Har jeg blitt gal, eller er oversetteren på bærtur?

Jeg leser "Den tidsreisendes kvinne". Og jeg synes det virker helt feil med oversetterens bruk av da/når.

"Da jeg kommer nærmere, ser jeg at de ikke kysser hverandre - de krangler."

"Et barn kommer løpende langs stien i full fart, og da det nærmer seg, gjør hjertet mitt et byks, og Clare braser inni rydningen."

"Da jeg slår på lyset, ser vi steiner på størrelse med gresskar utover hele gulvet..."

osv.

Det hender innimellom at "når" virker malplassert også, selv om det ikke er så ofte. F.eks. "Når vi gikk ned trappen, skjedde det og det."

Er det jeg som er helt på jordet her? Jeg blir usikker når det i en sånn type bok er så gjennomført.

I mitt hode er det ikke korrekt bruk av da. Jeg ville brukt når.

Jeg tror problemet her er at setningene står i presens, og da høres det feil ut. I preteritum blir da helt ok (Da jeg kom nærmere, så jeg...). :klø:

Jeg også. Jeg sliter med leseflyten når jeg stopper opp og irriterer meg over dette. Hadde ikke handlingen vært så spennende ville jeg ha lagt vekk boken og ventet med resten til jeg fikk kjøpt den på originalspråket.

Stompa skrev:

Jeg tror problemet her er at setningene står i presens, og da høres det feil ut. I preteritum blir da helt ok (Da jeg kom nærmere, så jeg...). :klø:

Helt klart, dersom det er fortid blir saken en helt annen.

Jeg synes forsåvidt når høres like feil ut i presenssetningene. Tror jeg ville brukt "i det".

Jeg tenkte også på "idet". Kan man forresten skrive det i ett ord?

Men det er feil å skrive "da", ikke sant?

Ah, den diskusjonen! Så vidt jeg skjønner, går det et generasjonsskille når det gjelder historisk presens, som det er i disse setningene her. Eldre purister (f.eks. Per Egil Hegge) vil ha da i sånne setninger, fordi det er snakk om et «den gang da» betydningsmessig. For yngre nordmenn (f.eks. Tinetoff) høres det helt merkelig ut, og jeg bruker alltid når i historisk presens, som jeg gjør i vanlig presens.

Ikke feil, men et generasjonsskille i språket, rett og slett. Språkhistorie rett for øynene på oss!

Så begge deler er faktisk riktig?

Det ser jo så utrolig feil ut!

Jøye, jeg er visst hverken gammel eller konservativ likevel.

(Jeg syns også det så feil ut med da i disse setningene og ville ha brukt når i stedet.)

kie skrev:

Så begge deler er faktisk riktig?

Det ser jo så utrolig feil ut!

Det gjør det, men visstnok ikke for folk som er f.eks. seksti.

Tinetoff skrev:

Ikke feil, men et generasjonsskille i språket, rett og slett. Språkhistorie rett for øynene på oss!

Jeg vil også ha da
Som i "den gang da" ja.
*visstnok gammel*

Tydeligvis er det ikke bare alder som spiller inn. 🙂

Aminta skrev:

Jeg vil også ha da
Som i "den gang da" ja.
*visstnok gammel*

Er visst over 60 jeg også.

En annen ting: Heter det "Har jeg blitt gal" eller "Er jeg blitt gal"? Sliter med dette på fransk, men hvordan var nå dette? Går begge an?

Jeg er en olding.

Aminta skrev:

Som i "den gang da" ja.

Jeg tenkte også på den "regelen", men det er jo i fortid...


Hvor gamle er de som svarer på spørsmål i Språkrådet?

Bør man bruke "da" eller "når" i historisk presens?
Svar:
Språkrådets syn er at det i historisk presens skal brukes "da" i de tilfellene der en ville ha brukt "da" om det hadde vært brukt fortid.
Tendensen i dagens norsk er utstrakt bruk av "når" der en tradisjonelt har krevd "da".

Begge går an. Har er på frammarsj, er på tilbaketog. Det er det samme med bevegelsesverb, både er og har kommet er greit.

Kif skrev:

En annen ting: Heter det "Har jeg blitt gal" eller "Er jeg blitt gal"? Sliter med dette på fransk, men hvordan var nå dette? Går begge an?

Det satt jeg akkurat og leste om på Språkrådets sider. 😛

Heter det "er blitt" eller "har blitt"?
Svar:
Tradisjonelt har det vært ansett som korrekt å bruke være som hjelpeverb ved bevegelsesverb. Nå godtas også ha. En kan altså velge mellom "er blitt" og "har blitt".
Det kan også være en nyanseforskjell mellom uttrykksmåtene. Bruker en "har blitt", legger en mer vekt på handlingen enn dersom en bruker "er blitt" med større vekt på resultatet av handlingen.