Inspirert av en flytebadedrakttråd

Nei, jeg følger alltid med. Er livredd de skal drukne og det kunne ikke falt meg inn å ikke vokte dem som en hauk. Jeg vil jo at de skal lære seg å svømme, men jeg vil følge med skikkelig i lang, lang tid fremover.

Vi har svommebasseng. Ungene faar aldri bade alene, verken han på 4 eller hun på 8. Eldstemann er sel, svommer som en fisk. Minstemann bader med redningsvest. Vi sitter gjerne på land, men følger med dem. Gjestene vi har naa lar datteren bade med ring eller armringer, og har allerede vaert en gang uti med klær fordi hun havner opp-ned... Hadde hun vaert alene med meg hadde jeg insistert på vest.

Vi har forovrig gjerde rundt bassenget. I staten vi bor har 60 unger druknet i aar, 30 av dem i juni 🙁

Minstejenta på 2 kan selvsagt ikke være alene i vannet, men hun får sitte i sanden/vannkanten "alene", med oss noen meter unna. Storebror på snart 5 får være alene på grunnen med armringer, så sant det ikke er hammerhai eller lignende i området. Når han bader fra båten, er det noen uti med ham. Det er alltid minst ett sett øyne på på barna til en hver tid.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være riskofylt oppførsel, selv om det er mulig at andre foreldre tror ingen følger med på barna? Det vil aldri ta mer enn 5 sekunder før en voksen er på plass, hvordan i all verden kan noen drukne av det?

Og Ru, hvordan vet du at ikke foreldrene passet på den lille som krabbet ned til vannet? Hadde den hodet under vann? Jeg spør altså fordi jeg lurer, jeg antar at de ikke var en km unna, liksom?

Dronningen skrev:

Armringer har vi kjøpt i år, fordi det gjør barna litt tryggere i forhold til å forsøke ting i vann (øve på svømmeaktige leker), og de kan vel i bunn og grunn ikke falle totalt under med dem, for å si det sånn. Jeg sammenligner da ikke armringer overhode med en flytevest, men bare en liten hjelp for snublende småbarn for å unngå å dette under. De opplevde også større trygghet selv med disse, noe som var et mål for oss med to barn som er forsiktig i vannet. Ellers har vi flyteleker med noen ganger ja, og bøtter og spader. Spesielt når pappaen er med dem uti så er det moro å ligge på flytende krokodiller. 🙂

Noe av det å bli svømmedyktig og vanntilvent handler om at man skal være trygg på å få hodet under vann. Dersom man ikke er trygg på det vil sånt kunne føre til panikk i en gitt situasjon og panikk gir drukning.

Høres ut som dere har det gøy i vannet da. 🙂

Milfrid skrev:

Vi har forovrig gjerde rundt bassenget. I staten vi bor har 60 unger druknet i aar, 30 av dem i juni 🙁

Det er så trist. En konsekvens av at de voksne ikke har sikret godt nok er det vel ofte også.

Scarlett skrev:

Jeg kan ikke skjønne at det skal være riskofylt oppførsel, selv om det er mulig at andre foreldre tror ingen følger med på barna? Det vil aldri ta mer enn 5 sekunder før en voksen er på plass, hvordan i all verden kan noen drukne av det?

For det første Scarlett, det er ikke slik at voksne reagerer så fort når et barn går under vann (har utført livredning og livreddende førstehjelp på mangt et barn etter foreldrenes uoppmerknomhet (autorisert livredder og har arbeidet på en strand både i utlandet såvel som i dette landet)). Det som har vært gjengs er at det er foreldre som bare har hatt et lite øyeblikk hvor de ikke har holdt øye med barnet. Så fort kan det gå. En annen ting er at det ikke er så mange som er trent til å reagere med ryggmargen når en slik ulykke ser, mange mennesker blir handlingslammet i en slik situasjon. Vi kan alle si at vi ville klart det, men det vet man ikke før man står det eller er godt drillet på å gjøre akkurat det som skal til.

En annen ting å nevne er jo tørrdrukning, den som kan forekomme etter at man komme hjem fordi man har fått vann i lungene etter å ha vært under et øyeblikk eller to.

Jeg mener helt klart at det er risikofyllt oppførsel dersom man lar en som ikke er svømmedyktig være i vannet alene. Vann er et meget farlig element.

Hvis man kan drukne i timesvis etterpå av bare å ha vært under et øyeblikk eller to, bør da ingen bade, med eller uten voksen. Mine barn er like mye under som over vann når vi leker med dem i vannet uten armringer.

Jeg vet at barn kan drukne i 10 cm vann, på samme måte som jeg vet at de kan dø i trafikkulykker selv om de er sikret forsvarlig, og at de kan hoppe ut i veien selv om jeg passer på dem. På et eller annet tidspunkt må man anslå risikoen som lav nok til at man aksepterer den, og jeg aksepterer en vannvant 5-åring med armringer på grunnen under konstant overvåkning.

Etter dine retningslinjer kan man i realiteten ikke være alene på stranden med 2 barn, f.eks.

Scarlett skrev:

Etter dine retningslinjer kan man i realiteten ikke være alene på stranden med 2 barn, f.eks.

