Hva med sykelønnsordningen?

Det ble jo et himla rabalder av den saken der. Som Memo skrev: Gerd Liv Valla fikk jo helt sjokk, stakkar, da en skarve statsråd og regjering trodde at de liksom skulle kunne BESTEMME noe HUN var uenig i, bare fordi de tilfeldigvis er flertallseregjering, liksom! :shock:

Nuvel, hele det sirkuset til side: Hva SKAL vi gjøre med det eksploderende sykefraværet? At det er en sammenheng mellom det at vi har verdens beste sykelønnsordning og det høre fraværet er utvilsomt. Men er det verdt prisen? Det at man i Norge ikke trenger å være redd for økonomien dersom man blir syk (innen en del rammer) ER et fantastisk gode. Men er det virkelig BARE staten som skal ta ansvaret. Eller, staten og arbeidsgiver, sånn som det er i dag. For arbeidsgiver betaler allerede i dag en del av sykepengene.

Det er ikke tvil om at arbeidsgiverne har et stort ansvar for å få ned sykefraværet, både med bedre ledelse, skadeforebygging, ivaretagelse av de som er sykemeldte, osv. I det offentlige, hvor fraværet er størst, blir ikke saken bedre av at man bruker langtidssykemeldninger som inntektskilde ved å la være å sette inn vikar, sånn at de som er igjen sliter seg ut og blir sykemeldte, osv. Idioter. Så det er ikke tvil om at arbeidsgiver sitter med en bit av ansvaret her, og dermed er det kanskje riktig som det er i dag at arbeidsgiver betaler en del av utgiftene også. Men det virker helt urimelig at dersom det skal dyttes ytterligere fra staten - at arbeidsgiver skal ta det OGSÅ.

Har ikke arbeidstaker også ansvar for sin egen helse og sin egen arbeidssituasjon? Hva med arbeidstakere som røyker, for eksempel? Rus er en svært viktig bit av sykefraværet. Hva med gravide som sliter seg ut med å pusse opp hus når de er 4-5-6 måneder på vei? ( ) Man kan jo ikke differensiere på det - det blir håpløst (ref. "hvem tar regningen"-diskusjonen). Men arbeidstakere må jo svi samme om det er deres skyld eller ei at arbeidstakerne blir syke. For de store så jevner de seg jo ut, men for et lite firma som kommer i skade for å ansette et menneske med dårlig immunforsvar eller lav sykemeldningsterskel så kan det jo bli økonomisk ruin.

Kan det være at en karensdag hadde vært en nyttig, om enn ubehagelig medisin?

Så, hva mener dere? Er det enstemmig FYYYY for sånne tanker? Sykelønnsordningen er jo en skikkelig skikkelig superhellig ku her til lands...

Karensdager kunne fungere, i hvert fall når det gjelder den typen folk som betrakter sykedagene som ekstra feriedager det er meningen at de skal bruke opp hvert år. Sånne finnes dessverre. Jeg ser to store ulemper med karensdager. De lavtlønte ville kanskje ikke kunne ta seg råd til å være syke når det var nødvendig og alt for mange ville gå på jobb med sykdommer som kunne smitte over på andre på avdelingen slik at man til slutt endte opp med mange syke i stedet for bare én.

Det finnes garantert ting som bedriftene kan gjøre for å få ned sykefraværet og dette handler garantert mye om trivsel og arbeidsforhold. Problemet er vel at det er det offentlige som er den store synderen her. Det er her folk tynes ved at det er for få folk på vakt i helsevesenet eller at det generelt er for få stillingshjemler i skole, SFO og barnehager. Her i kommunen finansierer man driften av skolene ved å spekulere i at eldre lærere blir langtidssykemeldte. Da kan man sette inn nyutdannede, i beste fall, eller ufaglærte. Disse er mye billigere å lønne og mellomlegget mellom lønningene brukes til drift av skolen. Da stiller jo jeg meg spørsmålet om hvor interessert man egentlig er i få ned sykefraværet. Det ville jo tvert i mot være en fordel å få det opp...

Jeg mener vel at staten dytter mye over på arbeidsgiverne her. Det aller første man burde ta tak i etter min mening er sykehuskøer. Rask og effektiv behandling av skader og plager som egentlig er banale nok å behandle burde være en selvfølge for å unngå langtidssykemeldinger der det kan unngås.

