Navn - og mellomnavn

Jepp, jeg har ett mellomnavn jeg aldri bruker.

Jeg har et mellomnavn som hverken jeg eller foreldrene mine bruker. Den eneste som bruker begge mine navn er mormoren min.

Bare i offentlige papirer heter jeg begge navnene.. Eller når det er noe mer høytidelige.
Synes ikke det er stygt, men litt tungvint..

Da jeg var liten hadde jeg veldig lyst på mellomnavn. :drømme: Nå er jeg veldig glad i navnet mitt. Og kunne ikke tenkt meg å endre på det.

Jeg kan ikke stemme, for jeg har mange navn og bruker alle sammen.

Ungene har også mange navn, og jeg bruker de også, men ikke alltid i dagligtale.

...også registerer jeg at Iset hater både dette og hint. HATE dobbeltnavn, altså?

Når jeg ser noen som heter hele fornavnet mitt blir jeg litt "Jøss, blir du også kalt AC?", men tenker ikke over om noen andre heter et av fornavnene mine. De er veldig og ganske vanlige.

Jeg har et fornavn som ikke er særlig vanlig, jeg liker det veldig godt, og jeg blir egentlig litt sur når jeg hører om andre som heter det samme som jeg.

Jeg har en navnekombinasjon (fornavn + 2 etternavn) som kun jeg har her i landet iallefall. Fornavnet mitt, Gunhild, er også ganske sjeldent. Møter ikke mange med det navnet. Og begge etternavnene mine er sjelden. Så jeg er egentlig en veldig sjelden plante

Men sånn ellers er jeg tilhenger av ett fornavn.

Jeg har et fornavn som var på topp det året jeg ble født, men som færre enn 3 fikk i fjor. Jeg regner med å bli oppkalt når oldebarna kommer.

Etternavnet mitt er sjeldent, vi er bare to familier. Likevel er det jaggu meg en som har fått samme kombinasjon som meg (les over). Vi gikk på samme skole, og en lærer presterte å spørre om vi var søsken. Jepp, foreldrene våre var temmelig ensporet.

Reagerer ikkje så veldig på andre med mitt fornamn, men litt uvant er det. Eg har både to fornamn, og mellomnamn (etternamnet mitt før eg gifta meg).
I dagleg tale bruker eg berre eit fornamn, men når eg skriv namnet mitt tek eg gjerne med begge fornamna.

Observatøren skrev:

Ikke? Hva mangler? Kanskje du ikke har en tante Olga på Toten.

Jeg har to og liker de. Bruker begge selv om ikke alle andre er flinke til det, ser jeg helst at begge blir brukt.

Observatøren skrev:

Kanskje du ikke har en tante Olga på Toten.

Ole Brumm skrev:

Jeg har to og liker de. Bruker begge selv om ikke alle andre er flinke til det, ser jeg helst at begge blir brukt.

Ja, vi kunne sikkert blitt flinkere til det alle sammen. Men hva bruker du dem til, egentlig? Jeg har litt dårlig fantasi på slikt.

Observatøren skrev:

Hva tenker du når du ser andre med samme navn som deg? Og - har du et mellomnavn/fornavn du aldri bruker?

Jeg har aldri truffet noen med samme fornavn som meg, men det hender en sjelden gang jeg ser det i fødsels- eller dødsannonser. Og så bærer datteren til Anne Holts romanfigur Inger Johanne Vik samme navn som meg! Det var litt rart å lese en bok der navnet mitt var hyppig nevnt gjennom hele.

Et barn perifert i vennekretsen fikk mitt navn for noen år siden, og det synes jeg var stas. 🙂

Jeg har kun ett fornavn, og to etternavn (mammas og pappas). Det i midten er vel teknisk sett et mellomnavn, men.

Jeg har ett fornavn og glad for det. Jeg har giftet meg til et veldig sjelden etternavn og har et ganske sjelden pikenavn i midten.

Jeg har et kjedelig fornavn, et kjedelig mellomnavn og et kjedelig etternavn.

Ole Brumm skrev:

Jeg har to og liker de. Bruker begge selv om ikke alle andre er flinke til det, ser jeg helst at begge blir brukt.

:synder stadigvekk:

Jeg har et fornavn og et dobbelt-etternavn.
Fornavnet mitt var relativt vanlig på slutten av 70-tallet, og er visstnok stort sett forbundet med trash.
Jeg er ikke så uhorvelig glad i det egentlig.

Det er ingen som har samme navnekombinasjon som det jeg har, hverken nå eller før jeg endret etternavn.

Jeg har ett fornavn, som nådde sine høyder i 1890 eller deromkring. Ettersom jeg har blitt eldre, har jeg i grunnen blitt svært så fornøyd med det.

Da jeg var mindre syntes jeg imidlertid det hadde vært helt på sin plass med et fornavn til, og hadde det med å lyge på meg et ekstra fornavn.
Jeg fikk imidlertid grøssende erfare skummelheten i dette, da jeg som kirkegårdsarbeider i 18-års alder kom over en grav med nettopp dette navnet på en dame som hadde dødd 70 år før jeg ble født

*Twilight zone*

Ingen av navnene mine er spesielt vanlige.
Lill som er første fornavn er jo ikke akkurat sjeldent, men det er mange år siden jeg møtte noen som het det. Og de jeg har møt har hatt et mellomnavn de har brukt sammen med Lill.
Mellomnavnet mitt er nok heller uvanlig, og ikek er jeg spesielt glad i det heller, men er ikke flau over å fortelle det lengre.
Jeg har også beholdt pikenavnet mitt som mellomnavn, tror det var rundt 75 som har det i Norge. Mannens etternavn som jeg har tatt er mere vanlig, nesten 300 som har det.
Kombinasjonen av mitt pikenavn og mannens etternavn er det 4 i Norge som har.
Jeg og våre 3 gutter.

Ingen av alternativene passer. Jeg har to fornavn, men bruker stort sett bare det ene i dagligtale. Det ene er ganske vanlig, det andre ikke så vanlig. Underskriften min inkluderer begge.

Bindestreksfornavn her. Bruker alltid begge navne i skrift, men får folk til bare å bruke den ene delen i tale. Navnet er for langt, veldig mange sier det feil. Jeg har aldri mødt noen med samme fornavn som mitt, men har sett at det er 3 i Norge på Facebook, og så læser jeg en sjelden gang om folk med samme kombinasjon.

Mine gutter har gjenkjennelige fornavne med bare 2 stavelser.

Karamell skrev:

Jeg har ett fornavn og glad for det. Jeg har giftet meg til et veldig sjelden etternavn og har et ganske sjelden pikenavn i midten.

..Ja, så er det jo veldig fint og da