Står du på slalåm/snowboard

Kjører slalåm og telemark, og har såvidt prøvd snowboard (som jeg synes var umulig!!). Synes det er gøy, særlig nå som ungene blir større.

Nei, står ingen av delene. Men har stått både slalåm og snowboard.
Det passer ikke knærne mine lenger.

Ja, Slalåm siden jeg var 7 og snowboard siden jeg var 16. Eier ikke hemninger i heng og bratte bakker på tross av mine snart 37 år.

Jeg kjørte slalåm fra jeg var 6 til 18 år. Så en periode på telemark frem til jeg fikk barn. Til neste år kjøper jeg nok slalåmski igjen.

Nei, ikke nå lenger. Har kjørt slalåm én gang siden 1995 og ikke savnet det et sekund. Heldigvis er det litt som å sykle, har jeg erfart, så det går sikkert bra hvis jeg må begynne igjen pga ungene.

Jeg står snowboard og har gjort det i ca 12 år. Vi er på fjellet så ofte vi har mulighet.

Nei, jeg er redd bakker. Høvdingen står snowboard og nå har Hiawata begynt også, så jeg må vel til pers snart jeg også. Da blir det snowboard, ikke slalåm.

Står og står. Jeg prøvde slalåm for første gang for to år siden. Da holdt jeg på i 2.5 timer og syntes det var fryktelig moro. Nå kan jo jeg knapt holde meg på beina på langrennski en gang, så det ble mye knall og fall. Ja, for jeg kan egentlig ikke svinge heller, men fikk da til litt ploging etterhvert.

Hadde vi bodd nærmere et trekk eller har et sted på fjellet hadde jeg nok forsøkt flere ganger.

Jeg kjører telemark, men jeg har kjørt veldig lite siste årene. Og sliter med å komme i gang igjen, egentlig. Jeg har lyst til å ta med barna, men nøler pga at jeg ikke kan slalåm selv og prisen.

Har lyst til å prøva. Dvs. egentleg har eg ikkje så veldig lyst, men burde kanskje gjort det for ungane sin del.

Min erfaring med slalåm begrenser seg til ein gong. Hadde ein helgejobb som 16 åring, og vart med jobben på hyttetur. Hadde aldri hatt slalåmski på beina før, vart sendt til topps med stolheisen, og såg alle kollegaene mine suste ned. Der stod eg dønn åleina. Ingen opplæring, ingen venta på meg. Brukte (føltes som) ein heil dag på å kome meg ned. Kva i himmelsens namn dei tenkte på aner eg ikkje. Og kva i all verden gjorde ein 16- åring på heisatur med berre vaksne folk??

Vurderer å reisa til ein bakke, leiga utstyr og instruktør til heile familien og lera det skikkeleg.

Står slalåm, begynte i fjor, startet med to timer i bakken med instruktør, sto så 2 timer hver uke mens eldste var på kurs i 10 uker og hadde flere hele dager i bakken. Aldri stått før.

I dag tok jeg fri fra jobben for å stå alene. 😀

Jeg stemte gjorde det før, slalåm. Nå er det 12 år siden sist. Grunnen til det er at vi ikke har bakker her og må reise et godt stykke for å stå.

Vi bor veldig nær anlegg. (Men ikke i oppveksten.)

Inagh skrev:

Det eneste som ikke skjedde i den rekka der, var vel at jeg ble nedkjørt av en idiot.

Se for deg ungdommelig overmot, sterkt gruppepress, overhodet ingen opplæring eller teknikk, og balanseevnen til ei full kråke, og ta så turen til toppen av bakken.

... Og her snakker vi ikke store bakken heller. Unger på 4-5 år dansa rundt meg der jeg seila på magen med ski og staver i alle retninger.

Aldri, aldri, aldri mer.

Unnskyld, men
Jeg var på skoletur til alpene sammen med mange skolevenner når jeg bodde i Saudi-Arabia. Mange jeg reiste sammen hadde aldri sett snø engang, langt mindre hatt ski på bena. Og vi fikk mange morsomme episoder, men ingen i nærheten av din.

Jeg kjører slalåm, syns det er kjempegøy.

Kjører slalom.
Kjørte en del i ungdommen, dabbet av i småbarnstiden, men nå drar vi alle sammen. 7-åringen kjører i de bratteste bakkene, og vi koser oss 🙂

Jeg sto litt slalåm i barne og ungdomsårene men hadde over hodet ikke talent. Nå synes jeg bare det er skummelt å "krysse" et slalåmanlegg når vi går på langrenn på fjellet. Har likevel lyst til å prøve på nytt for ungenes del. Da må jeg i såfall starte i barnebakken.

Er det her jeg skal skryte av at jeg var kjent som litt av en tøffing i ungdomstida? Jeg eide jo ikke teknikk, så jeg kjørte mer eller mindre ufrivillig utfor snarere enn slalåm.

Fra og med i dag står jeg også på slalom. 😀 Første turen i bakken ever, 36 år gammel. Det var morro!

Jeg kjøpte snowboard i 1998, og sto frem til jeg ble gravid i 2004.
Siden den gang har jeg bare stått slalåm, men det har vært lite noen år.
Jeg kjøpte meg nytt utstyr for noen pr iden, men nå blir det mest ploging med barna. Digger når jeg kan stikke av en tur på egenhånd og føler jeg har grei kontroll og fart.

Jeg "bodde" i slalåmbakken som liten.
Jeg sto også Telemark fra 1992-1998 så jeg er fleksibel.

Samboer har også stått mye da han var ung. Barna er også glade i slalåm og storesøster kjører en gang i uka nå gjennom allidretten. Småttisene liker best å kjøre rett ned i sele, men vi jobber knallhardt med å få inn litt svingteknikk.
Jeg tror nok at vi fort blir n slalåmfamilie mer enn langrennsfamilie, men jeg jobber med å få til begge deler. ( det vokste jeg opp med)

Veronal skrev:

I dag tok jeg fri fra jobben for å stå alene. 😀

Si fra neste gang! Jeg er med!