Navn - og mellomnavn

Jeg har et uvanlig fornavn og et litt mere vanlig mellomnavn. Jeg er glad i mellomnavnet mitt, men det brukes kun skriftlig.

Det er bare vi i Norge som har vårt etternavn (utenlandsk), og i kombinasjon med et uvanlig fornavn (finsk), så er jeg ganske unik.

Jeg har et vanlig fornavn og ganske vanlig etternavn,men mellomnavnet (pikenavnet) er det bare vår familie på 6 stk som heter i Norge.

Det har også Lille fått. Ellers har hun også et ganske vanlig fornavn.

Da jeg var yngre kjente jeg én annen som het det samme som meg. Nå er det en drøss med småjenter som heter det, og jeg snur meg stadig når folk roper.(Eller kjefter)

Jeg har to fornavn, men det er bare min far som bruker begge konsekvent. Jeg presenterer meg bare med første fornavn.

Jeg har to fornavn, men de er en såpass tung kombinasjon at jeg aldri har brukt dem sammen. Jeg har derimot brukt fornavn nr. 2 i utlandet ettersom fornavn nr 1 er særnorsk og ganske vanskelig. Jeg har et mellomnavn og et etternavn og bruker begge skriftlig, men stort sett bare etternavnet muntlig.

Mine barn har også fire navn. Men vi bruker kun fornavnet og etternavnet.

Da vi hadde opprop på skolen for storesøster hørte jeg et meget tydelig sukk ved siden av meg da storesøster ble ropt opp. "Er det nå nødvendig å gi ungene så mange navn". 🙄 Men til vårt forsvar, så er de altså ikke i vanlig bruk.

Jeg tenker at alle andre kler navnet bedre enn meg. Jeg har aldri vært særlig komfortabel med det. Jeg har bare fornavn og etternavn.

Hvis jeg treffer noen som uttaler navnet sånn som mitt navn egentlig uttales, så skvetter jeg til siden det ikke er så ofte.

Iset skrev:

Jeg har heldigvis bare ett fornavn, jeg hater dobbeltnavn, har aldri likt det. Synes to navn som henger sammen er greit (feks. Per-Tore, Jan-Erik osv) men ikke to enkle fornavn. Smak og behag.

Jeg har et veldig normalt fornavn, men etternavnet er det bare jeg og min familie i hele Norge som har, dvs. 6 stykker.

Per-Tore.

Har kun ett fornavn, og ett etternavn. Samme gjelder sambo, men siden vi er like sta begge to må poden slite med sambo sitt etternavn som mellomnavn.

Alle i familien har relativt vanlige fornavn. Mitt har vært innenfor de 10 mest populære i mange år - og er i dag i bruk innenfor alle aldersgruper. Synes forøvrig det er fint og passende selv. Den eneste gangen det har plaget meg var da jeg delte navnet med klassens vidunderbarn - da ble jeg fort en B-variant. Etternavnet deler jeg med såpass få, at jeg tror ingen har samme kombinasjon som meg.

T har også et navn som er ganske vanlig for smågutter under 5 år. Ønsket egentlig et litt mer spesielt navn, men vi var vel like kreative som resten av Norge akkura det året...

Jeg har et vanlig fornavn og et vanlig etternavn, så vanlig at jeg har styrtet bort til SAS-skranken på Gardermoen og lurt på hvorfor i all verden de ropte meg opp? Men så var det altså ikke meg de skulle ha tak i ...

Heldigvis har jeg et andre fornavn som jeg signerer med. Det er bare dersom jeg vil være litt anonym at jeg signerer med bare det første fornavnet og etternavnet. Det er tross alt litt mer anonymt å hete Kari Hansen enn å hete Kari Falula Hansen (tenkt eksempel, til Åpplysning).

Mamma brukte fornavn nr. 2. bare når hun skulle innsmigre seg eller når hun kjeftet. Jeg har noen venner som bruker begge, men det er bare der vi er to med samme navn i vennegjengen.

Mine sønner har også to navn, men det andre fornavnet blir bare brukt "i skrift". Jeg ga de to navn litt av tradisjon, men også litt for at de kunne bruke begge navnene dersom det gikk flere i klassen med samme navn. Men nå har barna mine såpass sjeldne navn i utgangspunktet, at det hadde neppe vært noe problem uansett.

Skremmern skrev:

Per-Tore.

Ja, det er et helt vanlig navn her, har ikke sagt jeg liker det.

