Spin off: Hva er du redd for at ditt barn/dine barn kan bli mobbet for?

oslo78 skrev:

At vi er kristne.

Det har nesten vært et must her i det blaude sør. Litt mer liberalt nå. Men da jeg vokste opp var det todelt, enten ungdomsgruppe eller alkohol i helgene. Jeg havnet heldigvis på vannvogna i den sammenhengen.

Jeg er livredd for jentegreiene. Utfrysing og baksnakking.

Poden har rødt, krøllete hår og fregner. Han liker ikke fotball. Han elsker barbiefilmer. Han prater voksent. Han gråter lett. Han er flink på skolen. Han hører alltid etter og følger alle regler. Og sladrer på de som ikke gjør det. Han leker stort sett bare med jenter. Han har en tykk mor og far.

Det er mye å velge i hvis noen vil plage ham.
Men jeg bekymrer meg ikke for det i så stor grad. Jeg håper han etter hvert får så stor tro på seg selv at om noen forsøker å mobbe han så når de ikke igjennom.

Eldste er jeg redd skal få kommentarer på kropp etter hvert, om hun formes som meg. Vi har allerede snakket om rumper i familien, og at det er en fin ting å ha, og er nøye på at hun skal ha fine klær som sitter godt. I tillegg at hun skal bli holdt utenfor hvis det er noe ( hun er litt forsiktigere enn en del), og kanskje det å være 'flink og snill pike' ikke blir så kult etter hvert. Hun har vel egentlig ingen bestevenninne, men det synes som om et par begynner å utkrystallisere seg litt nå.

Poden er også forsiktig, følsom, nærtagende og min store frykt er at noen skal begynne å bruke dette mot ham. Heldigvis er han sosial, og har relativt mange venner. Jeg er også spent på fotballen, der han vil så gjerne, men som ofte oppleves som nederlag. Om de klarer å utvikle det til lagspill der de får oppleve mestring og tillit, og får de som må slenge med leppa til å kutte ut.

Det er nesten sånn at jeg krysser ut for hvert år som har gått som har gått bra. 'Vi kom oss i mål, de er blitt et år eldre, mer rutinerte på skolen, trives fortsatt, et.c)

Storebror har tendenser til taleflytproblematikk, er liten av vekst og ballredd. Heldigvis er har kreativ og uten et gen som tenker "hva andre tenker". Enn så lenge har jeg ingen grunn til bekymring.