Hvert fjerde barn blir slått av foreldrene 2

Klaps og knips. Jeg sliter med å definere det som å slå, selv om det var så ufattelig ydmykende at jeg ikke er fristet til å bruke det som oppdragelsesteknikk på mine.

(litt problematisk å svare på vegne av en hypotetisk partner her... :flisespikker pollen: )

Jeg fikk ris på rompa om jeg gikk i bekken og lekte.
Det ble jo avslørt når jeg kom kliss bløt opp fordi jeg hadde falt i den.

Jeg kan forstå hvorfor det ble den reaksjonen.
Jeg skulle hatt en bror til, men han døde når han var 5 år fordi han druknet.

alfaCharlie skrev:

(litt problematisk å svare på vegne av en hypotetisk partner her... :flisespikker pollen: )

Ja, jeg skulle skrevet barnas far/fedre/nåværende(eventuelle)partner.

DM skrev:

Ja, jeg skulle skrevet barnas far.

Eller barnas mor. :flisespikker mer: "Den andre forelderen" ville vel vært best?

DM skrev:

Ja, jeg skulle skrevet barnas far.

Skilpadda skrev:

Eller barnas mor. :flisespikker mer: "Den andre forelderen" ville vel vært best?

Fortsatt vanskelig å svare om man ikke vet. :flisespikker mest:

DM skrev:

Ja, jeg skulle skrevet barnas far.

Jeg vet faktisk ikke om barnas far ble slått, så vanskelig å svare.

Skilpadda skrev:

Eller barnas mor. :flisespikker mer: "Den andre forelderen" ville vel vært best?

Æsj, det var jo derfor jeg skrev partner i utgangspunktet.
Det er jammen meg ikke lett å lage poll her i gården.

DM skrev:

Æsj, det var jo derfor jeg skrev partner i utgangspunktet.
Det er jammen meg ikke lett å lage poll her i gården.

Jammen, da er det vel bare å spørre, eller la være å svare. Kanskje jeg skulle hatt med et alternativ som sa: "Jeg vet ikke om partneren har vært utsatt for noe, og ikke kan jeg spørre heller".

Kan aldri huske å ha blitt slått eller mottatt fysisk avstraffelse.

DM skrev:

Jammen, da er det vel bare å spørre, eller la være å svare. Kanskje jeg skulle hatt med et alternativ som sa: "Jeg vet ikke om partneren har vært utsatt for noe, og ikke kan jeg spørre heller".

Jeg har latt være å svare. Men sånn egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor partnereren er så viktig i en sånn poll.

polarjenta skrev:

Jeg har latt være å svare. Men sånn egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor partnereren er så viktig i en sånn poll.

Den er viktig hvis partneren har blitt slått og slår ungene sine. Den er og viktig dersom partneren har blitt slått og ikke slår ungene og ikke blitt slått eller slår.
Men da må man se på den andre pollen og prøve å sammenligne på et vis.
Men jeg vet ikke om min mann har blitt slått, så jeg har ikke svart.
Sånn sett blir det litt feil i pållen!

polarjenta skrev:

Jeg har latt være å svare. Men sånn egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor partnereren er så viktig i en sånn poll.

Jeg synes absolutt det er naturlig å spørre om noen av foreldrene har erfaring med fysisk avstraffelse i denne sammenhengen. (I alle fall hvis tanken var at det å ha egen erfaring med å bli slått av foreldrene har noe å si for ens eget forhold til vold i oppdragelsen.)

Jeg tenkte det når jeg laget pollen, at det er oftest to foreldre involvert i et barns liv, og hvordan disse to har blitt oppdradd er med på å påvirke deres oppdragelse av sine unger, enten det er ved at de viderefører eller tar avstand fra det de selv har opplevd. Begge foreldrene har påvirkning på ungene, så derfor har jeg med det alternativet.

Jeg laget også denne pollen fordi jeg så hvordan resultatene i den andre pollen ble, noe som ikke var overraskende at omtrent ingen her inne avstraffer barna sine fysisk. (Men jeg tror også at dersom man tar en tur inn på din baby, så vil tallene bli annerledes.) Det jeg synes er interessant å finne ut, er da hvor mange av oss som har vært utsatt for det selv, og da faktisk også bryter mønsteret.

LilleRosin skrev:

Jeg har aldri blitt slått.

Jeg husker pappa tok meg hardt i armen en gang. Da ble jeg helt sjokkert. Han også, tror jeg.

Jeg ble slått (ørefik) en gang. Jeg forsto godt hvorfor det rant over for moren min den gangen, og det gjorde også inntrykk at hun ble så sjokkert i etterkant. Sånn sett ser jeg på det som en fordel å ha blitt slått en gang, jeg tror ikke jeg hadde hatt et så bevisst forhold til fysisk avstraffelse om jeg ikke hadde sett min mors voldsomme reaksjon og skyldfølelse.

rajraj skrev:

Ingen av oss har blitt slått noen gang (ei heller knipset/dasket)

Men både jeg og mamma husker veldig godt en gang hun ble så rasende at hun tok meg hardt i armen og dro den unna. Tror jeg pelte på noe for n-te gang, og ikke ville høre da hun ba meg la være. Den følelsen hun fikk når jeg ropte "au" og så sårt på henne har hun aldri glemt, sier hun. Og jeg husker det godt selv også, men mest fordi mamma ble så lei seg etterpå.

Synes verken det kvalifiserer til slag, knips eller dask, men heller et røsk i affekt.

Uff, her må jeg motsi meg selv. Jeg hevder over å være bevisst, men det å ta hånden bort som et "røsk" har jeg gjort opptil flere ganger, det samme med å flytte barnet ganske kontant bort fra situasjonen. Jeg er ikke stolt over det og har vært opptatt av å finne alternative metoder, men jeg har heller ikke tenkt på det som vold i denne sammenhengen. Uansett er det noe som burde være unødvendig, og det var fint å få en ekstra kraft til å følge opp den erkjennelsen.

Aldri blitt slått eller knipset,ei heller har noen av oss gjort det mot våre barn.

Det hendte at jeg ble tatt hardt i overarmen, og knipset på fingrene. Av pappa. Jeg husker ikke at mamma gjorde det iallfall.
Mannen fikk ris på blanke messingen. Han sier han ikke har tatt skade av det. Jeg kan nesten være med på at han fortjente det den gangen han satte i gang brannalarmen på ett stort kjøpesenter i USA. Det kom masse brannbiler. Svigers dro med seg ungene i bilen og kjørt raskt derifra.

Vi slår ikke barna våre, men må innrømme at jeg har hatt veldig lyst noen ganger. Ta den ene for å slå den andre med.

Anne C skrev:

Jeg har fått ris på "blanke messingen" flere ganger av pappa og mamma syntes det var så praktisk at jeg hadde langt hår, da var det lettere å lugge meg......

Men jeg har det helt bra i dag altså. Jeg har ikke tatt annen skade enn at jeg vet at jeg ikke vil gjøre noe sånt med mine egne barn. Jeg har ikke så tett forhold til foreldrene mine, men her er det mye som ligger bak. Gutta mine har heldigvis et supert forhold til de.