Hvor mye kake er ok? (Avsporing fra store matbokser-tråden)

Skjønner ikke spørsmålet?!

GRENSE på kaker på fest???

Det er jeg IMOT.

rine skrev:

Hvordan ble dette en avsporing fra matbokstråden?
Sist jeg kikkeet innom den, var det bare fiskepudding og epler som gjaldt.

Store matbokser-tråden. Mengde på inntak var fellesnevneren. Det ser ut som at jeg må gjøre noe med trådtittelen.


Divine og noen:

Charlie skrev:

Skjønner ikke spørsmålet?!

GRENSE på kaker på fest???

Det er jeg IMOT.

Charlie skrev:

Skjønner ikke spørsmålet?!

GRENSE på kaker på fest???

Det er jeg IMOT.

Jeg også. Veldig i mot!!!

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?

1-2 stykker.

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Jeg reagerer ikke på andres inntak, jeg har bare behov for å begrense meg selv. Og evt egne barn.

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Tja. Sjansen er større for at jeg spiser et ekstra stykke hvis jeg blir nødet av bestemor. Ellers ikke.

4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Det kommer jo an på barnet og situasjonen tenker jeg. Ikke alle barn trenger begrensning, og noen barn må lære adekvat adferd ved kakebordet. Mine grenser går ut på at man spiser vanlig mat først. Deretter følger jeg med eldstemann litt og stopper han hvis han forsyner seg med det tredje stykket og sier at nå synes jeg det er nok. Det er ikke alltid han må begrenses, men han er et barn med veldig søthunger og en ekstra kakemage, så han må lære at det er forskjell på mat og søtsaker når det gjelder inntak.

Jeg stopper dem forresten ikke på bursdager og tilsvarende, mer når det er "kaffe" hjemme hos noen.

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Jeg er ingen storspiser av kake, men liker aa smake paa mange forskjellige kaker. Har det med aa ta bittesmaa stykker (saann 1/4 av et vanlig stykke) av 2-3 eller kanskje 4 ulike kaker, ogsaa bittelitt til av den beste hvis den var ekstremt god.

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Jeg blir veldig glad hvis folk spiser mye av kaker som jeg har bakt. Har aldri opplevd at noen spiser saa mye at jeg tenker over det, heller motsatt.

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Hvis jeg baker selv, slikker jeg i meg litt deig og spiser varm kake (skjaerer litt av kantene for aa lage den litt "fin i formen" slik at jeg faar litt varm kake selv. Disse tingene gjör jeg ikke borte. Ellers ingen forskjell.

4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Hvis barnet mitt hadde vaert veldig overvektig, hadde jeg kanskje tenkt over saanne ting, men det problemet har vi ikke, og sönnen min spiser ikke saa mye kake egentlig, saa jeg har aldri maattet stoppe han.

Jeg er ikke så veldig glad i kaker, så jeg spiser et stykke eller to små. Kanelbakst er godt da. Jeg bruker heller ikke å legge merke til hva andre spiser, så det bryr jeg meg ikke om.

Vi har egentlig aldri kaker hjemme. Noen ganger lager vi vafler/pannekaker og da spiser jeg to, kanskje.

Når det gjelder ungene, så får de forsyne seg som de vil, de får tross alt ikke kaker ofte, stakkars ( ). Jeg er mest opptatt av at de ikke har sjokolade over hele ansiktet og at de spiser pent.

Jeg spiser det jeg har lyst på, jeg legger ikke merke til hvor mye andre spiser, og barna spiser det de vil ha. Nå er barna mine småspiste også når det gjelder kaker, så jeg vet ikke hvordan det er å føle at man bør negrense barna. Men jeg synes generelt ikke det er noe hyggelig når foreldre tydelig setter grenser for hvor mye kake barnet dere får spise borte. Det kan bli litt ubehagelig for barnet, rett og slett. Også er jeg veldig opptatt av å ikke overføre skyld & skam i spisesituasjonen til barn - så det er mulig jeg reagerer for sterkt på andres begrensing overfor egne barn, altså.

Zoë skrev:

Jeg spiser det jeg har lyst på, jeg legger ikke merke til hvor mye andre spiser, og barna spiser det de vil ha. Nå er barna mine småspiste også når det gjelder kaker, så jeg vet ikke hvordan det er å føle at man bør negrense barna. Men jeg synes generelt ikke det er noe hyggelig når foreldre tydelig setter grenser for hvor mye kake barnet dere får spise borte. Det kan bli litt ubehagelig for barnet, rett og slett. Også er jeg veldig opptatt av å ikke overføre skyld & skam i spisesituasjonen til barn - så det er mulig jeg reagerer for sterkt på andres begrensing overfor egne barn, altså.

Jeg begrenser ikke mine barn, men det hender jeg sier noe dersom de har spist mye kake, ikke fordi jeg tenker overvekt, men heller det at de kan bli syke. Det har nemlig skjedd at lillebror har spist for mye sjokoladekake og kastet opp etterpå og det er jo ikke nødvendig.

Jeg tar ett bittelite stykke fra hver kake som ser god ut. Men det er sjelden jeg klarer å spise særlig mye (med mindre det er Toro brownies, da kan jeg nok kanskje spise hele).

Jeg tenker aldri over mengdene andre spiser.
Overfor barna har jeg ingen regler, men det er fordi de sjelden spiser mer enn et stykke.

DM skrev:

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?

4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?