Det er ikke retningslinjer men tanker etter et langt liv med mennesker og vann. Dersom man skal være alene på stranden med to barn bør man jo være av den aktive typen som er i vannet med barna når barna er i vannet. Det er min mening og jeg vil anta at antallet drukningsulykker ville gå ned dersom foreldre faktisk var i vannet med sine barn i en langt større grad.

Jeg har en ellveåring som har svømt som en fisk (bare at med hodet over vann) siden han var seks. Og en åtteåring som tar noen tak, men han er ikke svømmedyktig skikkelig.

Begge har fått bruke armringer, baderinger, luftmadrasser og andre flytegreier så mye de vil - som de lekene dette er.

Jeg bader ikke alltid sammen med dem, for jeg får blærekatarr av å stå med vann til knærne. Men jeg sitter rett oppe på land og jeg holder stivt øye med dem hele tiden mens de er i vannet. Den største får lov til å svømme ut til en flytebrygge der vi bader. Den minste får gå utover til vannet når brystvortene og svømme innover igjen. Jeg har førstehjelpskurs hvert år og vil påstå at jeg behersker hjerte-lungeredning. Dessuten er jeg en sterk svømmer og fysisk sterk. Jeg tror dermed jeg skal kunne ha en god sjanse til å plukke opp ungene ganske fort om det skjer noe.

Jeg er alene med dem og bader og har da drill på at om den ene har vanskeligheter så starter redningen med at den andre settes på land først.

Vi har anledning til å øve oss på dette iblant. Mine har ikke hatt problemer og trengt redning enda, men det er en del andre unger som har måttet bli reddet hvor foreldrene føler at de har mer kontroll enn de har. Noen av dem har ikke merket at ungen har holdt på å drukne før jeg leverer ungen til dem - helst så det drypper vann på avisen deres. Noen er ikke der i det hele tatt og har latt ungen bade alene. Helt ned i åtte års alder.

Jeg synes det er vanskelig å ha 100 % oversikt hele tiden. Jeg skjønner godt at drukningsulykker skjer, og at det ikke skjer bare de som er slepphendte. Toåringen får ikke tusle alene, men seksåringen får det, og er det noe med toråingen som stjeler oppmerksomheten min et kort øyeblikk, mister jeg gjerne seksåringen ut av syne og må bruke litt tid på å finkjemme stranda med øynene til jeg ser henne og har kontroll igjen. Det skal så lite til og ungen kan gå under vann i løpet av det korte øyeblikket, og det er ekstra skummelt når stranda vrimler over av folk. Vi foretrekker derfor plaskebasseng i hagen, da kan jeg sitte rett ved siden av med en bok og ha det jeg vil kalle 100 % oversikt til enhver tid!

Skremmern skrev:

Vi foretrekker derfor plaskebasseng i hagen, da kan jeg sitte rett ved siden av med en bok og ha det jeg vil kalle 100 % oversikt til enhver tid!

Der er jeg også. Passer meg helt fint.
Har dog plan om å ta med Hannah i svømmebasseng jevnt utover høsten.

Vi er alltid ute sammen med barna, de er uten armringer. Største svømmer, kommer seg opp og henter luft og svømmer videre. Barn må lære at de synker.

På båt, eller på brygge er det redgningsvest på begge. Vi har også lært eldste at på brygger skal det ligges på magen om man skal tittes i vannet.

De drukningsulykkene som skjer er bare så tragisk.
Jeg hadde der jeg bodde for noen år siden en familie som mistet sin 2 åring i drukningsulykke, herlt grusomt.

Jeg hear jo 3 barn, og syns det er vanskelig å holde dem under oppsikt hele tiden, derfor drar vi på strender der det ikke er så mye folk.
Unger ute i vannet med vått hår ser jo nesten like ut, derfor er de på grunna sammen med meg. Svømmetrening skjer når vi er flere voksne sammen.
Vann har jeg veldig stor respekt for.

Men ser jo at det er mange unger som leker vilt i vannet alene.

Og ja, de gangene jeg evt har vært på stranda uten unger så ser man jo til alle andres unger hele tiden.

Snuppa på snart 6 vil selv ha armringer på seg i vann for tiden, men hun har gått på svømmekurs hele vinteren uten ringer og begynner å bli tryggere nå. Men så lenge hun selv føler at det er best med armringer får hun lov til å bruke det. Hun "svømmer" ikke akkurat, men klarer fint å holde seg flytende og i bevegelse på egenhånd nå. Men vi har jo vært i basseng med henne flere ganger i uken de siste årene, og vi er nesten alltid begge to i vannet sammen med henne. Jeg er litt hysterisk av meg i forhold til baderinger, da jeg selv holdt på å drukne fordi jeg tippet rundt i en sånn da jeg var 3-4 år, så baderinger er forbudt her, hvis det da ikke er sånne kjempestore vi sammen henger på i lek. Ellers er vi stort sett alltid i vannet sammen og koser oss med det, helst på steder med minst mulig folk selv om strender og de mest solrike stedene da utgår.

Skvetten skrev:

Barn som ikke er svømmedyktige bør ALDRI bade uten at en voksen er sammen med dem i vannet.
.

