Inspirert av en flytebadedrakttråd

Jeg ser at en del mennesker trer på barna ulike flytemidler og da helst armringer. Selv sitter de på land mens barna (som regel langt fra svømmedyktige) plasker i vannet. Har også observert barn med flyteringer på armene som leker rundt bassengområder og andre vann disse fine dagene vi har hatt i Bergen.

Når vi så har hatt såpass mange drukningsulykker så langt i år forundrer det meg at folk slipper ungene av syne når de er i nærheten av vann. En ting er godt vanntilvente og svømmedyktige barn på 12 år som bader sammen som en gruppe, en annen ting er 3-åringen med armringer som løper langs bassenget mens mor og far soler seg. Eller min favoritt: den lille med armringer som er så flink til å svømme som bader alene etter å ha hoppet fra berget mens mor/far ser på fra berget. :rister på hodet:

Hva gjør dere, lar dere barna leke rundt og i vann uten at dere er 100% oppmerksomme og tilstede sammen med barnet enten i vannkanten eller i vannet?

Vi følger med så godt opp mot 100 % som det går begge to. Vi lar de ikke gå langt av gårde, men sitter heller ved bassengkanten eller i fjæra rett ved de.

Gutta (eller, lillebror er jo bare året, så det er vel selvfølgelig) er aldri i nærheten av vann uten at vi voksne er med. Jeg er generelt ganske sjokkert over prioritering av barns sikkerhet jeg. Bilsikring, sykling uten hjelm og bading uten særlig tilsyn. Alt er ganske "vanlig".

Kunne aldri falle meg inn å la guttungen bade uten tilsyn. De gangene jeg "sitter ved siden av og soler meg", er de gangene han bader i bassenget hjemme i hagen.

Er vi på stranda så er jeg eller mannen alltid sammen med poden i vannkanten.

Det har vært mange drukningsulykker i sommer, ja, og jeg syns det er ufattelig tragisk. Vi skal snart i bad, og siden mannen er på jobb, har jeg hyret inn morfar som badevakt sammen med meg, sånn at alle tre blir sett hele tiden.

Synes at vi er rimelig flinke på bilsikring jevnt over. Det er forunderlig at vi ikke er like flinke på sikring når det kommer til vann. Mon tro om vi blir så opptatt av å kose oss og slappe av at vi glipper litt? Eller kanskje vi ikke helt skjønner helt hvor farlig vann er som element?

Skulle jeg sitte/ligge på stranda, så lar jeg glatt seksåringen tusle rundt litt på egenhånd, men aldri så langt at jeg ikke ser henne, og ikke uten flytevest/elementer. I bassenget til svigers får hun bade alene, men ikke uten tilsyn. Vi sitter da på terrassen og følger med.

Barna leker i vannet uten flyteelementer, med oss i umiddelbar nærhet. Vi ønsker ikke å lære barna falsk trygghet og har kuttet helt ut armringer etc.

Jeg sitter ofte på land og følger med guttene. Med tre gutter er det oftest lettest å holde oversikten fra land. De små bader da der hvor det er grunt. De har på armringer eller badering, men jeg stoler ikke på det en plass. Så øynene mine er på dem hele tiden og jeg teller og teller. 😉

Storebror får lov til å hoppe ute på dypet. Han er 10 år og svømmedyktig (og har vist det noen ganger), men jeg følger med på ham også. Når de minste hopper på dypet er jeg enten i vannet eller rett ved klar til å hoppe uti ved minste tegn på at noe er galt.

Jeg hadde en litt ekkel opplevelse i går da jeg plutselig mistet storebror av syne. Jeg sto lenge og speidet etter ham der jeg trodde han var (ute på dypet hvor han hopper). I det jeg tok tak i Houdini for å lete oppdaget jeg storebror rett ved siden av oss. Han hadde svømt inn og dukket under hver gang jeg så i hans retning....

Jeg har badevaktsutdanning, høy nok sådan til at jeg er aut.badevakt. Gjett en gang.
Jeg går ikke fra ungen i badebaljen hjemme på badet en gang.

Jeg hater å gå på strender, nettopp fordi folk er så inni hampen slapphendte at jeg ender opp med å være badevakt for alle ungene. Og prøv ikke å si i fra til noen foreldre at de bør holde et øye med ungen sin etter å ha plukket krabbende småbarn opp på god fart uti vannet. "Tror du ikke at vi passer på?"

Jeg har øynene festet på barna mine så godt som hele tida.

Poden har for øvrig armringer. Som jeg tapper luften på, slik at han ikke får så stor oppdrift av dem. Han blir kjempefornærmet, for da kan han ikke herje så mye som han vil.

Det hører med til historien at poden, som har badet siden han var 6 uker gammel, selv lever i den villfarelsen at han kan svømme. Det kan han IKKE, selv om han kan en del selvberging, og bare det er jo mer enn grunn nok til å aldri slippe ham av synet.

Vi har ikke armringer etc, fordi vi passer på hele tiden. En stund følte jeg meg som en avviker, fordi "alle andre hadde". Beslutningen ble tatt fordi Andungen ikke ville, og vi fant ut at vi jo uansett passet på ham hele tiden.

Jeg blir stressa hvis det er for mye folk i nærheten, slik at jeg risikerer å miste oversikten. Har knapt vært på en strand i nærheten av Oslo, men er så heldige at vi har en fin strand i nærheten av hytta der det jevnt over er så få at vi har full oversikt.

Har hatt med 6-åringen og 2-åringen i svømmehall alene, og merker at det stresser meg litt, ettersom jeg må holde de samlet hele tiden for ikke å miste oversikten.

Vi har full oversikt hele tiden.

Vi har full oversikt hele tiden - sitter aldri langt unna og er gjerne med på sandleken. Bading skjer kun sammen med voksne. Selv om storesøster på 4 kan svømme uten hjelpemidler (tok svømmeknappen før hun fylte 3), er vi sammen med henne absolutt hele tiden.

Vi er ute i vannet med alle tre hele tida. Selv den eldste, men ingen av dem er svømmedyktige slik at jeg tør ikke å slippe dem for langt avgårde. Dvs, de to eldste kan vi slippe løs en liten stund når den minste ikke orker mer. Men da nistirrer jeg på dem hele tida. Sikkert litt hysterisk, men ...

Vi har ikke slappet av på strand eller ved bassengkant siden Storebror var så liten at han lå i ro/krabbet litt. Storebror får være uti vann alene og vi sitter og nistirrer. Lillebror gjetes.

Når vi er på stranden så er det ofte jeg ikke er med ungene ut i vannet, for jeg har bedre oversikt når jeg sitter i vannkanten på stolen. For andre ser det sikkert ut som jeg soler meg, men jeg har et konstant blikk på alle ungene der de sitter og leker på grunna i vannet eller fisker krabber blandt stenene på grunna. Vi er bestandig på veldig langgrunn strand og ungene har et visst stykke de får lov til å gå utover uten at vi voksne er med. Ungene mine bruker både armringer og badering og andre flytedyr, men da er vi bestandig ved siden av.

Jeg er svært sjelden på strender med barna, om jeg er det er det full fokus. Seff. Dog er jeg på strender uten barn i ny og ne, og da har jeg full fokus på alle andres barn. :svett:

Armringer på eldste, også er vi sammen med hvert vårt barn til en hver tid når vi er på stranda.