Hvordan ville dere taklet denne?

Eg hadde nok gjort som deg. Eg har også store problem med coaching. I tillegg sliter eg med kommunikasjonsrådgivarar som eg syns på mange måtar er beslekta med coachar. Akkurat no må eg forholde meg til ein i jobbsamanheng og kjenner at det vrenger seg inni meg 🙄
Håpar eg ikkje fornærmar nokon her inne no.....Det er antageligvis minst ein her inne som er kommunikasjonsrådgiver. I mange samanhengar er det nok viktig med ein kommunikasjonsrådgiver, men eg trur ikkje vi treng så mange av dei som vi har i dag, og dei overdriver nok innsatsen sin bittelitt innimellom.

Jeg er kommunikasjonsrådgiver.

Jeg er kommunikasjonsrådgiver.

Hadde ein mistanke
Dåkke er sikkert av den flinke og nødvendige sorten som ikkje overdriver eiga rolle 😀

Så klart.

Jeg tok forrresten NLP practioner (som er en slags intro til coaching), og det var en relativt frustrerende opplevelse siden jeg var alt for rasjonell i tankegangen til å kunne gjennomføre øvelsene man skulle. Dvs, jeg klarte det stort sett når jeg skulle coache, men jeg var helt umulig for de stakkarsene som skulle coache meg. Men det var gøy, og jeg lærte en del om kommunikasjon (som var hovedårsaken til at jeg tok det - på det tidspunktet var planen å jobbe som kostholdveileder, og da er det greit å ha litt peiling på kommunikasjon). Men ut over det så blir jeg enda lett fnisende når jeg tenker på mine stakkars "medelever" som desperat forsøkte den ene teknikken etter den andre på meg. Og jeg tipper kurslederen var veldig glad for at jeg ikke var en av dem som skulle gå videre.

Det ble litt for alternativt for meg, og jeg må innse at jeg er fryktelig rasjonell. Dessuten ser jeg ikke i bilder om det smeller, og det var svært få teknikker som ikke innebar at jeg på en eller annen måte skulle se noe for meg.

Men altså, gi klar beskjed om at dette ikke er noe du kommer til å anbefale videre. Så slipper du at det blir tema igjen og igjen, og ligger der som et annet gnagsår...

Teofelia skrev:

Så klart.

Det er lov å sette ned foten, Tallulah. Det der var helt OK.

Den kultur-innfallsvinkelen var veldig fin om du føler du må følge opp mer. Du har ellers gjort mer enn mange ville gjort for å være hyggelig og informative her. Synes jeg.

Kulturbiten er jo ganske sann også. Jeg har en amerikansk bekjent som sliter en del med p forstå norsk kultur, og særlig akkurat den biten.

Jeg opplevde dette for et par aar siden, men det var enda mer guffent fordi det var en tidligere venninne som bor i samme by som meg (vi har ikke saa mye kontakt lenger) som ble skilt, tok coach-utdannelse og satt i gang med aa peppre meg med forespörsler om aa spre nyhetene om hennes coaching-praksis/gratis prövetimer etc. til mine andre venninner/henge opp lapper paa skoler, legekontor etc. etc. Jeg syntes denne utdannelsen var et litt "rart" valg for henne og det temaet hun ville coache om, var IKKE et tema som jeg fölte hun hadde noe aa bidra med, tvert imot hadde jeg naer sagt. Dette ville jeg ikke si noe om saann direkte, men jeg prövde aa forklare at jeg syntes det var vanskelig aa anbefale henne til noen som evt. trengte coaching siden jeg ikke hadde noen erfaring med dette/ikke selv hadde brukt henne. Jeg sa ogsaa at jeg syntes det ble alt for "naermt" evt. aa gaa til en coach som var en venninne av en venninne. Vi hadde noen runder paa dette, og hun ga seg til slutt, men det var veldig ubehagelig da det stod paa. Jeg synes mao at du gjör det riktige, og du kan vaere glad for at du har henne saapass langt unna. Det virker som om slike coacher faar en overdose av selvtillit ift. egne evner.....

Nå fikk jeg Mail fra henne, hvor hun sier at hun har all mulig forståelse for mitt ståsted, og spør om hvordan ferien min var. 🙂 Så da fikk jeg slengt inn den om kulturforskjeller også, for å ta brodden av det hele. Puh!

Så godt!

Så bra!

Hun måtte ruktignok slenge på et lite stikk om at flesteparten av kundene hennes er venner av venner, i andre land enn hun bor i, men men. Det overlever jeg.

Jeg hadde blitt gretten av sånt mas. Og du er selvfølgelig i din fulle rett til å ikke pushe coacher i fjerne land (eller hvor som helst selvfølgelig) på venner og forretningsforbindelser.

Jeg må huske å takke deg for at du ikke har pushet coach på meg.

Bare her inne kunne en jo fort se et stort marked for coaching.

Eg har avvist min svoger som sel nokre produkt som er veldig gode, eg brukar dei sjølv. Men å holde sånne møter for at han skal få fleire kunder (eg skulle visst få noko forteneste eg og) har eg sagt nei til, fordi eg ikkje vil drive med slikt blant vennene mine.
Og det var svogeren min. At du avviser sånne forretningsgreier fra fjerne venner, forstår eg veldig godt.

Harriet Vane skrev:

Jeg må huske å takke deg for at du ikke har pushet coach på meg.

Filifjonka skrev:

Bare her inne kunne en jo fort se et stort marked for coaching.

Er dere ikke glade for at jeg virker som en forstandig portvokter?