Alt er lov!

Enhjørning skrev:

Ikke på bokmål, vel!?
*desillusjonert flisespikker*

Det har jo alltid vært lov å skrive viss, men ikke i betydningen hvis. Språket blir både vanskeligere å lese, skrive og ikke minst å lære når alt er lov på denne måten...

Er det lov å skrive hvishet også kanskje?

Tinetoff skrev:

Sidestilling er en myk måte å innføre nye former på, jeg kan love dere at det ville blitt ramaskrik om man i stedet hadde innført masse nye former og fjernet de gamle.

Jeg kan bare ikke få meg til å forstå hvorfor man må fornye så voldsomt 🙂 *bakstrebersk*

Det blitt lov å skrive viss på bokmål fordi det er lov på nynorsk. Det er bare en forlengelse av prinsippet om at det stort sett skal være lov å skrive likelydende ord likt på begge målformer.

Det er jo ingen som tvinger dere til å bruke noen av de nye formene. Det som har skjedd, er at de som før insisterte på å skrive f.eks. viss, krøyp, bakalao og syv (neppe de samme menneskene), nå kan gjøre det innenfor normen.

Katta skrev:

Jeg kan bare ikke få meg til å forstå hvorfor man må fornye så voldsomt 🙂 *bakstrebersk*

Du ville gjerne at vi fortsatt skulle skrevet chokolade? Og charmerende? Fornorsking av lånord har vært norsk praksis lenge, og gjør det lettere for unger å lære å skrive.

Når det gjelder innføring av en del riksmålsfaneformer – jenten, hverken, syv osv. – er det faktisk snakk om etterkrigsforsoning. Du vet at riksmålsfolka brente samnorske lærebøker? Norsk språkhistorie er ikke som andre språkhistorier. Dette er et forsøk på å arbeide seg bort fra en situasjon hvor vi har to offisielle språknormer – og en uoffisiell skyttergravsnorm på utsiden av hver av dem i tillegg (riksmål og høgnorsk). Den i midten (samnorsk) er visst heldigvis mer eller mindre død.

Fjerning av klammeformer er en god ting. Et system der et mindre sett former er tillatt i lærebøker og et større sett ellers – a- og b-former, om du vil – er da enda mer slitsomt enn systemet før 2005. Før var det tre grader av lovlighet (tillatt, til nød tillatt og ikke tillatt), nå er det to (tillatt og ikke tillatt).

Resten av de nye sidestilte formene er stort sett sånne som veldig mange har brukt, men som ikke har vært tillatt likevel. Det var ikke lov å skrive «fingre», du måtte skrive «fingrer»! Det kan du tro det var mange som visste. Det var heller ikke lov å skrive «krøyp, røyk, skrøyt» osv., enda dette er ekstremt vanlige former. Da er det jammen greit at noen holder øye med faktisk språkbruk og gjør noe med det en gang iblant.

Om man bruker et skriftspråk lenge uten å justere, vil det bli lenger og lenger mellom lydbilde og skriftbilde. Nå kan du gjette om det har vært mange rettskrivningsreformer i England siden middelalderen.

safran skrev:

Her klarer jeg ikke la være å presisere at det heter dessverre - dessverre - dessverre.

Det var det med å lese korrektur før man poster. Note to self: Les over, og les over igjen, du er da blond Skvetten.

Herlighet!!! Mye her jeg ble helt overraska over!!!

78%

Cazandra skrev:

Herlighet!!! Mye her jeg ble helt overraska over!!!

78%

Men du, overrasket eller ei, tegnsetting er en kunst. 😉

Skvetten skrev:

Men du, overrasket eller ei, tegnsetting er en kunst. 😉

Skvetten skrev:

Men du, overrasket eller ei, tegnsetting er en kunst. 😉

Slurv.

safran skrev:

Jeg fikk bare 70! 😱 Forferdelige endringer - det er lov å skrive viss!

Og mere.

Tinetoff skrev:

Nå, nå. Alt er ikke lov. Da ville dere jo fått 100 % hele gjengen.

Nei, ikke hvis vi f.eks. svarte "nei, det er bare lov til å skrive 'tyve'" og slikt. Eh, har jeg hørt.

Skilpadda skrev:

Nei, ikke hvis vi f.eks. svarte "nei, det er bare lov til å skrive 'tyve'" og slikt. Eh, har jeg hørt.

Det ville jo vært en veldig trassig ting å gjøre?

Rettskrivningen har vært sånn siden juni 2005, og det virker jo som om det har gått bra med de fleste av dere?

Jeg grøsser av krøyp, viss o.l. og er fortsatt indignert over at det er feil å skrive tyve og tredve.

"Skåren" ( ) min var 65 %. Den hadde vært mye lavere om jeg ikke bare hadde tatt poenget etterhvert.

Jeg fikk 90.
Det er ganske utrolig, men samtidig så svarte jeg ikke hva som føltes riktig for meg, men hva jeg regnet med var rett.