Hva tror du vil skje i etterkant av Christoffer-saken?

Esme skrev:

Det handler ikke om "det offentlige" det handler i stor grad om enkeltmennesker som er konfliktsky. Og før man kommer med for stor pekefinger så bør man tenke etter om man hadde hatt guts nok til å gjøre det selv.

Men det er en ukultur og man må få bukt med det, barnehager, skoler og helsevesen må få rutiner på at man melder, og helst at det er leder som gjør det formelt sånn at enkeltansatte slipper å stå til rette for rasende foreldre.

Ja, det er akkurat det. Varslingsplikt har de jo. Kanskje vi mange ha lille Christoffer i bakhodet og derfor ha guts nok til å melde i fra ved mistanke. Jeg håper ihvertfall det.:(

Esme skrev:

Om jeg sier til foreldre at denne typen skader melder jeg alltid så skjønner de det. Foreldre som blir gale av raseri når jeg sier det, tenker jeg at det var antagelig helt riktig å melde.

Ikke sant? Og du kan jo bare henvise til meldeplikten din, at du faktisk ikke noe valg.

Esme skrev:

Men det er en ukultur og man må få bukt med det, barnehager, skoler og helsevesen må få rutiner på at man melder, og helst at det er leder som gjør det formelt sånn at enkeltansatte slipper å stå til rette for rasende foreldre.

Jeg tror ikke noe skjer, men jeg vet hva jeg ønsker meg. Det kommer ikke til å skje for det krever mye større middler til barnevernet og et annet barnevern.

Jeg ønsker at alle skader forenelig med misshandling skal følges opp. At hjemmebesøk blir vanlig. Det betyr at mange av oss ville fått besøk etter en uskyldig skade men det synes jeg er helt ok.

I Norge skjer det meste av kontroller på helsestasjonen, jeg mener helsesøstre burde komme på flere hjemmebesøk.

Jeg ville fått panikk selv ved besøk i et rotehus, men jeg tror mye ville avdekkes der.

Videre ønsker jeg en spesialgruppe som jobbet med dette. Vold mort barn anmeldes jo sjelden, med mindre barnet dør. Jeg mener man burde tiltale og straffe også. I steden blir saken overført barnevernet, og som oftest blir barnet værende i hjemmet sammen med de som har utøvd vold mot dem. Der det samme mot en voksen ville medført tiltale.

Maz skrev:

I Norge skjer det meste av kontroller på helsestasjonen, jeg mener helsesøstre burde komme på flere hjemmebesøk.

Det blir litt som da man pratet om barnehagen på hjemmebesøk. Jeg synes at dersom man først skal sende noen hjem for å vurdere om hvorvidt et barn kan ha krav på hjelp etter barnevernsloven, så kan man like godt sende hjem en barnevernspedagog.

Kanskje helsestasjoner og barnehager i større grad burde ansette barnevernspedagoger?

Esme skrev:

Og det er det som er problemet. Lærere, leger, sykepleiere og barnehagepersonell har en slags tro på at de greier å vurdere foreldrene til å være mishandlere eller ei og det er en grov og alvorlig feil. Man skal ikke innbille seg at man greier det, man skal bare henvise til barnevernet og så får de gjøre vurderingen. Og etter min erfaring er det en ganske grei ting å gjøre. Om jeg sier til foreldre at denne typen skader melder jeg alltid så skjønner de det. Foreldre som blir gale av raseri når jeg sier det, tenker jeg at det var antagelig helt riktig å melde.

Og så må voksne bettremeg tåle å få en sur forelder som skjeller en ut, man kan ikke la barn bli banket opp fordi man ikke selv tåler en skjellskur altså. Pokker heller.

Jeg er så enig, så enig, Esme. Det er klart det ikke alltid er like enkelt når man må følge varslingsplikten men det å vite at man i det minste har gjort det som skal gjøres er godt. Vi skal ikke underslå at det er en unnfallenhet i systemet som gjør at noen saker kan få et slikt makabert utfall som vi nå har vært vitne til. Det at et barn dør som følge av mishandling blir enkelte ganger ikke oppdaget fordi den obligatoriske rettspatologiske undersøkelsen av spedbarn nå ikke lengre er like tilgjengelig. Man gjør derfor regning med at det er noen dødsfall i året blant spedbarn som er drap men som ikke fanges opp.

kie skrev:

Kanskje helsestasjoner og barnehager i større grad burde ansette barnevernspedagoger?

