Hvem gir du dyrest gaver til utenom nærmeste familie?

Jeg snakket med en venninne om dette, og det avslørte at vi tenker ganske motsatt av hverandre.

Jeg legger mest i gaver til nevøer, nieser og egne søsken, enn til egne foreldre. Hun gjør motsatt. Mitt argument er at (mine) egne søsken er i etablererfasen, samt at barn "trenger" ting mer enn veletablerte nesten-pensjonister med massevis av alt.

Hvordan tenker dere?

Definitivt nieser og nevøer, fadderbarn og bestevenninne. Foreldrene mine får gjerne bra gaver de også altså, men de trenger virkelig ikke flere ting.

Jeg tenker som deg. Mamma og pappa har absolutt alt.

Venner, søsken (mine) og tantebarn.

Joda, mamma og pappa har alt, men de har også gjort mye for meg, stilt opp, vært der. De fortjener bra gave.

Tja, temmelig likt egentlig. De har nok ting, men de får typisk fotografbilder av ungene eller sånne ting som fort koster litt penger. Nevøen og niesene mine er små, bortsett fra den eldste som er 20 og i etableringsfasen, men de har hauger av tanter, onkler og besteforeldre og får drøssevis av gaver. Søsknene våre kan fort få mer enn barna deres.

isola skrev:

Joda, mamma og pappa har alt, men de har også gjort mye for meg, stilt opp, vært der. De fortjener bra gave.

Ja, jeg gir ikke foreldrene mine ræl, altså. Men jeg bruker mer penger på egne søsken og nieser/nevøer. Foreldrene mine får ofte spiselige gaver.

Jeg gir ikke gaver til så mange utenom familie. Og alle er egentlig ganske likestilte.

Jeg tenker som deg. Min far for eksempel får nesten alltid en gave som kan drikkes.

Og så kjøper jeg ofte litt dyrere gaver til lillesøsteren min som ikke har barn og som bruker ganske mye penger på gaver til mine.

Jeg tenker som deg.
De som får den dyreste gaven utenom mannen og barna, er lillesøsteren min. Mamma og pappa får greie gaver de altså, ofte en felles gave fra oss ungene. Men mamma har sagt klart i fra at pengestrømmen skal gå fra foreldre til barn, ikke omvendt.

I min familie kjøper vi ikke så veldig dyre gaver til noen, egentlig. Bortsett fra iblant til egne barn. Søsteren min har rundt 20 nevøer/nieser, og det har lagt lista litt for prisnivået. Jeg har under halvparten.

Jeg kjøper dyrere gaver til moren min enn til de jeg er tante til. De har virkelig alt de trenger og mer til de også, og det gjelder vel de fleste barn i Norge. Så akkurat det er ikke noe tungt argument syns jeg.

Bror, svigerinne, niese og nevø. Definitivt. Gir til én venninne bare, resten har barn, så da gir jeg til barna deres i stedet, men da snakker vi gaver mellom 100 og 200 kroner. Jeg legger litt mer i det til min barnløse venninne. Min bror får over tusenlappen, det samme gjør svigerinne, nevø og niese. Mor og svigermor får halvparten av det, kanskje. Noen ganger mindre, noen ganger mer.

Aldri tenkt over. Ser jeg noe jeg vet de kommer til og like, eller jeg vet de trenger, så kjøper jeg det:)

Tja. Jeg tror nok foreldrene mine får de største gavene. Men ikke ting, vi gir gjerne opplevelser, konsertbilletter, restaurantbesøk, dykkekurs o.l, det koster jo litt. Vi får ikke lov å gi de ting, mamma sier de har nok.

Jeg har en million nevøer, så de får ikke så dyre gaver. Men de bor i utlandet, og der ligger nivået litt under her - så det er greit å ikke overdrive. Jeg har rar svigerfamilie, det blir issues hvis jeg kjøper for dyre gaver.

Ellers kjøper jeg det jeg tror folk liker, tenker ikke så veldig mye på pris.

Jeg gir de dyreste gavene til nevøer og nieser, så kommer søsken (ev. deres partnere), svigerforeldre og gamle tanter får minst av slektningene. Fordi de vil ha det slik. De vil helst gi bort, men blir alltid glade for praktiske og/eller personlige smågaver.

Jeg har ingen søsken og ei heller nieser eller nevøer og svigerforeldre/familie dessverre. Har imidlertid to svært nære barndomsvenninner som jeg alltid har prioritert. Vi ble enige i fjor om å kutte ut gaver til hverandre. Men på deres kommende rundager så kommer jeg til å kjøpe noe ekstra fint.
Har også to fadderbarn som får samt ei eldre tante som jeg unner en oppmerksomhet av og til. Ellers må det bli min mor. Synes det er koselig å kunne spandere/gi noe ekstra til henne i ny og ne. Hadde pappa levd så hadde nok jeg gjort det samme med han. Joda hun har alt men setter stor pris på gavekort til hudpleie, konsert e.l

Jeg tenker som deg. Jeg er mest opptatt av at forledrene mine skal få noe de blir ekstra glad for. Bilder eller album eller en fin opplevelse. Jeg vil jo at andre mottagere skal bli glade også, det står ikke på det. Det kan gjerne være noe de trenger eller noe ekstra de ikke ville kjøpt selv, som sportssutstyr. Jeg prioriterer søsken og tantebarn hvis man tenker kun i kroner og øre.

Jeg gir de dyreste gavene til venners barn og søsken. Jeg har bare to tantebarn og de er ikke "mine" og jeg er ikke spesielt close med foreldrene. Jeg er tettere med mange av mine venners barn og søsknene mine er noen år bak meg i etableringsfasen og trenger litt stæsj.

Foreldrene mine og søsteren min får de fineste gavene. Ungene har så mye uansett. 😛