Inspirert av en flytebadedrakttråd

Glitterbarnet på fire og et halvt bader aldri alene, vi er i vannet sammen med ham på stranda og i basseng. Han har både badevinger og badering, men det ser vi på som leketøy, ikke noe som berger ham i vannet. Han stoler ikke på dem selv heller, for den saks skyld.

Flyter de med armringer? Dersom de ikke sparker med føttene eller kaver med armene?

Mei skrev:

Flyter de med armringer? Dersom de ikke sparker med føttene eller kaver med armene?

Det tror jeg ikke.

Vår yngste er 6 år og hun leker i vannkanten både med og uten armringer Jeg har ikke blikket festet på henne 100% av tiden, jeg leser gjerne og kikker opp ofte.
Vi bor på bygda og her er det ikke overfylte strender, så vi har god oversikt. I tillegg er det lang-grunt og sandstand så jeg føler at jeg har veldig god kontroll.
Mellomsøster (10) svømmer som en fisk, men får ikke gå og bade aleine.

Mei skrev:

Flyter de med armringer?

Ja.
Det kommer selvsagt an på vekten, men de fleste småttiser, sånn 2-3-4 år, flyter med armringer.

Snupp flyter ikke med armringer. :datapunkt: Men han syns det er stas å ha dem på. Han bader for øvrig aldri alene. Og jeg og mannen syns det er gøy å herje med ham i vannet, så det ser jeg egentlig som helt uproblematisk. :svømmehud mellom tærne:

Gaia skrev:

Han bader for øvrig aldri alene. Og jeg og mannen syns det er gøy å herje med ham i vannet, så det ser jeg egentlig som helt uproblematisk.

Ikke sant? Jeg syns det er mye morsommere å være i vannet og leke enn å sitte på stranda og steke.

Jeg er aldri med de tre største ut i vannet. Jeg bader ikke og føler at jeg ser de bedre fra land. I år har jeg slappet litt mer av. Eldste reiser alene på stranda så henne følger jeg |ikke så mye med når hun er med oss (hun er 14 år). 9 åringen og 6 åringen får streng beskjed om hvor langt ut de får gå og de har så respekt for vannet at de går ikke lenger. Jeg ser etter de mesteparten av tiden, men ikke når de leker helt inntil land.

Treåringen får ikke være aleine i nærheten av vannet. Han har ikke god nok impulskontroll til det.

Full oversikt. Ein av oss står på kanten av bassenget, evnt. er ute i bassenget. Som bonus får me passe på 10-15 ikkje-svømmedyktige barn der foreldrene sitter langt unna, gjerne med ryggen til og skravlar, leser, halvsover. Barna har jo badering/armringar el.l.

Lillebror har knapt bada. Han har ein lei tendens til å skite under bading (rett nok i badekaret, men dog) og badebleier held ikkje tett.

Storesøster er ei lita pyse og insisterer på både badering og armringar, men prosjekt for i sommar er vanntilvenning og svømmetrening. Me har rett og slett vore for sløve med å ta henne med på bading ettersom ho blånektar å dusje.

Snupsen er aldri i vannet uten at vi er med/rett ved siden av. Det hindrer ikke at hun syns det er gøy å flyte rundt med badering/vinger/hva-har-du.
For meg utelukker ikke det ene det andre.

Sjuåringen bader ofte med armringer på stranda, på så grunt vann at han får føttene i bunnen, mens jeg sitter på land. Jeg bader også ofte sammen med ham, men han har en tendens til å ville være ute i vannet i lengre perioder enn meg. Jeg ser på ham hele tiden når han er i vannet, og er i en avstand som føles helt trygg. Han kan ikke svømme ordentlig, men holder seg flytende på et vis. Med armringer svømmer han fint. Håper han lærer å svømme i sommer.

Når jeg har hatt mindre barn har jeg alltid vært i vannet sammen med dem på den alderen de har vært totalt ikke-svømmedyktige, eller hvis de har vært av den typen som løper rett utover til hodet er under. Der er jo barn ganske forskjellige.

Jeg er stort sett på strender hvor det ikke er andre folk, så det går helt fint å holde øye med dem. De er 5 og 7 og kan ikke svømme så det er ikke snakk om å slippe dem av syne. Nå er de ganske pinglete da, og går ikke langt ut selv om det er langgrunt, men jeg følger selvsagt med likevel.

Tettbefolkede "syden"-strender takler jeg ikke, det er bare utrolig slitsomt.

