Hvem gir du dyrest gaver til utenom nærmeste familie?

Vi kjenner knapt nieser og nevøer og ser dem sjelden. Mine foreldre har en god del dårligere råd enn meg. Ergo gir jeg mest til mamma og pappa. (Og barn har også himla mye stæsj)

Jeg har ingen nieser eller nevøer enda, så det får søskene mine og foreldrene mine. Vi søsknene pleier ofte å spleise på presanger til forelderene våre for å kjøpe noe litt større. Brødrene mine er 20 og 23 år og studenter, søsteren min og jeg jobber, og jeg har barn. Så vi yter etter evne og skriver alle sitt navn på kortet. 🙂

Jeg bruker mest penger på de jeg kjenner godt, det er så enkelt og gledelig å kjøpe noe jeg tror de vil like godt. Det er ikke alltid dyrt. Men jeg sliter skikkelig med motivasjonen for å legge penger i gaver til folk jeg omgås mindre.

Jeg tenker vel ikke på hvem som får mest. Jeg gir ting jeg vet de trenger eller ønsker seg og ut fra hva jeg har råd til der og da.

Jeg gir dyrest gaver til mamma og pappa fordi jeg pleier gi dem mer spesielle ting; opplevelser, fotografbilder etc. Gjerne billetter til noe vi gjør sammen og slikt. Men det er ikke snakk om enorme summer uansett, selv om runde dager gjerne blir litt ekstra.

Søsteren min og jeg gir ikke gaver til hverandre mer, vi har det vi trenger begge to og har gått over til å gi gaver til hverandres barn. Nå synes jeg også de barna har mer enn nok egentlig, så vi er på et moderat nivå også i barnegaver.

Er opptatt av at det er noe de trenger/ønsker seg/ikke unner seg selv.
F.eks. så drypper det mer på yngste søster'n nå som er fattig student på hybel, enn på den godt etablerte store søster'n. De får helt ulike gaver etter sine behov. I bunn og grunn er de ganske likestilte.

Jeg tror nok mamma er den som får dyrest gave rett og slett fordi hun stiller opp for meg så mye og fortjener det! Men ellers får nok niesene på min side og bror og svigerinne nokså likt beløp. Alle har i grunnen nok, både liten og stor.

Nevøer og nieser er de vi bruker mest på, men holder det innen rimelighetens grenser, det begynner å bli en del av dem etter hvert.

Foreldre har vi rimeligere gaver til, men det hender seg de får noe dyrt også, men det er mer basert på hva vi synes de trenger.

Har en venninne som jeg bruker endel penger på i gave, koselig.

Til mamma. Hun er alltid på tibudssiden, stiller opp når vi har syke barn, inviterer på middag, leker med ungene, kjøper klær til ungene osv. Samtidig er hun en person som unner seg selv lite. Jeg kjøper ofte blomster til henne i hverdagen og har kjøpt kunst og kunsthåndverk til henne ved noen anledninger.

Jeg tenker lite penger når jeg gir gaver. Jeg tenker mer på hva mottaker trenger eller ønsker seg, eller hva jeg rett og slett tenker vil være midt i blinken for vedkommende.

Jeg legger mye i gaver til mamma og pappa. Ikke i penger, men i tanker og innsats. utenom min egen mann og barn, så er mamma og pappa de to som betyr mest for meg her i livet, og jeg ønsker å gi dem noe som betyr noe.

Eg har tenkt ei stund på denne, og veit ikkje heilt kva eg skal svare. Då eg hadde dårlegare råd, var gavebudsjettet like stramt som dei andre budsjetta og då gav eg nokså like summer til alle. Nå er eg meir der at eg kjøper noko som ser ut til å passe mottakeren, litt uavhengig av pris. Foreldre får ofte bøker, men plutseleg får vi ein ide til noko dei treng og går eventuelt fleire saman om å kjøpe noko ekstra fint.

Vi har 100,- regel i nærmeste familie for både små og store. Alle har alltid hatt dårlig råd, så det passer oss helt fint. De jeg gir mer til er fadderbarna mine, som får rundt 200,- litt ettersom hva de ønsker seg.

Mamma får mest. Ho er einsleg minstepensjonist og har ikkje særleg god råd. Kjøper som regel noko ho treng/ ynskjer seg, og går ofte saman med syskena mine. Eg har 12 nieser/ nevøer, og då seier det seg nesten sjølv at dei ikkje får store gåver. Dei er forresten tenåringar/ vaksne, og meir eller mindre etablerte fleire av dei.

Om eg slenger på samboars 18 nieser/ nevøer, er me nær konkursens rand om alle skal få.

Fordelingsnøkkelen min er ganske lik til foreldre, søsken og søskens barn. Men den som får den dyreste gaven er til enhver tid den som enten har en rund dag eller som trenger noe spesielt. Barn får mest, mine foreldre får også skikkelige gaver, søsken med barn nedprioriteres. Det er mønstret i vår familie.

Utenom nærmeste familie så er det venners barn som får mest.

Jeg gir ikke gaver til noen uten nær familie, det være seg barna mine, mannen min, far min og svigerforeldrene mine.

Ut over det, gir jeg gaver kun til konfirmasjon og barnedåp, noe vi aldri er i, om det ikke er nær familie.

Da er det bare bryllup igjen, og der blir gaven dyrere jo tettere relasjonen til brudeparet er.

Jeg gir mest til barn/ungdom i nær familie. Mine foreldre/svigerforeldre, som kan kjøpe det de vil, får heller gaver med en litt annen omtanke. Spesielle gaver de ikke så lett hadde funnet selv, eller hjemmelagede ting (mat/drikke/fotoalbum etc.), og som jeg vet de blir glade for.

Utenom ungene mine er det foreldrene mine. Det har tilogmed hendt at foreldrene mine har fått dyrere gave enn ungene mine. Når det er sagt så er det ikke noe mål og kjøpe dyre gaver, heller å finne noe som passer mottakeren.

- foreldre
- min nevø
- mine søsken
- en venninne av meg


Mine forelre er rause, og jeg ønsker å vise litt av det tilbake.

Jeg gir ikke gaver til venners barn, mine søskenbarn og mange andre.