Hvordan ville dere taklet denne?

Jeg har en venninne fra er annet land som jeg ble kjent med da vi studerte sammen i et tredje land. Vi har holdt kontakten sporadisk, og jeg regner henne som en god, men distansert venn. Vi snakkes via Facebook innimellom. Hun bor nå i et fjerde land (langt fra Norge) og har startet som livscoach. Det siste året har alle hennes henvendelser til meg vært om karrieren: om jeg kan like siden hennes, og om jeg kan spre info om den og hennes tjenester til mitt nettverk.

Første gang svarte jeg at det nok ikke var så interessant for mine venner siden hun holder til i et annet land med stor tidsforskjell. Da repliserte hun at hun gjorde mye via skype. Jeg forklarte at jeg av og til sendte info om egne jobbrelaterte greier (som jeg tror de finner interessant, I might add) til nettverket mitt og jeg ville derfor ikke spamme dem med annet. Siden hennes på Facebook avlikte jeg fordi hun bare limte inn bilder av pusekatter, indianere og blomsterenger med sitater, men da hun kontaktet meg igjen gikk jeg tilbake til å like den for å støtte henne, men skrudde av oppdateringer.

Nå har hun kontaktet meg igjen og spurt om jeg kan spre info om hennes tjenester i mitt nettverk og jeg har nå sagt klart i fra at verken jeg eller de jeg kjenner trenger coaching, at det er vanskelig for meg å anbefale noen på andre siden av kloden, men at møter jeg noen jeg tror kan ha nytte av hennes ekspertise skal jeg selvsagt nevne henne. Jeg skrev også at jeg er stolt og imponert over hvordan hun har håndtert livet sitt (med mye motgang i et nytt land helt alene), men at jeg foretrekker å chatte med henne som en venn. Jeg holdt på å skrive "... i stedet for at du bruker vennskapet vårt for å hjelpe egen karriere", men jeg tok det bort.

I ettertid har jeg tenkt litt på det, og jeg er jo egentlig slett ikke i mot å hjelpe folks karrierer, men at min motstand nok ligger i at jeg syns ikke coaching er så ålreit (sikkert fordomsfull, men de jeg vet om som driver med det er ekstremt selvsentrerte og overbevist om at de har superrett) og jeg hadde følt det pinlig å spre siden hennes.

Er jeg en dårlig venn? Kunne jeg taklet det anderledes?

Jeg ville nok gjort det samme.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, for jeg er en nettverksperson, jeg er en nettverksbygger og jeg er en racer på å koble folk som har noe og som trenger noe. Men da en gammel og kjær kollega ringte meg for å benytte nettverket mitt til noe pyramidedrit, var det t5c? Eller noe lignende? så klikket det nesten for meg. Jeg ble rasende. Hadde han spurt om hjelp til å få lånt en sopptørker, til å få en date, til å få en god snekker, massør eller advokat hadde jeg ikke stusset. Hadde han bedt om at jeg kulle være med å stå på stand for å verne et fossefall eller selge hans mors hjemmelagde elgpølse, likeens. Jeg har bedt om hjelp til å fremme egen karriere (CV, intervjuhjelp, råd i forbindelse med vanskelige saker, tips om hvem jeg skal spørre eller benytte, praktisk faktisk hjelp osv) og jeg har ytt det samme for andre. Men dette? Aldri!

Jeg har tenkt på hvorfor jeg ble så sur etterpå, og det var at han virkelig trodde jeg kunne være med på noe sånt som en pyramide. At han trodde jeg var så dum, at han trodde jeg ville gå rundt og verve de jeg kjenner, at han trodde jeg ikke hadde integritet. Så min motstand lå ikke mot ham, men at jeg ikke kan stå inne for det han holdt på meg, jeg har et rykte og en integritet å ta vare på. Jeg kan ikke anbefale hva som helst.

