Men ser dere ikke at det ikke er samsvar mellom hva som svares i denne tråden og det som har blitt svart i "Jenta som ga bort konfirmasjonspresangen"-tråden? Hvorfor er det i denne tråden helt lov til å legge føringer for pengegaver, mens det er smålig i den andre?

Det er vel ikke nødvendigvis de samme som har svart, da. Dessuten synes jeg det ser ut til at de fleste som sier at de vil "tvangsspare" pengene vil gjøre unntak dersom det er store/dyre ting som de synes det er greit at konfirmanten bruker penger på, og det er jo mulig "stor gave til veldedig formål" vil kunne komme inn under den.

Tjorven skrev:

Men ser dere ikke at det ikke er samsvar mellom hva som svares i denne tråden og det som har blitt svart i "Jenta som ga bort konfirmasjonspresangen"-tråden? Hvorfor er det i denne tråden helt lov til å legge føringer for pengegaver, mens det er smålig i den andre?

Jeg reagerer ikke på å legge føringer for store pengegaver. Det er i mine øyne enormt stor forskjell på å gi bort pengene til Leger uten grenser og å kjøpe øl for dem. Jeg synes ikke det er problematisk å skille på det.

Tjorven skrev:

Men ser dere ikke at det ikke er samsvar mellom hva som svares i denne tråden og det som har blitt svart i "Jenta som ga bort konfirmasjonspresangen"-tråden? Hvorfor er det i denne tråden helt lov til å legge føringer for pengegaver, mens det er smålig i den andre?

Jeg tenker at det er helt greit å legge føringer for pengegaver til ungdom og av og til er konfirmasjonspengene så store summer at det på ingen som helst måte er lurt å la dem disponere det egenhendig. Men når det først er gitt gaver som ikke er øremerket førerkort og som foreldrene ikke har lagt føringer på bruken av, tenker jeg at det står respekt av å gi til et veldedig formål fremfor å prioritere ny garderobe til seg selv. Og jeg hadde nok godkjent at min tenåring ville gi 10000 kr til Leger uten grenser, men ikke samme sum til øl og dataspill.

Og selv om giverne ikke har lagt føringer på bruken av pengene, må man kunne gå inn som foreldreoverformynderi når det er snakk om store summer. Hva de velger å bruke de pengene de har fått disponere selv til, må vi evt bare rive oss i håret over.

Jeg tenker det er helt naturlig at man legger føringer på større beløp som en ungdom får i gave. Enkelt og greit. Mine barn ville aldri fått bruke større beløp slik de ville, og jeg fikk heller ikke det da jeg var yngre.

Katta skrev:

Og selv om giverne ikke har lagt føringer på bruken av pengene, må man kunne gå inn som foreldreoverformynderi når det er snakk om store summer. Hva de velger å bruke de pengene de har fått disponere selv til, må vi evt bare rive oss i håret over.

Jeg er helt enig i at det på store summer bør være en viss grad av foreldreoverformynderi. Det er derfor jeg også har uttalt meg som jeg har gjort i den andre tråden, men der synes alle bare at jeg (og Pelle) er stusselige mennesker.

Det bryr meg ingenting hva nabojenta bruker de 200 kronene hun fikk i konfirmasjonsgave på. Hvis jeg skal gi 10 000 (som jeg med sjokk innser er en vanlig sum) til mine egne barn, så vil jeg ikke at dette sendes rett til Amnesty selv om dette er en organisasjon jeg også jevnlig støtter.

Men nå skriver jeg kanskje dette innlegget i feil tråd?

Det hadde vært helt greit at mine barn ga 10.000 (også de som var gitt av meg) til Amnesty. Hva skulle isåfall motargumentet være? Nei, lille venn, ikke gi pengene til noen som trenger dem, kjøp deg heller en ny I-pad i steden. Det hadde derimot ikke vært greit å bruke 10.000 på øl.

Tjorven skrev:

Og for å være helt ærlig: Jeg hadde ikke gitt ungen min 10 000 i konfirmasjonsgave for at ungen skulle gi den bort til "Leger uten grenser" heller. Selv om "alle" i den andre tråden mener jeg skrekkelig egoistisk som sier noe sånt.

Inn og lese den tråden kjenner jeg 😉

Helt ærlig så hadde jeg blitt stressa hvis mellombror ville gi bort alle konfirmasjonspengene sine.
Alle 15 åringer skjønner ikke hvor nyttig de vil bli senere og holdningene at jeg har hva jeg trenger er fin den, så lenge man bor hjemme.
Sertifikat, utdanning, reiser, frihet osv.Da kan man heller oppmuntre om å gi en sum til veldedighet og spare resten.
Her ble det meste spart. Det kan være godt å kunne fylle BSU'en uten å måtte jobbe sent og tidlig, mens man tar utdanning. Hun jobbet i tilegg fra den alderen, levde greitt og var uendelig takknemlig for at hun hadde et større beløp på konto da de bygget hus. Nå blir BSU'en brukt til garasje.

Jeg synes det er helt OK som forelder å ha en finger med i spillet om konfirmasjonspengene. Så klart. Jeg er voksen og en konfirmant er 15 år.

rine skrev:

Det hadde vært helt greit at mine barn ga 10.000 (også de som var gitt av meg) til Amnesty. Hva skulle isåfall motargumentet være? Nei, lille venn, ikke gi pengene til noen som trenger dem, kjøp deg heller en ny I-pad i steden. Det hadde derimot ikke vært greit å bruke 10.000 på øl.

OK. Jeg kjenner at hvis jeg skal bruke 10 000 kroner, så gir jeg dem ikke betingelsesløst. For meg er 10 000 kroner veldig mye penger, og da vil jeg at de skal brukes på mer fornuftige ting enn iPad også.

Når det er snakk om så store summer så er jeg faktisk veldig innskrenket i hva som er greit å bruke dem på. Uten at jeg har tenkt skrekkelig mye over saken så er vel egentlig bare sparing til sertifikat, bil eller bolig noe som er helt greit.

Hvis ting blir som jeg har tenkt (men det blir det jo ofte ikke), så kjøper vi bunad i presang til snuppa. Da blir det ingen penger ved siden av. Og ellers vil en pengegave nok ha følgende ordlyd: "Her har du et innskudd til xxx" altså med et klart formål.