Staten betaler for skjønnhetsoperasjoner

Jessica skrev:

Prøv å tenk deg hvordan det er å gå uten bryst eller med ett bryst om sommeren når man er tynnkledd?

Det er vel neppe slik at de med overskuddshud som gjør at magen henger halvveis til knea strutter rundt i bikini, heller.

Altså, ingen betviler vel at det er upraktisk å ha ett bryst, men det blir merkelig å skulle gjøre det til en konkurranse om hva som er verst av det og f.eks voldsomme mengder overskuddshud.

Hyacinth skrev:

Jeg skjønner alt dette, og det er ikke meningen å være ekkel. Av egen erfaring vil jeg likevel si at mye av dette er et like stort problem med mageheng.

Vanskelig å sammenligne slike ting.

Det å måtte fjerne et bryst er også en psykisk belastning. Det er når det gjelder intimitet og samliv. For mange kvinner er bryst viktig, også for menn. Veldig mange sørger etter å ha mistet brystet sitt. Det er mange tøffe prosesser man er igjennom når det står om livet. For mange er det veldig viktig å kunne bli "hel" igjen for å komme videre i livet. Det å få en kreftdiagnose er et traume, og ingen brystkreftpasienter blir friskmeldt noen gang for resten av livet. Selvom sjansen for tilbakefall minker etter 5 år, men det er de som har fått tilbakefall, som meg, etter 6 år, 10 år og i sjeldne tilfeller etter 20 og 30 år.

Så det er så mye mer enn et bryst....

shute skrev:

Det er vel neppe slik at de med overskuddshud som gjør at magen henger halvveis til knea strutter rundt i bikini, heller.

Altså, ingen betviler vel at det er upraktisk å ha ett bryst, men det blir merkelig å skulle gjøre det til en konkurranse om hva som er verst av det og f.eks voldsomme mengder overskuddshud.

Konkurranse??? Jeg svarte på spørsmål fra Hyacinth, men mulig jeg var uklar. Jeg har ikke sammenlignet og sagt at noe er verre enn andre ting. Jeg bagatelliserer ikke andres skavanker. Om jeg har skrevet noe slikt så beklager jeg.

Jessica skrev:

Vanskelig å sammenligne slike ting.

Det å måtte fjerne et bryst er også en psykisk belastning. Det er når det gjelder intimitet og samliv. For mange kvinner er bryst viktig, også for menn. Veldig mange sørger etter å ha mistet brystet sitt. Det er mange tøffe prosesser man er igjennom når det står om livet. For mange er det veldig viktig å kunne bli "hel" igjen for å komme videre i livet. Det å få en kreftdiagnose er et traume, og ingen brystkreftpasienter blir friskmeldt noen gang for resten av livet. Selvom sjansen for tilbakefall minker etter 5 år, men det er de som har fått tilbakefall, som meg, etter 6 år, 10 år og i sjeldne tilfeller etter 20 og 30 år.

Så det er så mye mer enn et bryst....

Kjenner jeg ikke klarer å sidestille mageheng med å miste et bryst pga kreft,
får ikke prikket deg Jessica, men jeg ser virkelig hva du mener og det gjør meg fryktelig vondt

Det gjør virkelig jeg også, og selvsagt er det en stor sorg å miste et bryst! Det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg snakket om det upraktiske ved å ha et bryst og kun det. Forøvrig er jeg enig med shute.

Jeg følte også at du sammenlignet de to problemstillingene veldig, Jessica. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å ha bare ett bryst. Men jeg kan også fortelle at det er forholdsvis ubehagelig å ha mage nedover lårene også. Det gjør ikke akkurat underverker for intimitet og samliv det heller, for å si det sånn. I tillegg til at man ikke finner klær, at det klør osv. Og jeg har aldri vurdert slik operasjon en gang, for jeg vet at det er veldig mange som har det langt verre enn meg (... og så veier jeg for mye til å bli vurdert ).