Jeg er ALLTID i vannet med lillegutt og har alltid vært det. Han har svømt i basseng siden han var litt over 2 år, og har en ekstrem tiltro til egen evne til å flyte og/eller puste under vann
Han har full kontroll i basseng og har hatt det i mange år, liker å dykke, sitte på bunnen, hoppe fra matte og slikt.
Dykking er ikke spesielt lurt i tjern og sånt hvis man ikke følger med som en hauk, da ville han jo rett og slett vært borte om det skjedde noe. Han har aldri vært interessert i å leke på stranda - det er rett ut og svømme.

i perioder hvor han har vært veldig ivrig på å synke ned til bunnen og slikt har jeg hatt på han flytebadedrakt, OG vært i vannet med han - altså på tjernet eller stranda. rett og slett fordi han har vært så kjapp til å dykke under vann, og jeg synes det er skummelt. Altså et hjelpemiddel for å "forhindre dykking" framfor å "forhindre drukning"

Han kunne ikke bruke armringer da han var mindre for han hadde ikke krefter nok til å holde skuldrene "stive", slik at armene fløt, rett opp i været, mens hodet kom under vann. Derav svømmebadedrakten. Da han ble stor nok til å klare å bruke armringer tok jeg ut veldig mye av luften så de bare såvidt ga litt oppdrift, og han fikk ikke bruke dem hele tiden heller men litt av og på. (mest for å holde han over vann en liten stund hvertfall). Han har vært ivrig på å dra av armringene i vannet for å dykke hvis han får det for seg, derfor er ikke armringer noen garanti mot at han dykker heller...

Nå svømmer han fint og bruker ikke svømmehjelpemidler (han er 6 år), vil gjerne svømme OVER tjernet (regner med det er "bassengskade" - sånn kant-til-kant-svømming). Eller dykke, mye og ofte. Jeg er fortsatt alltid i vannet og passer på. Men jeg kan godt være et lite stykke unna (avhengig av hvor dypt det er). Han har bare godt av å lære seg at jeg ikke alltid er der å ta tak i og at han må ordne opp selv.

Vassrotte ville vi kalt gutten din der jeg kommer fra, m^2!

Vi bader alltid sammen med mini. Det er morsomst, for både store og små, dessuten er det jo så kjee-hedelig å sole seg.

Vi følger med hele tiden.
Propellen kan svømme, men vi bruker armringer, siden man aldri kan være trygg. Ulykker skjer fort. Stort sett går han ikke lenger ut enn til ankelen, men det kan være nok. Vi følger med enten helt i vannkanten eller fra pleddet som stort sett er ca 1 meter fra.

Når vi er ved basseng med vann som når ham sånn ca til låret, kan han være uti alene. Da sitter jeg ca to meter fra bassenget og ser på. Liker ikke når det etterhvert kommer mange folk, da er det lett å miste oversikten, så das pleier jeg å være med.

Vi bader av og til der den gutten druknet i går. Der er vannet så mørkt at om man faller under, så er det ikke sikkert man ser det. I tillegg blir det brått dypt. Der får han ikke være uti alene.

Bruker ikke armringer, og han er heller ikke svømmedyktig. Så jeg vet at om han skulle falle når det er mer enn så og så dypt, vil han mest sannsynlig ikke komme seg opp selv. Jeg tenker alltid at jeg må kunne nå ham innen ca 3 sek. Det er lettere i barnebasseng enn i feks tjern.

H*n kan ikke svømme ordentlig, men holder seg flytende på et vis. Med armringer svømmer h*n fint.

Dette er et argument jeg har hørt fra mange foreldre som ligger i sola mens ungene herjer villt i vannet enten det er sjø eller basseng. Skulle ønske vi kunne komme slike holdninger til livs. Det er ingen som svømmer fint med armringer, man har en unaturlig stilling på armer i forhold til kroppen og et bevegelsesmønster som definitivt ikke er svømmeteknisk godt nok til selvredding om nødvendig. Barn som ikke er svømmedyktige bør ALDRI bade uten at en voksen er sammen med dem i vannet.

For ordens skyld jeg har tatt det som er quotet ut av sin sammenheng for å fremme et annet poeng enn den som skrev det opprinnelig. Det jeg har skrevet her har ingenting med innlegget til vedkommende å gjøre.

Vi har veldig klare regler på stranden. Han kan bevege seg på store deler av stranden alene på jakt etter krabber men da bare til vannet er midt på leggen. Jeg tar ikke øynene av han men går ikke etter han. Skal han bade er jeg med, og vi har ingen form for badeleker med oss.

Vi sitter pal ja ved siden av våre på 4 og 6 år. De får gå et stykke uti ja, men vi har øynene på dem. Armringer har vi kjøpt i år, fordi det gjør barna litt tryggere i forhold til å forsøke ting i vann (øve på svømmeaktige leker), og de kan vel i bunn og grunn ikke falle totalt under med dem, for å si det sånn. Jeg sammenligner da ikke armringer overhode med en flytevest, men bare en liten hjelp for snublende småbarn for å unngå å dette under. De opplevde også større trygghet selv med disse, noe som var et mål for oss med to barn som er forsiktig i vannet. Ellers har vi flyteleker med noen ganger ja, og bøtter og spader. Spesielt når pappaen er med dem uti så er det moro å ligge på flytende krokodiller. 🙂