Ut over dette burde man kanskje kjøre kampanjer for å ta tak i manglende arbeidsmoral. Når folk kommer på jobb på tirsdag og forteller at de var borte dagen før på grunn av fyllesyke og forventer at det blir godtatt som grunn god nok, er noe skrekkelig galt.

Jeg tror det må gjøres noe med HELE det "effektiviseringssamfunnet" vi lever i jeg, for at sykefraværet skal ned

Jeg tror dette jaget om å være effektiv tar knekken på folk, og de får mange plager ut i fra det. Det er jo mange yrker/bedrifter etc som har økt arbeidsmengde, men samme antall arbeidstakere .. og i lengden går ikke det, selv om man kan spare aldri så mye penger på det.

Vi vil alltid ha noen som utnytter systemet, men jeg velger å tro at det er et fåtall.. og at et godt system i forhold til sykdom er et gode vi har igjennom velferdssamfunnet vi lever i, og betaler for.

Og som Nenne nevner; sykehuskøer, og venting på å få bli sjekket ut tar jo enoooormt med tid..
Jeg skal selv bli sjekket ut hos en øre-nese-hals spesialist, og det er over 1,5 mnd ventetid..

guniss skrev:

Jeg tror det må gjøres noe med HELE det "effektiviseringssamfunnet" vi lever i jeg, for at sykefraværet skal ned

Jeg tror dette jaget om å være effektiv tar knekken på folk, og de får mange plager ut i fra det. Det er jo mange yrker/bedrifter etc som har økt arbeidsmengde, men samme antall arbeidstakere .. og i lengden går ikke det, selv om man kan spare aldri så mye penger på det.

Vi vil alltid ha noen som utnytter systemet, men jeg velger å tro at det er et fåtall.. og at et godt system i forhold til sykdom er et gode vi har igjennom velferdssamfunnet vi lever i, og betaler for.

Og som Nenne nevner; sykehuskøer, og venting på å få bli sjekket ut tar jo enoooormt med tid..
Jeg skal selv bli sjekket ut hos en øre-nese-hals spesialist, og det er over 1,5 mnd ventetid..

Det er vel her problemet ligger. Folk sliter seg ut. Nedbemanning gjør at hver enkelt arbeidstaker må overta mere og mere. Sykefraværet stiger, dette letter jo ikke situasjonen for de som er igjen.

Skal disse som er igjen straffes for at de til slutt blir syke, ved å innføre karensdager?

Jeg synes at dette er en veldig vanskelig problematikk, nettopp fordi det er så mange veldig ulike aktører.

Nå jobber jeg i en stor, statlig institusjon. Jeg har opplevd flere kollegaer som har vært sykemeldt i kortere eller lengre perioder og der sykemeldingene har vært klart knyttet til arbeidshverdagen. Selv går jeg og tygger på muligheten for å diskutere min egen arbeidssituasjon og utkjørthet med legen. Vi får pålegg om å kutte i bemanningen samtidig som arbeidsoppgavene stadig øker. Dette skal man få til gjennom å øke kompetansen, det vil si at de nye ansatte har høyere utdanning enn de som hadde stillingen før. Selv om dette fører til en viss effektivitetsøkning så er det grenser for hvor lenge man kan fortsette på denne måten. I denne situasjonen kjenner jeg veldig godt på at arbeidsgiver kunne ha hatt godt av å måtte dekke noen av utgiftene for å kanskje ta nærmere til vurdering konsekvensene av den politikken de fører.

Samtidig koster det enormt mye å ha folk ansatt i Norge. De sosiale avgiftene som arbeidsgiver betaler går i stor grad til å dekke denne typen utgifter. Dersom en liten bedrift først skal betale arbeidsgiveravgift for sine ansatte og så sitte med økte utgifter dersom en blir syk, uten at dette kan føres tilbake til arbeidet, så er dette også vanskelig.

Jeg kan være med på en diskusjon om karensdager. Samtidig er det jo langtdssykemeldingene regjeringen vil til livs, det er de som koster staten penger. Egenmeldingene dekker allerede arbeidsgiver. Risikoen ved å innføre karensdager ligger i at mange vil ta flere sykedager når de først er hjemme, og at enda flere enn i dag vil gå på jobb småsyke og smitte alle rundt seg. Nå synes jeg stort sett at de fleste gjør det i dag også så jeg vet ikke om det er den store forskjellen. Jeg er litt lei av glorifiseringen av de som aldri holder seg hjemme og heller går på jobb med feber. Å holde seg hjemme når man er syk og smittefarlig, det er solidaritet i praksis.