1. Sy mye man vil,man lager jo sånt for at det skal spises
Men mine unger får ikke spise seg mett på kaker osv. Har de ikke spist middag eller sånt før så får de først spise rundstykker om det blir servert før kake.
2. Jeg spiser skjeldent noe som helst når vi er borte om det ikke er "melke" fritt altså laktosefritt.Hva andre gjør bryr jeg fint lite om;)
3.Ja,for hjemme er alt honda og turbo vennlig så
4. Turbo må vi begrense om vi er borte og det er bakt med vanlig sukker. da er det eks 1 sjokoladekake stykke og 1-2muffins. eller et bløtkakestykke og et lite sjokoladekake stykke.Mere får han ikke.Ellers blir han kjempedårlig.
Som oftest vist vi drar noen plass som bestandig glemmer han bort så har vi med sukkerfri brus til han så han og kan kose seg med brus. for sukker brus er værre en kaker. Da er det brus eller kaker.

Snoopy spiser ikke så mye kaker,ofte bare glasuren på sjokoladekaka

Det er ikke så mange kakeanledninger her, etter at jeg flyttet hjemmefra, men lørdagsvafler har vi jo støtt og stadig.

Je spiser "middels" mye, sånn at jeg syns jeg har fått en god smak (1-2 vaffelplater, men da ikke andre kaker, for eksempel), men stopper før det blir fråtsing

Ikke-PK: jeg legger merke til det når en del folk i slekta går fra "kos" til fråtsing, noe de har en tendens til i festlig lag. Fat etter fat fylt til randen med kremkaker. Jeg antar at andre legger merke til min fråtsing i godteskålen i blant også. Det gikk ikke upåaktet hen i forrige jobben min i hvert fall.

Vi begrenser sjelden barna. Det er få kaker de liker veldig godt, og lativt sjelden at det blir servert, og det er stort sett i anledninger der de er ivrige etter å få gå fra bordet og leke med gjengen, så jeg har ikke syntest det var noe å bråke om.

Polyanna skrev:

Ikke-PK: jeg legger merke til det når en del folk i slekta går fra "kos" til fråtsing, noe de har en tendens til i festlig lag. Fat etter fat fylt til randen med kremkaker.

Men når går det fra å være "veldig glad i kake og kan spise åtte biter uten å bli det minste kvalm" til at det blir fråtsing?

Jeg merker lite til fråtsing hos andre, men vi har et barn i slekta som helt tydelig tømmer godteskålene, ofte i form av å putte godteri i lommene, slik at vi finner godteripapir over alt. Jeg synes det er litt kjipt all den tid foreldrene gjør et stort nummer ut av godterispising generelt og kan ta skåler med godteri som er ment for alle, og gjemme dem, bare fordi at "man spiser ikke slikt".

Er man PK hvis man sier at man ikke legger merke til hvor mye andre spiser? Jeg gjør virkelig ikke det. Det eneste må være hvis noen kommer med et fat med 40 cm haug på. Hvor mange ganger andre forsyner seg på en buffet, har jeg aldri registrert, sikkert fordi jeg spiser mye og lenge selv.

1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Så mye jeg har lyst på. Tømmer ikke kakefatet da.

2. Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Nei.

3. Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Ja. Blir nok litt mer hjemme.
4. Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Har aldri behøvd å begrense eldstemann, han er ingen kakemons. Minste har ikke spist så mye kake at det har vært en problemstilling enda.

Jeg liker kaker, og jeg kan fort legge merke til at andre også gjør det - på en positiv måte.

Den siste tida har jeg prøvd å begrense meg til ett stykke om det er kaffebesøk, overfor barna passer jeg på at de følger god bordskikke. Storebror kan spise med begge hendene om han får lov, forsyner seg gjerne før han får tygget ut om det er noe han liker godt.

Når det er kakebord i større anledninger spiser jeg gjerne flere mindre stykker for å smake på det som er, og begrenser barna i mindre grad - så sant de spiser pent, og ikke bare spiser av pynten på 6 ulike kaker.

Eg held ikkje rekneskap over kva andre eter, men det er klart ein legger merke til onkel Kåre som har stabla kaker i to etasjar på fatet sitt. I to omgangar. Han fekk forøvrig tilbod om serveringsfat.

Sjølv forsøker eg å ete meg mett på forhånd. Kaker klarer eg greit å begrense. Vafler eller lappar/sveler, derimot. Kollegaen min holdt rekneskap her om dagen, og kunne fornøyd formidle antalet under det neste personalmøtet. Det hadde vel holdt å konkludere med at Bergensis likar sveler veldig godt vel! :furten:

Nå har jeg lurt en stund på det med fråtsing. Altså - fat etter fat med kremkaker, hvor mange stykker kake er det da? :nysgjerrig:

Tja, som de fleste andre her smaker jeg heller på flere og tar et lite stykke (folk må slutte å skjære opp kaker på forhånd, altså!), evt sniker meg til å smake på mannens.

På det siste punktet begrenser jeg mer hva hun forsyner seg med enn hva hun spiser egentlig, for hun er litt sånn at hun tror hun liker alt men ender med å bare smake på noe og så blir det liggende. Så vi prøver å sørge for å hjelpe henne med å forsyne seg så det blir små smaksprøver av de hun syns ser gode ut, og så med beskjed at det er ok å ta et stykke til av det hun likte best, feks. Sev om hun ikke er av de tynneste spiser hun faktisk lite av sånt.

Særlig eldstemann er nokså bunnløs, og kan reagere ufordelaktig på sukker. Vi pleier å snakke om på forhånd at det kan være lurt å tenke seg om etter f.eks. ett stykke av hver kake/muffins/whatnot. Jeg tenker at det er bedre hvis han kan lære seg å vurdere hva som er nødvendig selv enn å sette strikse grenser.

Det kunne flere trengt.