Hva med sykelønnsordningen?

Hos oss er det ingenting som heter tredagers. Vi er syke en dag om gangen og trenger ikke sykemelding om man er uheldig og får influensa og er utslått ei uke.

Tinetoff skrev:

Det virket bare så praktisk å gå til legen HVER gang arvingen hadde for mye feber til å gå i barnehagen. Og, med fare for å sutre på småbarnsforeldrenes vegne, det blir DYRT med karensdager den første vinteren ungen går i barnehagen. Jeg mener at både karensdager og i hvert fall ulønnede tredagerser vil straffe småbarnsfamilier urimelig hardt. Og jo flere barn, jo hardere.

Det har aldri vært snakk om å røre ved foreldres rett til å være hjemme med syke barn. Det er eget fravær det er snakk om, voksenfravær om du vil.

hos oss er det ingen som er borte pga bakrus og hvis de hadde vært det så hadde de klart fått høre at hvis dette skjedde igjen ble det advarsel og 3 advarsler så er det sparken. vi får lønn hvis barna er syke og hvis vi er syke og da mener jeg reelt syke. en må da ha såpass arbeidsmoral at man ikke snyter sjefen og vi bor sånn til at vi vet om noen er "syke" eller syke. Nei jeg tror at å ordne en arbeidsmoral kampanje kan være noe, for det finnes ikke over alt!!

For en gangs skyld er jeg enig med den godeste Per Kristian Foss, karensdager er foreldet.
Det slår fullstending feil ut, som Tinetoff nevner, så treffer det småbarnsforeldre, det treffer de kroniske syke som ellers er i arbeid - og mange mange fler.
For meg som er plaget med migrene ville det vært aldeles ruin, og om jeg får tilbakefall til slike anfall jeg hadde før jeg ble gravid, så kan jeg like greit ta ulønnet permisjon. Det går opp i det samme.

Mye av problemet med sykefraværet her til lands er den berømte effektivisering og omorganiseringen - ikke minst stoppeklokkeomsorgen. Når arbeidsgiver driver rovdrift på sine ansatte og sliter dem ut til beinet, så er det bare rett og rimelig at de tar sin del av regningen.
Det er også et poeng at om man våger å satse på å få flere i arbeid, der i blant dem som har vært eller er uføre, så vil det nødvendigvis føre til en økning i sykefraværet - men er det så høyt at disse ikke skal få en sjanse?
Vi trenger kompetansen, vi trenger flere arbeidstakere, og for å klare å løse alle arbeidsoppgaver så er vi helt pukka nødt til å tørre å satse.

Nemlig!

Lille Ru skrev:

Nemlig!

Veldig godt innlegg, Ru!!

Lille Ru skrev:

Mye av problemet med sykefraværet her til lands er den berømte effektivisering og omorganiseringen - ikke minst stoppeklokkeomsorgen. Når arbeidsgiver driver rovdrift på sine ansatte og sliter dem ut til beinet, så er det bare rett og rimelig at de tar sin del av regningen.

Viktig poeng!

Sitron skrev:

Jeg er for ulønnet tredagers med mindre man har legeerklæring. Det er altfor mange som sover av seg rusen etter en fest litt for ofte.

Jeg er enig. Det handler ikke bare om å sove ut rusen, men generelt lav moral. Som det er nevnt tidligere i tråden; egenmeldinger ses på som ekstra fridager av enkelte.

kisha skrev:

Ja, ansett flere folk. Det er konserner som går med kjempeoverskudd, likevel reduserer de bemanningen. Rasjonalisering er in, og vi ser jo konsekvensen av det.

Jøss, jeg skrev feil.

Lille Ru skrev:

Mye av problemet med sykefraværet her til lands er den berømte effektivisering og omorganiseringen - ikke minst stoppeklokkeomsorgen. Når arbeidsgiver driver rovdrift på sine ansatte og sliter dem ut til beinet, så er det bare rett og rimelig at de tar sin del av regningen.
Det er også et poeng at om man våger å satse på å få flere i arbeid, der i blant dem som har vært eller er uføre, så vil det nødvendigvis føre til en økning i sykefraværet - men er det så høyt at disse ikke skal få en sjanse?
Vi trenger kompetansen, vi trenger flere arbeidstakere, og for å klare å løse alle arbeidsoppgaver så er vi helt pukka nødt til å tørre å satse.

Nemlig!

Det er jo det jeg har sagt.