Selv om jeg har et særdeles vanlig fornavn, er etternavnet (eller pikenavnet) ikke så veldig vanlig. Likevel er vi 3-4 i Norge som heter det samme (skjønt nå tror jeg alle tre har det som mellomnavn). Da vi hadde opprop på det første grunnfaget jeg tok, en tyskgruppe av høyst begrenset omfang, var vi to som svarte i kor da mitt navn ble lest opp. 😱 Da cand.philol.-vitnemålet mitt ble sendt ut noen år seinere - rekommandert, var det på vidvanke i mange uker før det endelig havnet hos meg. Det viste seg at NTNU hadde sendt det til en av mine ukjente navnesøstre på en annen kant av landet. 🙄

Nei, men jeg har alltid drømt om å ha flere navn.
Jeg liker ikke navnet mitt heh e, men når jeg ble født å skulle få navn så var det ingen andre i mange mils omkrets som het det hehe
Har bestandig drømt om å hete noe annet og ha mellomnavn hehe

Er litt tungvindt å ha et navn på 8 bokstaver og 2 etternavn på hver som har 8 bokstaver hehe.
Trangt på linja når jeg skal skrive under for det om jeg bruker bare navn og ett etternavn

Jeg synes det er hyggelig å treffe andre med samme fornavn som meg. Det forekommer, men ikke så ofte.

Jeg har et mellom navn som er mitt tidligere etternavn. Jeg bruker det ikke ofte, det er langt, og etternavnet mitt er også langt. Men jeg vil gjerne ha det.

Valgene passet ikke helt, men stemte nr.1
Har et vanlig forrnavn og et uvanlig mellomnavn <----------peker på ...
Etternavnet er kun tre bokstaver, og jeg syntes hele mitt fornavn gir mitt navn sin personlighet

Jeg har et fornavn som var vanlig på 70-tallet, men som knapt brukes i dag.

Kombinasjonen for-og etternavn er det bare jeg som har, tok mannens etternavn da vi giftet oss. Hans etternavn er mer spesielt, selv om de er nesten like lite brukt begge navnene. Men en kombinasjon hørtes feil ut, og ettersom etternavnet har en meget vanskelig stavemåte, fant jeg ut at jeg skulle holde meg til kun det.

Jeg er velsignet med ett navn. Jeg deler ikke fornavn (eller etternavn, for den saks skyld) med så mange, så jeg merker meg det de gangene jeg kommer borti navnet.

Igjen er det ikke et alternativ for meg i pollen.
Jeg hadde et mellomnavn jeg aldri brukte, jeg fjernet det da jeg giftet meg og byttet etternavn.

Jeg har et navn som var på topp på slutten av 50-tallet, så det er få i min aldersgruppe som heter det samme - MEN jeg opplever da at noen heter det samme som meg (tror det er 12 000 med mitt navn, tross alt)

Min erfaring er at navnet mitt er belastet. De fleste jeg har møtt har vært relativt usympatiske, sure og sære

Jeg har ingen mellomnavn med unntak av etternavnet til mannen - men det teller vel ikke.

Er det bare jeg som plustelig blir veldig nysgjerrige på hva folk egentlig heter?

Blir sittende å lure på hva et vanlig og et uvanlig navn kan være. Har opplevd at det er store regionale forskjeller. Enkelte navn er mer vanlig, og fungerer bedre på rette dialekta, enn på andre dialekter.

tink skrev:

Er det bare jeg som plustelig blir veldig nysgjerrige på hva folk egentlig heter?

Nei, slett ikke, jeg blir også kjempenysgjerrig.
Jeg gjettet riktig på navnet til Enhjørning, så det er nok ikke bare en assosiasjon hun har

Jeg har et ganske vanlig fornavn, så jeg reagerer ikke noe særlig når jeg treffer noen som heter det samme som meg.

Derimot reagerte jeg da jeg fikk tilsendt en regning fra en avis, for fødselsannonsen til "mitt navn".
Etter litt detektiv-arbeid fant jeg nummeret til denne nyfødte jentas mor, og hun ble ganske paff da jeg ringte og presenterte meg med navnet til jenta hennes. Jeje, regningen ble ihvertfall betalt og ikke av meg 🙂
Uken etter fikk jeg en telefon fra noen som påsto at de hadde funnet mitt Tobb-kort, litt merkelig all den tid jeg aldri har eid ett Tobb-kort. Men finneren insisterte, og jeg måtte bare ta imot det. Det viste seg at det var denne lille jenta som hadde fått seg et kort, som foreldrene hadde mistet. Litt snodig, igrunn.
Så da er vi to med samme for og -etternavn, til alt overmål i samme by.

Jeg har et mellomnavn som jeg sjelden bruker, det var min utenlandske far som insisterte på at jeg skulle få det mellomnavnet og alle søstrene mine har fått det samme som meg. Sært.