Som dere skjønner, jeg vet ikke helt hva jeg mener. Jeg ser likevel at det er veldig problematisk at det stort sett er på de store statlige arbeidsplassene at sykemeldingene på grunn av arbeidshverdagen dukker opp i stort format.

Det med sykehuskøer er virkelig psykt. Pappa måtte ha en operasjon i fjor og i det offentlige var det minst tre måneders venting. Han var helt arbeidufør. Heldigvis hadde arbeidgiveren hans en forsikring som gjorde at han kunne velge privatklinikk og med en måneds sykemelding i etterkant var han tilbake på jobb etter 5 uker. Staten kunne fint ha betalt et par operasjoner for det ventesykemeldinga ville ha kostet dem.

Jeg er for ulønnet tredagers med mindre man har legeerklæring. Det er altfor mange som sover av seg rusen etter en fest litt for ofte.

Sitron skrev:

Jeg er for ulønnet tredagers med mindre man har legeerklæring. Det er altfor mange som sover av seg rusen etter en fest litt for ofte.

Problemet er at dersom man må ha legeerklæring for å være vekke i det hele tatt så koster det samfunnet enormt mye i unødvendige sykemeldinger for de som bare trenger en dag eller to hjemme for å bli friske nok til å gå tilbake på jobb.

Da får det bli slik at man betaler for å skaffe seg sykemelding. Det gjør ingen verdens ting om lille, sosialistiske Norge tar etter noen få kapitalistiske trekk.

Sitron skrev:

Jeg er for ulønnet tredagers med mindre man har legeerklæring. Det er altfor mange som sover av seg rusen etter en fest litt for ofte.

Tviler på at dette er flertallet. Skal en springe til lege for å kunne ta ut lønn ved en tre dagers så er det å misbruke legenens viktige tid og gjøre køen lengre.

Det er jo også langtidsfraværet som øker.

Vi må ikke glemme at en grunn til at vi troner høyt på sykefraværstatistikken hva langtidsykemeldinger angår er at Norge har en svært høy yrkesaktiv kvinneandel i forhold til endel land og den totale sysselsettingen er høy og vi har en meget stor eldre arbeidstokk.

Men selvsagt kan mye gjøre innad i bedriftene hva forebygging angår. Nenne nevner trivsel og miljø tiltak.

Jeg har selv erfaring fra helsevesenet (Det offentlige) og med stadige nedskjæringer og et fra før utslitt personalet som tyner seg på jobb selv om de burde holdt deg hjemme så sier det seg selv at langtidsykemeldingene øker.
Har selv opplevd at kollegaer har svimt av på jobb pga arbeidpresset.

Sitron skrev:

Jeg er for ulønnet tredagers med mindre man har legeerklæring. Det er altfor mange som sover av seg rusen etter en fest litt for ofte.

Skal dette gjelde småbarnsforeldre også?

Tinetoff skrev:

Skal dette gjelde småbarnsforeldre også?

Småbarnsforeldre sover vel ikke av seg rusen?😕

Noen må ofres for at dette tullet med "fridager" skal bli stoppet. Det er aldri slik at alle kan gjøres til lags. Men som alltid så er det alltid småbarnsforeldre som "lider" mest av alle.

Sitron skrev:

Noen må ofres for at dette tullet med "fridager" skal bli stoppet. Det er aldri slik at alle kan gjøres til lags. Men som alltid så er det alltid småbarnsforeldre som "lider" mest av alle.

Men det jo ikke kortidsfraværet som er det største problemet og så lenge mange kvinner er dobbeltarbeidende og sliter seg ut så må det andre tiltak til.

Nelle skrev:

Men det jo ikke kortidsfraværet som er det største problemet og så lenge mange kvinner er dobbeltarbeidende og sliter seg ut så må det andre tiltak til.

Ja, ansett flere folk. Det er konserner som går med kjempeunderskudd, likevel reduserer de bemanningen. Rasjonalisering er in, og vi ser jo konsekvensen av det.