Jeg synes ikke at bedriftene skal betale. Det vil gjøre det umulig for mindre bedrifter å ansette folk med kroniske sykdommer, småbarnsforeldre eller kvinner i feritil alder.

Men så lenge problemet med Norge er langtidssykemeldte (stemmer ikke dette?) så er det jo helt poengløst å diskutere karensdager! Karensdager vil jo bare gjelde for korttidsfravær. Det er jo like idiotisk som å ligge med vennen til han du er forelsket i. Handlingen er grei nok i seg selv, men oppnår du det du egentlig vil?

him sier det så fint, jeg er helt enig.

Jeg er litt usikker på dette med langtids/korttidssykefraværet. Jeg mener å ha hørt at de to er sterkt korrelert, men om det betyr at man oppnår noe med det ene ved å redusere det andre, det vet jeg ikke.

Takk for mange nyttige innspill. Det er et kronglete spørsmål. Det ER en strålende ordning, både fordi det gjør samfunnet vårt trygt og godt og fordi det hjelper flere i arbeid. Og så er det så forbannet at ordningen blir så misbrukt som den blir, for det blir den. Det blir vanligere og vanligere å tenke på sykemelding som en slags velferdspermisjon. Man blir sykemeldt når media smeller til på jobben din (hun TV2-reporteren er vel sykemeldt nå, selv om hun strengt tatt burde vært permittert eller noe?), når man gjennomfår en skilsmisse, osv. Altså når man ikke er SYK (heller ikke utbrent), men har en total situasjon som gjør det vanskelig å jobbe.

Men ikke vet jeg hva som er riktig å gjøre med saken.

Polyanna skrev:

Og så er det så forbannet at ordningen blir så misbrukt som den blir, for det blir den. Det blir vanligere og vanligere å tenke på sykemelding som en slags velferdspermisjon. Man blir sykemeldt når media smeller til på jobben din (hun TV2-reporteren er vel sykemeldt nå, selv om hun strengt tatt burde vært permittert eller noe?), når man gjennomfår en skilsmisse, osv. Altså når man ikke er SYK (heller ikke utbrent), men har en total situasjon som gjør det vanskelig å jobbe.

Ja ... Mulig jeg er litt på jordet her, men hvis man er i en skilsmisseprosess og sliter, hvilke alternativer er det til å sykemelde seg? Man kan jo godt bli sykemeldt pga depresjon (som ikke er uvanlig i en skilsmisseprosess, ved dødsfall eller andre livssituasjoner)?

Jeg blir litt forvirret. Mener du at depresjon (hvor årsaken til depresjonen ikke er jobbrealatert) ikke er grunn til sykemelding?

him skrev:

Ja ... Mulig jeg er litt på jordet her, men hvis man er i en skilsmisseprosess og sliter, hvilke alternativer er det til å sykemelde seg? Man kan jo godt bli sykemeldt pga depresjon (som ikke er uvanlig i en skilsmisseprosess, ved dødsfall eller andre livssituasjoner)?

Jeg blir litt forvirret. Mener du at depresjon (hvor årsaken til depresjonen ikke er jobbrealatert) ikke er grunn til sykemelding?

Jo, dersom man faktisk ER syk. Selvsagt. Men jeg syns det begynner å bli regelen av man blir det fordi det er mye å styre med. For å dele boet. For å ta seg av sin gamle mor. For å slippe pressen. For å presse i en arbeidskonflikt. Man snakker om å "sykmelde seg" som om det var noe man gjorde selv, og ikke noe legen bestemte.

Karensdager er ikke tema i sykelønnsavtalen som er bragt frem nå. Det er allerede den enkelte bedrift som betaler korttidssykefraværet - de første 16 dager av en sykemeldingsperiode.
Det er langtidsfraværet som er et problem.

Det er tidligere sett nærmere på endel statlige bedrifter (bla Posten) som over lange perioder har drevet med omstilling. Resultatene viser at det er Trygdeetaten som må ta over ansvar for personer som ikke kan omstilles - bla ved bruk av førtidspensjonering, uføretrygd og sykemeldingsperioder som fører til evnt attføringstiltak. Det er dette som i det lange løp koster penger.

Arbeidsgiver må i større grad se på hva det betyr for bedriften å ha friske og motiverte ansatte kontra usikre arbeidstagere som ikke vet hva fremtiden bringer, mht arbeidssitasjon eller i verste fall om de har noe arbeid noen år frem i tid.