Så nei, du er ikke kjip. Jeg har venner som gjør ting jeg ikke kunne vært med på. Være aktive i en menighet, dele ut flygeblader for Høyre, ha homeparties for Black design...Jeg aksepterer at de gjør det, men jeg kunne ikke vært med og jeg hadde blitt helt satt ut om de spurte om hjelp til å gjøre ting som jeg er mot. Jeg er glad i dem, jeg ønsker dem alt godt som homepartydronninger eller lokalpolitikere, men de får gjøre akkurat den biten av livet sitt uten meg.

Nei, det er nettopp det HV. Jeg må stå inne for det, og det kunne jeg ikke her. Men det syns jeg ikke jeg kan si, det hun driver med er ikke helt i pyramidekategorien heller.

Jeg hadde også valgt å holde litt avstand. Har en venninne som driver å selger produkter i pyramidekategorien og hun snakker om det h e l e tiden og det er så innlysende at hun egentlig kun kontakter meg for å få meg til å hive meg på.

Jeg ville vært skeptisk til å bruke nettverket mitt til å spre info/reklame om ting jeg syns var langt mer spiselig enn coaching, så jeg skjønner deg godt. Hvis jeg skal promotere noe aktivt, skal det være noe jeg genuint tror på, og helst noe som jeg ville promotert uansett. Unntaket er når venner ber meg om å like den nye firmasiden deres; det har jeg lav terskel for. Jeg kan også klikke Liker på et par innlegg for å hjelpe promoteringen.

Jeg er egentlig grunnleggende skeptisk til å bruke privat nettverk som salgskanal, nesten uansett formål, hvilket er hovedgrunnen til at jeg er så skeptisk til for eksempel home parties.

Bottom line: jeg ville gjort det samme som deg.

Tallulah skrev:

Nei, det er nettopp det HV. Jeg må stå inne for det, og det kunne jeg ikke her. Men det syns jeg ikke jeg kan si, det hun driver med er ikke helt i pyramidekategorien heller.

Men jeg hadde ikke sagt ja til en forespørsel om å hjelpe til med å promotere Dagens Næringsliv eller Godt Levert heller, som begge er produkter jeg abonnerer på og kunne finne på å snakke pent om på frivillig basis, så det er ikke bare "stå inne for"-greia for meg. Det er også et spørsmål om hvorvidt det er greit å være reklamekanal for sine egne venner. Og der skurrer det veldig for meg.

Jeg forstår godt at du ikke vil anbefale noe du ikke står inne for. Jeg kan gjerne like sider i øst og vest, familiens firmaer og hobbyer og politikere av ymse slag. Det at man følger en side oppfatter jeg ikke som at man støtter og liker alt innholdet. Men når det kommer til å dele og anbefale, så vil jeg kunne så inne for det.

Teofelia skrev:

Jeg er egentlig grunnleggende skeptisk til å bruke privat nettverk som salgskanal, nesten uansett formål, hvilket er hovedgrunnen til at jeg er så skeptisk til for eksempel home parties.

Bottom line: jeg ville gjort det samme som deg.

Ingenting å ha dårlig samvittighet for.

Jeg ville også gjort det samme som deg. Jeg synes det er OK å spørre om hjelp til å dele diverse ting man er opptatt av -typisk på FB-, og har gjort det samme selv (det handlet altså ikke om coaching ) og de som har ønsket å hjelpe har delt. Om folk ikke ønsker å dele, er det greit, det kunne ikke falle meg inn å begynne å mase.

Teofelia skrev:

Men jeg hadde ikke sagt ja til en forespørsel om å hjelpe til med å promotere Dagens Næringsliv eller Godt Levert heller, som begge er produkter jeg abonnerer på og kunne finne på å snakke pent om på frivillig basis, så det er ikke bare "stå inne for"-greia for meg. Det er også et spørsmål om hvorvidt det er greit å være reklamekanal for sine egne venner. Og der skurrer det veldig for meg.

Helt enig i det. De gangene jeg sprer info om egen virksomhet til mitt nettverk så velger jeg selvsagt bare dem jeg tror er genuint interessert og det kan være relevant for dem. Her så lurer jeg på om hun faktisk hadde fått beskjed om å bruke venner og kjente i promoteringsøyemed, men det er jo gjort med så lite finesse.