Denne tverrfagligheten burde vi definitivt få inn i skoleverket også. Tror det kunne bidra til at man ville kunne få terskelen for å melde ned.

Jeg er veldig enig i det Esme sier.
Håper denne saken kan skape "presedens" for at de instansene som er i kontakt med barnet melder i fra, både ut fra reell mistanke og magefølelse. Den siste skal man ikke kimse av.

kie skrev:

Det blir litt som da man pratet om barnehagen på hjemmebesøk. Jeg synes at dersom man først skal sende noen hjem for å vurdere om hvorvidt et barn kan ha krav på hjelp etter barnevernsloven, så kan man like godt sende hjem en barnevernspedagog.

Kanskje helsestasjoner og barnehager i større grad burde ansette barnevernspedagoger?

Jeg tror det trengs en tverrfaglig gruppe. Barnevernspedagoger, politi (etterforskere) og helsepersonell.

Barnevernspedagoger kan sette inn tiltak, men overgriperene blir ofte ikke straffet, det er barnet som ofte får "straffen". Å blir tatt vekk.

Jeg hørte bruddstykker av en sak på radioen, som handlet om opplæring av lærere og førskolelærere når det gjaldt å si fra om bekymring. En ting de snakket mye om var at vi alle har et instinkt eller en ryggmargsrefleks som reagerer med å "tro det beste" når det handler om folk vi kjenner eller ser rett foran oss. Hvis en mor forklarer underlige blåmerker med fall i trappen, så reagerer vi med lettelse og VIL tro henne. Alternativet - at dette tilsynelatende normale mennesket kan drive eller dekke over vold mot et barn - er så uhyrlig at hjernen vår skyver det bort og fortrenger det.

Kursingen handlet mye om å kjenne igjen sine egne fortrengningsmekanismer og om teknikker for å forbigå dem slik at man ikke lar hjernen slippe unna de ubehagelige tankene.

Sånt burde vært obligatorisk.

Esme skrev:

Det handler ikke om "det offentlige" det handler i stor grad om enkeltmennesker som er konfliktsky. Og før man kommer med for stor pekefinger så bør man tenke etter om man hadde hatt guts nok til å gjøre det selv.

Men det er en ukultur og man må få bukt med det, barnehager, skoler og helsevesen må få rutiner på at man melder, og helst at det er leder som gjør det formelt sånn at enkeltansatte slipper å stå til rette for rasende foreldre.

I denne saken var det siste du skriver en del av problemet: Alt stoppet hos rektor.

Polyanna skrev:

I denne saken var det siste du skriver en del av problemet: Alt stoppet hos rektor.

Og problemet var også at dersom man melder til en overordnet så sjekker man at det går videre til barnevernet. Om det ikke gjør det, så ordner man det selv. Jeg mener det ikke er en gyldig unnskyldning for lærerne som varslet rektor og så at ingenting ble gjort. Jeg fratar likevel ikke rektor for skyld her altså.

Esme skrev:

Og problemet var også at dersom man melder til en overordnet så sjekker man at det går videre til barnevernet. Om det ikke gjør det, så ordner man det selv. Jeg mener det ikke er en gyldig unnskyldning for lærerne som varslet rektor og så at ingenting ble gjort. Jeg fratar likevel ikke rektor for skyld her altså.

Helt enig.

Polyanna skrev:

I denne saken var det siste du skriver en del av problemet: Alt stoppet hos rektor.

Den enkelte ansatte har likevel en varslingsplikt.

Og når man varsler, men opplever at barnevernet sier; vi kan ikke gjøre noe, det er helg/ferie/vi har ikke tid/vi har ikke ressurser/vi har ingen som kan ta i mot barna...

Klart man kan/skal fortsette å varsle, men det føles litt håpløst når man ser at det ikke følges opp.

:desillusjonert:

Esme skrev:

Og problemet var også at dersom man melder til en overordnet så sjekker man at det går videre til barnevernet. Om det ikke gjør det, så ordner man det selv. Jeg mener det ikke er en gyldig unnskyldning for lærerne som varslet rektor og så at ingenting ble gjort. Jeg fratar likevel ikke rektor for skyld her altså.