Vet du, dette syns jeg rett og slett er tull å si. Jeg har hatt småbarn i snart 23 år og har alltid passet på dem veldig godt på stranda. Det er faktisk helt forsvarlig å sitte på land, noen få meter unna, mens ungene bader med armringer på en langgrunn strand, selv om de ikke kan svømme 100%. Selv om jeg ikke er i vannet hele tiden så har jeg øynene på dem absolutt hele tiden, og jeg har aldri opplevd noen farlige situasjoner eller nestenulykker. Jeg vet at ikke alle følger så godt med når de sitter på stranda altså.

Kunne ikke falle meg inn å la Mazungen bade alene og jeg er sikker på at hun ikke vil heller. I fjor var hun litt alene med en venninne i vannet men da var vi flere som passet på.

Jeg har tilbragt en dag ved en strand i dag og var fasinert over ganske så mye. Hvor fritt unger herjet i vannet tilsynelatende uten tilsyn. De som hoppet på vanntrampolinen med armringer på var ikke mye over 6 år, og de hadde ikke med seg voksne.

I pedalbåter kom ungene uten flytevest (som de nok hadde i båten) men med armringer på.

Forøvrig ser jeg at vi nok er strengere med solkrem enn de fleste, for halvparten av ungene var nøttebrune eller kraftig råsa. Ikke mye faktor 30 på dem akkurat. Har rett og slett følt meg HYSTERISK i hele dag.

Njah, Maz, jeg har nøttebrune barn. Tross høy faktor når sola brenner.

Ja guttungen her er også nøttebrun og han blir iallefall smørt hver annen time med faktor 30. (også etter hvert bad da selv om kremen skal være vannfast)

Maximillia skrev:

Vet du, dette syns jeg rett og slett er tull å si. Jeg har hatt småbarn i snart 23 år og har alltid passet på dem veldig godt på stranda. Det er faktisk helt forsvarlig å sitte på land, noen få meter unna, mens ungene bader med armringer på en langgrunn strand, selv om de ikke kan svømme 100%. Selv om jeg ikke er i vannet hele tiden så har jeg øynene på dem absolutt hele tiden, og jeg har aldri opplevd noen farlige situasjoner eller nestenulykker. Jeg vet at ikke alle følger så godt med når de sitter på stranda altså.

Jeg er helt enig med Maxi. (Men har kun hatt barn i 15 år.) Strendene her vi bor el lang-grunne, har lite folk og er oversiktelige, og jeg ser ikke vitsen med å fotfølge seksåringen som tusler i vannkanten med vann opp til knærene.

Skvetten skrev:

Noe av det å bli svømmedyktig og vanntilvent handler om at man skal være trygg på å få hodet under vann. Dersom man ikke er trygg på det vil sånt kunne føre til panikk i en gitt situasjon og panikk gir drukning.
.

Jeg er klar over det, men alt til sin tid. Nå forsøker vi på å bli så trygg at man faktisk kan leke og utfolde seg litt i vann. Forsøke å flyte litt. Føle litt på det å faktisk ikke ha beina nedi. Å få vann i ansiktet og etter hvert hodet blir neste steg. Vi tar små skritt, jamfør en annen tråd jeg har her inne.

Altså, jeg er enig med deg, Skvetten, at det aller beste er å være 20 cm unna barna til en hver tid. Dvs. nest etter å være på land. På samme måte som det beste er å la være å kjøre bil i det hele tatt, eller klatre i svaberg, eller være ute i solen mellom 10 og 14. Men etter min mening er det oppsyn som er det essensielle, ikke nødvendigvis avstand. Det er nok av fraværende voksne som vasser uengasjert i vannkanten med avisen, og det er farligere enn å sitte 5 m unna og følge med. F.eks.

Når det gjelder overbefolkede strender, er jeg for så vidt enig i at det er lurt å være med ut, men det er igjen fordi man da ikke får holdt oppsyn. Jeg er for øvrig mye uti med dem, og pappaen også, men jeg kjenner ingen voksne mennesker som er villig til å leke i 3 timer i knehøyt vann, slik Sneipen gjør. Alternativet hadde vært å grounde ham, og det synes jeg er en for høy kostnad i forhold til den kalkulerte risikoen for å drukne på grunt vann, med flytehjelp og voksne som titter hele tiden.

Men jeg er totalt "evidence based" bygget opp, så hvis det finnes dokumentasjon på at det er mange barn under 6 som drukner under disse forholdene (sånn f.eks. sammenlignet med trafikkdød), så endrer jeg selvsagt atferd. Mitt inntrykk fra media er at små barn stort sett drukner fra båt når foreldrene ikke vet at de er over dekk, ved brygge når de har stukket av, eller ved usikrede basseng, som Milfrid nevner.

(Snorkfrøken har lært seg å låse opp ytterdøren her på hytta, og jeg sover definitivt på ank.)

Pappaen her blir for øvrig brun bare han ser værmeldingen, og i det minste storebror har arvet legningen. Han er snart nøttebrun, til tross for at han smøres som et "hvitmonster" med 50 SPF.