Nei, jeg synes ikke du er en dårlig venn. Man velger jo selv hva man vil poste på FB og det må jo være ting man selv kan stå inne for. Av og til er det jo greit å promotere venner, men jeg gjør det kun dersom det er av og til og det er ting jeg faktisk kan anbefale. Jeg har også fjernet enkelte som brukte sin private profil til å markedsføre bedriften sin i veldig stor grad. De kan gjerne be meg om å like siden til bedriften deres, men når de poster om det 7-8 ganger daglig på sin personlige profil blir det for mye.

Ellers er jeg også ganske skeptisk til sånne coacher. Jeg var engang på et seminar der de hadde hyret en sånn coach og vi fikk en fortelling om en klient som hadde en sønn som skadet seg og havnet i koma. Legene hadde sagt at det ikke var sikkert at han kom til å overleve, men hun hadde lært opp foreldrene i positiv tenking. Og når de hadde tenkt positivt i noen dager våknet sønnen. 🙄

Eg synest og du har takla det fint, så langt. Du er i alle fall ikkje dårleg venninne, du seier nei takk til å la deg utnytte.

Viss ho fortsett å mase, kan du kanskje seie noko om kultur og forskjellar, og at det ikkje er kultur for å drive med reklame mot nettverket sitt på den måten her? Då kutter du, utan å seie at du ikkje trur på prosjektet hennar.

(Og så er eg frista til å legge til noko om ein coach som ikkje skjønner slikt utifrå det du allereie har skrive, det er vel ikkje nødvendigvis eit teikn på ein god lyttar).

zinatara skrev:

Legene hadde sagt at det ikke var sikkert at han kom til å overleve, men hun hadde lært opp foreldrene i positiv tenking. Og når de hadde tenkt positivt i noen dager våknet sønnen. 🙄

Jeg kjenner jeg er enig med røkla her, ja. Skal jeg dele og like og promotere noe som helst, er det ting jeg skal kunne stå inne for. Jeg liker rett og slett ikke at vennskap skal utnyttes på dette viset. (Nettverksbruk som HV nevner, syns jeg et helt greit, det er i en annen kategori.)

nokon skrev:

Viss ho fortsett å mase, kan du kanskje seie noko om kultur og forskjellar, og at det ikkje er kultur for å drive med reklame mot nettverket sitt på den måten her? Då kutter du, utan å seie at du ikkje trur på prosjektet hennar.

Takk, det var en god vinkling! Siden dette tross alt ikke er en person jeg ikke må forholde meg til i hverdagen, og som jeg egentlig ønsker alt godt så vil jeg liksom ikke være alfor skarp heller.

nokon skrev:

(Og så er eg frista til å legge til noko om ein coach som ikkje skjønner slikt utifrå det du allereie har skrive, det er vel ikkje nødvendigvis eit teikn på ein god lyttar).

Det er vel det jeg syns kjennetegner de aller fleste coacher jeg har vært borti.

Jeg ville taklet det som deg, men uten å være like høflig tror jeg.

Jeg er helt enig med deg og hadde sagt det samme.

Jeg synes det er helt innenfor. Jeg har en god venninne, barndomsvenninne, som er blitt healer på sine gamle dager. Hun er veldig klar over at det er noe som ligger langt utenfor hva jeg klarer å forholde meg til, og maser heldigvis ikke for at jeg skal like siden hennes eller på andre måter spre hennes glade budskap. Det er likevel en smule ubehagelig, for hun tror jo så intenst på det hun selv holder på med, og jeg vet jo at for henne er dette reelt og at hun tror på sine egne evner - hun er overhode ikke en som forsøker å lure andre (og hun har alltid vært en smule religiøs og med en hang til det overnaturlige).

Men man kan virkelig ikke spre, støtte og anbefale noe man ikke tror på.

Jeg hadde gjort som deg, ikke promotert.

Røverdatter skrev:

Jeg ville taklet det som deg, men uten å være like høflig tror jeg.

Samme her.