Hvorfor skal ikke bergensere lære å skrive korrekt bokmål/nynorsk?

Tinetoff skrev:

Og "hespetre" og "kvinnfolk".

... og nek, ikke minst. Og en (ei) furie.

Apropos fysisk vs. grammatisk kjønn: Jeg ble dypt fascinert da jeg lærte på tyskstudiet at ordet Mensch, som jo vanligvis er et hankjønnsord og ganske enkelt betyr "menneske", også finnes i en intetkjønnsvariant, og da er et meget stygt ord som utelukkende brukes om kvinner.

Skilpadda skrev:

Det er "pikebarn" også. 😉 Sånn rent fysisk.

Jada. Men for å spikke litt videre på det med konsekvens,-Kan man i en og samme tekst skrive sola og venninnen?

nolo skrev:

Jada. Men for å spikke litt videre på det med konsekvens,-Kan man i en og samme tekst skrive sola og venninnen?

Jeg synes jo ikke man trenger bruke hunkjønnsbøyning på alle ord der det er tillatt, selv om man gjør det på noen. Og "venninnen" oppfatter jeg som ganske alminnelig bokmål, mens "solen" er konservativt på grensen mot riksmål. Så jeg synes godt man kan skrive "sola" og "venninnen". (Gjør ikke du det, for eksempel, Toffen?)

Skilpadda skrev:

Apropos fysisk vs. grammatisk kjønn: Jeg ble dypt fascinert da jeg lærte på tyskstudiet at ordet Mensch, som jo vanligvis er et hankjønnsord og ganske enkelt betyr "menneske", også finnes i en intetkjønnsvariant, og da er et meget stygt ord som utelukkende brukes om kvinner.

Høres ut som om du burde lese George Lakoffs Women, Fire and Dangerous Things: What Categories Reveal about the Mind. 🙂 Der står det veldig mye interessant om hvilke typer ord som organiseres sammen i grammatiske kategorier, f.eks. altså kvinner, ild og farlige ting! Eller altså den gruppa nedsettende betegnelser på kvinner som vi var inne på her, og som er intetkjønn.

Skilpadda skrev:

Jeg synes jo ikke man trenger bruke hunkjønnsbøyning på alle ord der det er tillatt, selv om man gjør det på noen. Og "venninnen" oppfatter jeg som ganske alminnelig bokmål, mens "solen" er konservativt på grensen mot riksmål. Så jeg synes godt man kan skrive "sola" og "venninnen". (Gjør ikke du det, for eksempel, Toffen?)

Jeg skriver sola og venninnen, ja. Jeg mener absolutt ikke at man må bruke enten alle eller ingen hunkjønnsformer, men det er greit å ha en viss følelse for hvilke som er vanligst og hvilke som har veldig radikalt-bokmål-klang. Det blir rart å skrive "dronninga", men "solen", liksom, men å skrive "dronningen" og "sola" ser helt fint ut.

Tinetoff skrev:

Jeg mener absolutt ikke at man må bruke enten alle eller ingen hunkjønnsformer, men det er greit å ha en viss følelse for hvilke som er vanligst og hvilke som har veldig radikalt-bokmål-klang. Det blir rart å skrive "dronninga", men "solen", liksom, men å skrive "dronningen" og "sola" ser helt fint ut.

Nettopp. "Kampa" og "kuen" er liksom signalord i hver sin ende av spekteret. 😀

annemede skrev:

Var det ikke i Åsane i bydel på Kyrkjekrinsen skule de hadde avstemming for å få bokmål som hovedmål?

Jeg syntes det var litt morsomt; Kyrkjekrinsen skule har bokmål som hovedmål liksom.

den er ganske bra

Denne tråden hadde jeg helt glemt

Jeg var ikke engang klar over at hunnkjønnsord var frivillig i skriftlig bokmål jeg.
Om jeg ikke har misforstått helt så må man altså fortsatt bruke det i nynorsk, men trenger ikke det i skriftlig bokmål. Eller er det fritak i begge skriftspråkene?
Hva søren er vitsen med det da?? Kn vi ikke ha likt skriftspråk som talespråk?
(da slippe "schu schyllinger lagde jeg på schøkkenet før jeg schørte til schinoen, selv om dette er andre veien igjen da)
Det er vel den "finere" delen som sier jenten og hytten osv (tenker da på her på Østlandet)
Jeg som er fra bondelandet sier jenta, hytta og venninna osv.

Mams skrev:

Jeg var ikke engang klar over at hunnkjønnsord var frivillig i skriftlig bokmål jeg.
Om jeg ikke har misforstått helt så må man altså fortsatt bruke det i nynorsk, men trenger ikke det i skriftlig bokmål. Eller er det fritak i begge skriftspråkene?
Hva søren er vitsen med det da?? Kn vi ikke ha likt skriftspråk som talespråk?

Hva spør du egentlig om her? Hva søren er vitsen med hva? At man på en del ord kan velge om man vil bøye dem som hankjønn eller hunkjønn? Det er jo for at man skal kunne velge det som føles riktigst eller mest naturlig for en selv å skrive. Og naturligvis kan vi ikke ha likt skriftspråk som talespråk, det ville jo bli helt uleselig dersom alle skulle skrive sånn som vi snakker.

En avsporing....

Jeg har nettopp hatt besøk av en Bergensk venninne som sier dukje til dusje. Dvs. med kj-lyd istedenfor skj-lyd. Sier dere fra Bergen det, eller sier hun feil? Synes det høres helt feil ut, men jeg er ikke god på skriftlig Bergens-dialekt...

Elin skrev:

En avsporing....

Jeg har nettopp hatt besøk av en Bergensk venninne som sier dukje til dusje. Dvs. med kj-lyd istedenfor skj-lyd. Sier dere fra Bergen det, eller sier hun feil? Synes det høres helt feil ut, men jeg er ikke god på skriftlig Bergens-dialekt...

Jeg er fra Bergen selv, men har aldri hørt om å dukje. Jeg dusjer som andre folk:)

Men, som Bergenser forbeholder jeg meg retten til å ikke bruke hunkjønnsformen på ord. Jeg sier og skriver kuen, hytten, solen, dukken osv. Kjenner jeg blir litt irritert når folk beskylder meg for å skrive feil.

Skilpadda skrev:

Hva spør du egentlig om her? Hva søren er vitsen med hva? At man på en del ord kan velge om man vil bøye dem som hankjønn eller hunkjønn? Det er jo for at man skal kunne velge det som føles riktigst eller mest naturlig for en selv å skrive.

Men er dette vanlig? Er det vanlig at skriftspråk har flere valgfrie varianter? Har aldri hørt om det i andre språk. :liker å tenke at norsk er spesielt: Neida, men på en måte så høres det litt eksotisk ut med sideformer.