Små og store arbeidsgivere som aktivt har gått inn i bedriftene med tiltak rettet mot trivsel, motivasjon og ansvar for den enkelte har i stor grad sett resultater av dette. Både når det gjelder utnyttelse av menneskelige ressurser og i rene kroner og øre på resultatlinjen.

Jeg har selv erfart, både som langtidssykemeldt med arbeidsrelatert belastningsskade og i svangerskapspermisjon, å ikke bli erstattet med vikar på arbeidsplassen (en bedrift/konsern som årlig har milliardoverskudd). Dvs at bedriften regnet min stilling med i sine timelister, og derfor ikke kunne ansette fler fordi det på papiret da ble en overbemanning.
Som fagforeningstillitsvalgt i mange år er dette noe som stadig blir bragt frem som et økende problem.

Min konklusjon er at arbeidsgiver må ta større del av ansvaret for sine sykemeldte ansatte, men jeg mener det vil ramme bla en del mindre bedrifter hardt dersom Bjarne Håkons modell blir lagt til grunn.
Vi må i fellesskap se på hvorfor mennesker blir syke, utbrente og dårligere skikket til arbeidslivet.

Polyanna skrev:

Jo, dersom man faktisk ER syk. Selvsagt. Men jeg syns det begynner å bli regelen av man blir det fordi det er mye å styre med. For å dele boet. For å ta seg av sin gamle mor. For å slippe pressen. For å presse i en arbeidskonflikt. Man snakker om å "sykmelde seg" som om det var noe man gjorde selv, og ikke noe legen bestemte.

Nå vet jo ikke vi hva som skjuler seg bak allt. En skilsmisse, alvorlig sykdom eller å få brettet seg selv ut i media kan være svært tøfft og ødeleggende for helsen.

Å ta seg av sin gamle mor kan jamme meg være svært tøfft det. Iallefall om det varer i mange år. Selv levde jeg i årevis med telefoner midt på natten fra min gamle farmor som også¨fikk besøk av meg og min mor nesten hver dag. Dette i tillegg til små barn og full jobb.
Vi måtte det pga manglende hjelp fra det offentlige. Tror vi sparte dem for et utall mange tusener. Sykemeldt var vi ikke men en periode burde vi nok vært det da smellen kom etter at hun døde. I årene før var farfar og andre familiemedlemmer syke og å ta seg av dem var en selvfølge.

Denne journalisten skal være svært nedfor og blir passet på at de rundt henne. Synes det er god nok grunn.

Sånn generelt, og ikke bare når det gjelder sykelønnsordningen, er jeg skeptisk til å byråkratisere ordninger ytterligere bare fordi man ikke tåler tanken på at en eller annen slask kanskje sitter der og utnytter den. Altså, jeg er for egenmelding fordi jeg mener det er latterlig at alle skal gå til legen for forkjølelsene sine (helt sikkert mye dyrere enn dagens ordning), selv om noen bruker sykedager til å sove ut etter rangel. På samme måte synes jeg man må kunne få sosialstønad uten å tigge og be og slikke tærne til saksbehandler, selv om noen slabbedasker sikkert ikke gidder å jobbe. Og jeg mener vi ikke kan ha abortnemnder fra uke 0 bare fordi noen tankeløse jenter eventuelt bruker abort som prevensjonsmetode.

Egentlig er jeg helt for borgerlønn, jeg da. Det ville spart oss for masse byråkratisk elendighet. (Er det nå jeg må melde meg inn i Venstre likevel?)

Jeg er vel i bunn og grunn enig, Tinetoff. Borgerlønn hadde også løst et annet problem: Hva skal man egentlig gjøre med folk som rett og slett er ubrukelige i ærlig arbeid? Ikke fordi de er syke, men fordi de er bunnløst inkompetente, usympatiske slasker som ingen vil ha rundt seg, dumme som brød eller dørgende late? Det finnes faktisk en del av dem, og de er ganske uhåndterlige. Mange av dem VIL jo jobbe, så det er ikke det det står på. Men ingen vil ha dem i arbeid, om de så fikk godt betalt for det. Mange av disse havner nå blant de uføretrygdede, eller blir sendt rundt i mølla runde etter runde. Kanskje det er en ide å rett og slett akseptere at en del av arbeidsstokken alltid vil være utilgjengelig.

Ikke vet jeg.

Tinetoff skrev:

Egentlig er jeg helt for borgerlønn, jeg da. Det ville spart oss for masse byråkratisk elendighet. (Er det nå jeg må melde meg inn i Venstre likevel?)

Er det det venstre har som politisk agenda?

:him-tydeligvis-litt-politisk-utdatert: