Jeg er ALLTID i vannet med lillegutt og har alltid vært det. Han har svømt i basseng siden han var litt over 2 år, og har en ekstrem tiltro til egen evne til å flyte og/eller puste under vann

Han har full kontroll i basseng og har hatt det i mange år, liker å dykke, sitte på bunnen, hoppe fra matte og slikt.
Dykking er ikke spesielt lurt i tjern og sånt hvis man ikke følger med som en hauk, da ville han jo rett og slett vært borte om det skjedde noe. Han har aldri vært interessert i å leke på stranda - det er rett ut og svømme.
i perioder hvor han har vært veldig ivrig på å synke ned til bunnen og slikt har jeg hatt på han flytebadedrakt, OG vært i vannet med han - altså på tjernet eller stranda. rett og slett fordi han har vært så kjapp til å dykke under vann, og jeg synes det er skummelt. Altså et hjelpemiddel for å "forhindre dykking" framfor å "forhindre drukning"
Han kunne ikke bruke armringer da han var mindre for han hadde ikke krefter nok til å holde skuldrene "stive", slik at armene fløt, rett opp i været, mens hodet kom under vann. Derav svømmebadedrakten. Da han ble stor nok til å klare å bruke armringer tok jeg ut veldig mye av luften så de bare såvidt ga litt oppdrift, og han fikk ikke bruke dem hele tiden heller men litt av og på. (mest for å holde han over vann en liten stund hvertfall). Han har vært ivrig på å dra av armringene i vannet for å dykke hvis han får det for seg, derfor er ikke armringer noen garanti mot at han dykker heller...
Nå svømmer han fint og bruker ikke svømmehjelpemidler (han er 6 år), vil gjerne svømme OVER tjernet (regner med det er "bassengskade" - sånn kant-til-kant-svømming). Eller dykke, mye og ofte. Jeg er fortsatt alltid i vannet og passer på. Men jeg kan godt være et lite stykke unna (avhengig av hvor dypt det er). Han har bare godt av å lære seg at jeg ikke alltid er der å ta tak i og at han må ordne opp selv.