Dersom man som fagperson har mistanke om at barnet blir utsatt for omsorgsvvikt, vold eller overgrep SKAL vi melde selv dersom en rektor velger å stoppe den første meldingen som kommer tjenestevei. Det kommer også litt an på hvor i tjenestemannssystemet man arbeider men en tjenestemann kan straffes for brudd på varslingsplikten i et tenkt tilfelle.

safran skrev:

Den enkelte ansatte har likevel en varslingsplikt.

gajamor skrev:

Og når man varsler, men opplever at barnevernet sier; vi kan ikke gjøre noe, det er helg/ferie/vi har ikke tid/vi har ikke ressurser/vi har ingen som kan ta i mot barna...

Klart man kan/skal fortsette å varsle, men det føles litt håpløst når man ser at det ikke følges opp.

:desillusjonert:

Klart man skal fortsette. Det er ikke lett for de som sitter der i 1. linjen som er overarbeidet og underbemannet. Nå kan jeg love deg at alle meldinger som kommer inn blir undersøkt fordi det er en undersøkelsesplikt i loven. Noen ganger vil man føle seg maktesløs fordi ting tar tid, men jeg kan love deg at det er bedre å bli hentet ut litt sent enn ikke i det hele tatt.

Tenk om denne saken kan få ministerdama til å våkne!

Jeg er så enig med Esme at jeg sitter og nikker til skjermbildene her.

Gajamor - man må jo varsle videre. Og telle til ti hundre tusen ganger når varslingen ikke møtes seriøst.

Jeg håper vanlige mennesker blir mer oppmerksomme på barn i sin omganskrets og sitt nærområde, at man både ser barnet og ikke er redd for å bry seg. Jeg tror mye kan være avverget om flere turte å bry seg og ikke være redd for å melde ifra om ting man syns virker merkelige.

Forresten så hørte jeg at Høyre ville ha strengere straffer på slike saker, men jeg syns i grunnen det er litt sent, man bør heller sette inn ressurser for å unngå slike saker/ fange dem opp før det er for sent.

Martis skrev:

Forresten så hørte jeg at Høyre ville ha strengere straffer på slike saker, men jeg syns i grunnen det er litt sent, man bør heller sette inn ressurser for å unngå slike saker/ fange dem opp før det er for sent.

Ja, er det ikke herlig. Vi skal vemmes mer over at et barn blir drept enn at en voksen blir drept på en måte. Rent følelsesmessig blir vi nok mer opprørt fordi vedkommende er et barn. Men hvorfor skal det være strengere straff for å drepe et barn enn en voksen?

Jeg har også tro på at dersom det settes inn ressurser, store ressurser i form av statlige og øremerkede midler så vil terrenget endres. Kanskje vi til og med får en 1. linjetjeneste hvor mennesker orker å være over tid, hvor symeldingsraten går ned og ikke minst flere får hjelp. Dersom de i samme rennet stopper nedbemanningen på de statlige institusjonene, får en ny rettighetsforskrift på plass, vel da kan vil mange liv reddes enten det skyldes det ene eller det andre.

Det jeg kunne ønske meg i etterkant av denne saken, er at det medfører straffeansvar å ikke varsle ved synlige skader. Jeg synes det er ille at ingen får så mye somm en bot etter denne saken.

gajamor skrev:

Og når man varsler, men opplever at barnevernet sier; vi kan ikke gjøre noe, det er helg/ferie/vi har ikke tid/vi har ikke ressurser/vi har ingen som kan ta i mot barna...

Klart man kan/skal fortsette å varsle, men det føles litt håpløst når man ser at det ikke følges opp.

:desillusjonert:

Det gjør det ikke mindre viktig å melde. Jo flere saker de får jo større press kan de legge på politikere for å få mer ressurser.

smilefjes skrev:

Det jeg kunne ønske meg i etterkant av denne saken, er at det medfører straffeansvar å ikke varsle ved synlige skader. Jeg synes det er ille at ingen får så mye somm en bot etter denne saken.

Men hva er en "synlig skade"? Da må jo bv få utrolig mye mer ressurser ihvertfall, for å håndtere alt som skyldes naturlige årsaker. Junior her har jo kommer i barnehagen med blåmerker, skrubbsår og kul i hodet.

Greit for meg å bli meldt til bv hvis det var rutine, men jeg er ikke helt sikker på hvordan de skal håndtere tusenvis av slike saker i hver kommune.