Mannfolk og tid

Hvordan står det til med mennene dere kjenner og deres begreper om tid?

Er 10min for dem også 10min i virkeligheten?

Hilsen hun som fikk ut av mannen at det å jobbe ett par timer i dag betydde iallfall 5 timer.

Frøy skrev:

Hvordan står det til med mennene dere kjenner og deres begreper om tid?

Er 10min for dem også 10min i virkeligheten?

Hilsen hun som fikk ut av mannen at det å jobbe ett par timer i dag betydde iallfall 5 timer.

Hjemme hos oss er det jeg som er mannen - eller ihvertfall dårligst til å anslå hvor lang tid ting tar. Jeg sier kort tid, fordi jeg vil at det skal ta kort tid. Men øver meg i å være mer realistisk med tidsangivelse, fordi jeg vet det er mer frustrerende å bli stående og vente.

Hilsen hun som sjelden stresser, men som kan bli litt presset på tid.

"Jobbe litt" betyr alt fra et par timer til et døgn. Men sånn er jeg også, så jeg klager ikke. Hvis det er noe konkret det er spørsmål om går det stort sett an å få fastslått et tidspunkt.

Oh, yes.
Jeg kan her bare linke til min blogg om dette og relaterte emner:

Ting man lærer som samboer, del 2


Ellers henviser jeg til ordbokendefinisjon av "straks": Innen to dager ...

Alt tar tre ganger så lang tid, og et par timers jobb tar minst fem. "I femtida" betyr mellom halv seks og sju.

"Det tar bare to sekund" er en vanlig frase fra mannen her i hus. Det kan bety alt fra to sekund til to timer. 🙄

Hans tidsperspektiv er serdeles vidstrakt om man kan si det slik. Men jeg maser og maser om tidspunkt så det har blitt en smule bedre faktisk. :masekjerring:

Jeg har ofte lurt på hvor mye av livet mitt jeg bruker på å vente på mannen. Enten vi skal ut, han skal komme fra jobb eller annet. Han blir oppslukt av det han holder på med og jeg blir helt sprø innimellom. Jeg tror nesten aldri jeg har opplevd at han har gått fra jobben når den har sluttet.

Mannen er mye bedre på tid enn meg, en liten bytur kan være opptil 5 timer med det rette selskapet, men heldigvis, etter mange år sammen så har han lært!

Dette er en av mannens gode sider. Er han mer enn 10 minutter forsinket ringer han alltid og sier i fra. Og 10 minutter er 10 minutter både i hans og min verden, heldigvis.
Skal han komme hjem til halv fire, så er han som regel hjemme til halv fire, pluss minus 10 minutter.

To sekunder, ja, Mjau. Mannen her pleier å si det samme, eller er det Ett sekund?
I hvert fall dreier det seg snarere om timer.
Og "i dag" betyr helst om en uke. Minst.

Jeg pleier å si "Jasså" til hans tidsforslag, jeg begynner å kjenne ham etter ti år.

Det med tidsperspektiv irriterer meg ikke så særlig,
det som imidlertid er fryktelig irriterende,
er når jeg ber ham om å gjøre noe som jeg forstår ikke kommer til å bli gjort sånn helt uten videre (fordi han har latt være åtti ganger før),
og han svarer med et irritert:

"Jeg hadde jo tenkt å gjøre det da"




Hvor sannsynlig er det egentlig at akkurat den gangen jeg ber ham om å ta søpla helt ut i dunken (i stedet for å legge den i gangen eller utenfor inngangsdøra), så hadde han faktisk tenkt å gjøre det?

Min mann er flink til å komme når han sier det. Han tror som regel at ting tar lenger tid enn det faktisk gjør så han legger som regel inn god margin.

Jeg legger til ca. 50% av den tiden mannen oppgir, da blir det ofte nesten riktig. En times tid er en og en halv til to timer, to timer betyr tre til fire.

Ingen tidsperspektivproblemer med mitt eksemplar av arten, han holder seg til det han sier og gir beskjed hvis det tar lenger tid, noe som jo skjer av og til for oss begge, særlig når det gjelder jobb. Vi har vel en sjelden gang vært litt uenige om hvor lang en liten tur på byen er, men det er så sjelden at det teller ikke en gang.

Jeg glemmer aldri den gangen som nyforelsket jeg stod å ventet på et HJØRNE i Oslo by i halvannen time!! Jeg turde ikke rikke meg fordi jeg fikk ikke tak i ham på telefon. Og jeg var på overnattingsbesøk. Han kan takke seg lykkelig den dag i dag at jeg var nyforelsket.
Han EIER ikke tidsbegrep.
Et annet eksempel er at han sa til en kompis at han kom veldig snart. Vi var da fysisk 4,5 timer unna treffstedet...
Jeg blir sprø noen ganger.

Tid er et ukjent begrep for min mann. Flere mil tror han kjøres på 10 min, straks er alt fra dager til uker, ja, jeg har gitt opp å spørre spørsmål der tidspunkt er involvert.

Er det så veldig typisk menn? Jeg kan være ganske ille på det punktet, spesielt på å beregne hvor mye tid jeg vil bruke på en arbeidsoppgave jeg blir skikkelig oppslukt av. Men jeg ser jo ikke rot heller, og bretter håndklærne feil. :mann innerst inne?:

Jeg vet ikke om fenomenet er typisk for menn, men min mann har i alle fall sin egen tidsregning. Fem minutter er langt fra fem minutter, eldste får beskjed om å legge seg, for "Nå er klokka 23.00 (korrekt tid 22.40), han påstår at jeg bruker lengre tid på ting jeg gjør enn det som er fakta og "Skal bare lese 10 minutter til" er sånn ca 1 time og resten av boken.

Derfor har vi oppfunnet vår egen klokke til barna. Klokka er midt på natta er en gjenganger.
Nå er tuppa seks, så hun har funnet ut av seg selv at dette ikke er helt korrekt. Ligner på mora heldigvis på den måten.

Jeg blir helt smårar av akkurat dette temaet ganske så ofte... Hva i alle dager er så vanskelig med å kalle en spade for en spade? Det å komme litt senere hjem, betyr ikke flere timer i min verden....