Skillet bør jo heller gå på de som trenger operasjon og de som ikke trenger. Men det er jo ikke så lett å sette noe klart skille der heller. Når man tar inn det psykiske aspektet, kan det være langt verre for noen med mindre skavanker enn for noen med større. Og det kan man jo ikke se med det blotte øyet. Men er det med i vurderingen? Jeg setter spørsmålstegn her rett og slett fordi jeg ikke vet.

Jeg betalte for min brystreduksjon selv jeg. Og jeg hadde store smerter som følge av brystene. Vi snakker problemer med å sove og "oksenakke". Nå slanket jeg meg riktignok en god del kilo på forhånd, slik at når et kom til stykket så ble det "bare" fjernet hhv 450 og 490 gram per bryst. I følge legen hadde jeg kvalifisert til å få det dekket av staten, men jeg hadde ikke ork til å vente.

Jeg har forøvrig enda overdimensjonerte nakkemuskler etter å ha båret på de tunge brystene i årevis, og sliter faktisk med å gå med BH. Det virker som om stroppene trigger nakkemusklene, selv om brystene langt fra er tunge lengre (jeg kan faktisk gå uten BH uten at det ser helt rart ut). Det er nesten som jeg vurderer å redusere dem enda mer, slik at BH blir helt unødvendig. (Jeg skulle selvfølgelig betalt for kalaset selv da også).

Og jeg har heller ikke noe broblem med å forstå at det å gå med et bryst eller to mindre enn man skal er en belastning på mer enn en måte. Og er fremdele helt sjokkskadet over hvor lang ventetid det tydeligvis er på å få rekonstruert bryst.

Har forresten ei venninne her i USA (norsk) som fikk brystkreft, og der ble brystrekonstruksjonen gitt som siste del av behandlingen. Hun fikk diagnosen tidlig i vår og har nå fått nye bryst, et halvt år etterp. De brukte en type operasjon der de fjernet alt av brystvev, men tok vare på skinn og brystvorte (satte en midlertidig protese under mens hun fikk stråling og cellegift, og så har de operert inn silikon (eller var det saltvann?) under nå som hun ble "friskmeldt" og var ferdig med behandling. Hun var ganske glad for at hun bodde her da hun ble syk (og for at de hadde forsikringen i orden. 🙄 ).

SpetakkelRandi skrev:

Jeg vet om en som bløffet og sa hun hadde sopp og alskens plager og fikk dekket mageplastikk og fikk beskjed om å ikke få barn igjen med en gang og som ble gravid etter kun 6 mnd. Nå har hun slapp mage igjen og skal søke igjen.*sladre*
Slikt blir jeg sur av.. og jeg skjønner godt du også blir frustrert Jessica.

Man får vel ikke dekket bukplastikk to ganger? Det tror jeg virkelig ikke.
Mine pupper er forresten aldeles ødelagt etter vekttapet. Jeg har en 80-årings pupper i en snart 31 år gammel kropp og sliter veldig pga. det både når det gjelder intimitet og feks. offentlig dusjing (jeg liker å svømme men unngår det pga. dette). Jeg har kun hud der, det er ikke noe som helst fyll, så det er bare to tomme "skall" som henger, flate og tomme. Jeg får nok allikevel ikke dekket noe inngrep, og forsåvidt er det jo greit. Jeg er takknemlig for at jeg fikk dekket bukplastikken, da DET var enormt belastende å leve med.

Nå sammenligner jeg ikke det å ha ødelagte pupper med det å ikke ha pupper i det hele tatt pga. kreft, altså, og jeg kan heldigvis fylle en BH med huden så det ser ut som jeg har omtrent normale pupper under klærne. Jeg synes syv års ventetid for å få rekonstruert pupper er helt hinsides. Det er jo mye større operasjoner så lenger ventetid er det jo uansett, men syv år er lenge, altså ... Det samme med ventetiden på feks. vektoperasjoner, da står det jo faktisk mange ganger om livet også, allikevel må de vente i årevis.