Hva tror du vil skje i etterkant av Christoffer-saken?

Tror du rutiner vil bli gjennomgått og nye retningslinjer kommer? Det har i lengre tid vært stort fokus rundt saken, men jeg er redd at den kun blir stående som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå uten at det endrer noe.

Når mange svikter er det også mange som har mye å lære. Hver dag er det barn som blir begått overgrep mot, hver dag er det barn som lever i ensomhet med grusomhetene de opplever, hver dag er det barn som gråter i ensomhet fordi de vet at ingen beskytter dem.

Selvsagt skal man si ifra, men jeg tror det er mange som er usikre på når de skal si i fra, til hvem og på hvilken måte. Helst vil man kanskje at "noen andre" skal si ifra.

Hva kan vi gjøre for å oppdage barn som har det vondt?
Hvordan kan vi vite at det er snakk om omsorgssvikt og ikke bare andre verdier enn de vi selv har?

Veldig, veldig vanskelig.

Før jeg blir spikket så skal jeg presisere at jeg sier følgende på generelt grunnlag, ikke på grunnlag av akkurat denne saken.

Men det er så lett å varsle når det er en livredd jente med skitne fillete klær som gråter alene hver dag og som alltid sier unnskyld. Da skjønner alle at det må inn hjelp.

Men når det er en bråkete gutt som kanskje har issues, kanskje røyker eller drikker, kanskje sloss eller gir finger'n - hvordan skal man da klare å se sårbarheten som kanskje gjemmer seg bak det tøffe trynet? Og skjønne hva som skjer? Og ønske å ta grep og risikere å trekke noe veldig vanskelig inn i sin egen idyll eller forsøk på idyll eller bare forsøk på å overleve?

Det er et problem at bare noen barn viser tårer når de er lei seg. Det finnes noen som viser finger'n også som det er veldig vanskelig å se riktig.

Jeg aner ikke om C var en av disse. Men jeg kjenner noen som er sånn og ser hvor vanskelig det er å få hjelp til en sånn en. Eller i det hele tatt å skape forståelse for at en liten bråkmaker med plenty av attitude kan være en sånn en som trenger et fang også.

Dermed er svaret mitt til ullmor - jammen om jeg vet. Det kommer nok noen nye regler. Noen forsøk på å skape rutiner som skal fange opp og noen ektefølte ønsker om at dette aldri skal skje igjen. Men om de vil virke? Jeg er ikke så sikker på det som jeg skulle ønske at jeg var.

Jeg tror ikke det kommer til å skje noe som helst.

Utover det er jeg stor tilhenger av at barnevernet oppdrar barnehager og skoler. En av barnevernstjenestene i Oslo har et prosjekt hvor to ansatte tar runder til alle som jobber med barn i bydelen, informerer om sitt arbeid, lar folk diskutere saker anonymt osv. - som jeg har forstått det har de svært god erfaring med dette. Førskole- og lærerutdanningen bør man også gjøre noe med. Generelt er andelen bekymringsmeldinger fra instanser de fleste barn er innom, forbausende lav.

smilefjes

Til innlegget ditt passer det godt å anbefale boken: "Nikki - den umulie ungen, en historie om overgrep og omsorg" av Gunilla Wahlstrøm.

Hva som kommer til å skje? Ingenting.

Jeg tror ikke det kommer til å skje noe, med unntak av at sykehuset og skolen neste gang for¨håpentligvis tar kontakt med BV og ikke regner med at andre gjør det for de.
Men noen retningslinjer eller noe tror jeg ikke at kommer.

Jeg har hørt at det har vært en økning i meldinger til barnevernet i det siste.

Og det er jo ikke opp til hver enkelt av oss å avgjøre om det er omsorgssvikt eller ikke, det er det barnevernet som skal vurdere. Men for at de skal vite hvor de skal lete, må man si fra. Det er bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite.




Og det er sabla lett å bare si det...

Både skole og sykehus har jo fått refs, så her tror jeg det (forhåpentligvis) har endret seg noe.

Men jeg tror det er en lang vei å gå.
Det at barnevernstjenesten i Oslo går rundt å informerer tror jeg er ett kjemebra tiltak. Også må man ha fokus på dette. Man vil jo ikke tro at noen faktisk mishandler sitt barn, det er så utenkelig, og der tror jeg endel av kjernen til dette ligger.

Men sykehuset hvis jeg har skjønt dette rett, hadde plikt å varsle om denne saken også, hadde de ikke det? Og skolen også?

De kan med fordel få innskjerpet rutinene sine, men jeg håper systemet er så godt i utgangspunktet at dette er en systemsvikt - ikke en systemsvakhet.

Helsepersonell og bhg/skoler er jo pliktig til åmelde ifra, derfor har begge de fått refs. Sykehuset i Vestfold har jo endret sine rutiner, skal iallefall ha gjort det.
Men jeg vet ikke helt, vi var der i julen da mannen mistet lillemann i gulvet når han snublet, og han ble sjekket og vi ble sendt rett hjem. Ifølge helsesøster skal man da observere i 24 timer for å se etter andre tegn på om noe er galt. Det er jo mange som kan skylde på fall osv.