Nå ble det nevnt tre-dagersen, så jeg hev meg på den. Egentlig burde hele tre-dagersen fjernes og man blir enkelt og greit trukket i lønn de dagene man er borte. De færreste av oss "dør" om de går glipp av en dags lønn.

Sitron skrev:

Nå ble det nevnt tre-dagersen, så jeg hev meg på den. Egentlig burde hele tre-dagersen fjernes og man blir enkelt og greit trukket i lønn de dagene man er borte. De færreste av oss "dør" om de går glipp av en dags lønn.

Folk flest benytter seg kun av 3-dagerregelen når det er nødvendig. Men jeg har opplevd en voksen dame si til en annen; hvorfor er du borte bare en dag, når du har krav på tre?

Jeg synes likevel ikke man skal endre på reglene.

Synes Polyanna setter fingeren på mange gode momenter i hovedinnlegget sitt.

Jeg aner ikke hva folk flest gjør, men jeg hører ofte om folk som "tar en tredager" og som er opptatt av å "bruke opp" de siste tredagersene før de går over i et nytt år. Som om det var feriedager de skulle benytte seg av.
Dette synes jeg er totalt umoralsk, og jeg blir ganske provosert av sånt.

Det er vel neppe mulig å finne et system som er til det gode for alle. Men jeg tror nok at en karensdag ville ryddet opp i en del, selv om det sikkert føles urettferdig for de lovlydige. En karensdag eller to blir litt dugnad, som jeg ser det.

En liten parallell: Jeg jobber frilans og betaler selv om jeg er så uheldig å bli syk. Jeg kan velge å betale en svindyr tilleggstrygd (en slags forsikring) og da få utbetalt full lønn fra 16.sykedag (altså fra fjerde arbeidsuke av...), men de første 15 dagene finansierer jeg uansett selv.
Så fra mitt ståsted virker det litt latterlig at en karensdag eller to er noe å mase med.

Sitron skrev:

Nå ble det nevnt tre-dagersen, så jeg hev meg på den. Egentlig burde hele tre-dagersen fjernes og man blir enkelt og greit trukket i lønn de dagene man er borte. De færreste av oss "dør" om de går glipp av en dags lønn.

Jeg må si jeg er litt enig med deg. Hvis man føler seg skikkelig dårlig, kan man jo godt betale litt for å slippe å jobbe? Men mange har jo lån til oppunder pipa, så kanskje man kunne få en redusert sykelønn i stedetfor vanlig lønn når man er syk. Men jeg har egentlig ikke inntrykk av at det er så mange som "utnytter" systemet i forhold til disse dagene.

Men i forhold til langtidssykefraværet, på sikt kan jo reduserte inntekter bli en katastrofe for en familie. I det hele tatt er dette en veldig kompleks sak. På den ene siden har man situasjoner hvor arbeidsgiver tjener på langtidssykemeldte og underbemanning, på den andre siden hensynet til likestillingen her i landet. Hvis arbeidsgiver måtte betale enda mer, ville de bli mye mer restriktive i forhold til hvem de ansatte. Bruken av midlertidig ansatte ville øke enda mer.

Det er jo ikke helt sant at sykefraværet er eksploderende, det har bare ikke gått ned så mye som man ønsket. Flere har også påpekt at et relativt høyt sykefravær faktisk er et sunnhetstegn i forhold til inkluderende arbeidsliv. Det betyr rett og slett at flere kvinner er yrkesaktive, flere kronisk syke har jobb, flere handikappede. Og det er jo et veldig viktig gode for et samfunn generelt, at flere føler seg verdifulle. Om de ikke fikk sykepenger ved sykefravær, ville det kostet på andre måter.

Sitron skrev:

Noen må ofres for at dette tullet med "fridager" skal bli stoppet. Det er aldri slik at alle kan gjøres til lags. Men som alltid så er det alltid småbarnsforeldre som "lider" mest av alle.

Det virket bare så praktisk å gå til legen HVER gang arvingen hadde for mye feber til å gå i barnehagen. Og, med fare for å sutre på småbarnsforeldrenes vegne, det blir DYRT med karensdager den første vinteren ungen går i barnehagen. Jeg mener at både karensdager og i hvert fall ulønnede tredagerser vil straffe småbarnsfamilier urimelig hardt. Og jo flere barn, jo hardere.

For øvrig er det vel ikke korttidssykefraværet som er så oppsiktsvekkende i Norge, men langtidsfraværet?