I alle dager. Lillebror her falt på sykkelen i fjor sommer og da lå vi inne vel 24 timer til observasjon. De sjekket reflekser og diverse hvert kvarter i starten og deretter hver time.

Tror ikke det skjer så mye. Jeg jeg håper at enkeltpersoner ikke stoler på at andre melder fra for dem, som de ansatte på skolen gjorde (i tråd med skolens regeler den gang).

smilefjes skrev:

I alle dager. Lillebror her falt på sykkelen i fjor sommer og da lå vi inne vel 24 timer til observasjon. De sjekket reflekser og diverse hvert kvarter i starten og deretter hver time.

Det kommer jo litt an på hvor hardt fallet er, og hvor langt man falt. Enern falt fra stolen og rett i gulvet uten å ta seg for, og de observerte henne ikke for det i det hele tatt.

safran skrev:

Det kommer jo litt an på hvor hardt fallet er, og hvor langt man falt. Enern falt fra stolen og rett i gulvet uten å ta seg for, og de observerte henne ikke for det i det hele tatt.

Champion har falt fra relativ store høyder flere ganger (f.eks. rett på hodet fra Tripp Trapp stol mens han stod oppreist). Vi har dratt til legevakten hver gang og ble sendt hjem med en gang med beskjed om å observere hjemme og komme tilbake hvis tilstanden skulle forverre seg.

Jeg har aldri hørt om noen som har tatt barna til legevakten pga. fall eller andre ulykker som har hatt dem til observasjon på sykehuset.

Trixie skrev:

Men jeg vet ikke helt, vi var der i julen da mannen mistet lillemann i gulvet når han snublet, og han ble sjekket og vi ble sendt rett hjem. Ifølge helsesøster skal man da observere i 24 timer for å se etter andre tegn på om noe er galt. Det er jo mange som kan skylde på fall osv.

Det er ikke noen generell retningslinje at barn skal observeres i 24 timer nei.

Men ellers er jeg enig i hva du og andre også har sagt i tråden her, jeg tror det først og fremst er en ukultur i helsevesenet, barnehager og skoler at man ikke melder fra. Jeg har jobbet mange år i den delen av helsevesenet som får inn skader og har hatt mange krangler med kollegaer som sier sånne ting som dette "Ja, jeg tok en prat med foreldrene jeg, men de virket helt oppegående, jeg tror ikke det er de som har gjort det".

Og det er det som er problemet. Lærere, leger, sykepleiere og barnehagepersonell har en slags tro på at de greier å vurdere foreldrene til å være mishandlere eller ei og det er en grov og alvorlig feil. Man skal ikke innbille seg at man greier det, man skal bare henvise til barnevernet og så får de gjøre vurderingen. Og etter min erfaring er det en ganske grei ting å gjøre. Om jeg sier til foreldre at denne typen skader melder jeg alltid så skjønner de det. Foreldre som blir gale av raseri når jeg sier det, tenker jeg at det var antagelig helt riktig å melde.

Og så må voksne bettremeg tåle å få en sur forelder som skjeller en ut, man kan ikke la barn bli banket opp fordi man ikke selv tåler en skjellskur altså. Pokker heller.

Jeg vet iallefall at vi i barnehagen kan bli mye mye flinkere.

Jeg håper at det offentlig tar dette som en stygg lærepenge, og ikke fortsette å overse barn på den måten.

Avelonia skrev:

Jeg håper at det offentlig tar dette som en stygg lærepenge, og ikke fortsette å overse barn på den måten.

Det handler ikke om "det offentlige" det handler i stor grad om enkeltmennesker som er konfliktsky. Og før man kommer med for stor pekefinger så bør man tenke etter om man hadde hatt guts nok til å gjøre det selv.

Men det er en ukultur og man må få bukt med det, barnehager, skoler og helsevesen må få rutiner på at man melder, og helst at det er leder som gjør det formelt sånn at enkeltansatte slipper å stå til rette for rasende foreldre.

Esme skrev:

Det handler ikke om "det offentlige" det handler i stor grad om enkeltmennesker som er konfliktsky. Og før man kommer med for stor pekefinger så bør man tenke etter om man hadde hatt guts nok til å gjøre det selv.

Men det er en ukultur og man må få bukt med det, barnehager, skoler og helsevesen må få rutiner på at man melder, og helst at det er leder som gjør det formelt sånn at enkeltansatte slipper å stå til rette for rasende foreldre.

Ja sant det.

Nå har jeg lest dette: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3035648.ece


Det er så vondt å lese. Jeg blir uvel av tanken på at lærere mistenkte mishandling hjemme, men likevel sender han hjem fra skolen pga at han er uvel.