Hva tror du vil skje i etterkant av Christoffer-saken?

kie skrev:

Jeg har forsøkt å melde. (I samråd med barnets forelder.)
Jeg ble ganske kontant avvist på telefonen.

😕

Ladybug skrev:

Forskjellen på privatpersoner som melder,og f eks en melding fra barnehage/skole er at som privatperson kan man velge å gi en bekymring anonymt. Navnet på melder vil ikke komme frem, før saken eventuelt havner hos fylkesmannen. Da får de foresatte kjennskap til melderen.

Fylkesnemnda - ikke fylkesmannen. Og man blir som regel oppfordret til å melde med navn, selv om man har en mulighet til å være anonym. Akkurat det med anonyme meldinger blir gjort litt ulikt ved de ulike barnevernkontorene, noen steder får man beskjed om at man ikke kan være anonym lenger enn til fylkesnemnda. Andre steder noterer de ikke navn og nummer selv om de har det, dersom melder sier han ønsker å være anonym. Da er jo melder anonym også dersom saken skulle gå til fylkesnemnda.

Ladybug skrev:

Har ikke lest hele tråden men ville bare kommentere dette...
Det finnes en lovparagraf som sier at enhver privatperson som kjenner til et lovbrudd(altså f eks det at et barn blir mishandlet) Skal melde ifra om dette, ellers kan vedkommende få fengsel i inntil et år. Husker ikke eksakt paragraf, men jeg var netopp på kusr med Stine Sofie stiftelsen, der temaet var vold mot barn. Kurset var rettet mot barnehagepersonal, barnevern og helsearbeidere. Utrolig bra, men også gripende kurs

Så det vi alle må huske på er at vi skal melde en bekymring til barnevernet, så er det opp til barnevernet å vurdere om det er grunnlag for tiltak.

Dette var jeg ikke klar over. Jeg kan ikke fatte at ikke rektor på skolen til denne ungen samt div andre burde hatt en runde med denne paragrafen.

safran skrev:

😕

Fylkesnemnda - ikke fylkesmannen. Og man blir som regel oppfordret til å melde med navn, selv om man har en mulighet til å være anonym. Akkurat det med anonyme meldinger blir gjort litt ulikt ved de ulike barnevernkontorene, noen steder får man beskjed om at man ikke kan være anonym lenger enn til fylkesnemnda. Andre steder noterer de ikke navn og nummer selv om de har det, dersom melder sier han ønsker å være anonym. Da er jo melder anonym også dersom saken skulle gå til fylkesnemnda.

Jeg var heller ikke klar over at anonymiteten bare gjelder et stykke. Det kan jo være viktig å vite om man skal melde - slik at man sørger for å faktisk være anonym om det er behov for det og ikke bare er anonym på papiret.

safran skrev:

😕

Fylkesnemnda - ikke fylkesmannen.

Selvsagt...en liten trykkleif...:D

safran: Mor hadde problemer med å ta seg av barnet grunnet egen sykdom.

kie skrev:

safran: Mor hadde problemer med å ta seg av barnet grunnet egen sykdom.

De har ikke lov å avvise en melding. De må ta den imot, og så heller henlegge den.

Jeg vet. Jeg ble ganske forbauset av motvilligheten jeg møtte da jeg ringte, men så er det jo noe med å få til et samarbeid, da. Mor var jo også litt redd, så hun ville ihvertfall ikke pushe på. For henne var det tøft nok å godta at jeg ba om hjelp på hennes vegne.

Så da løste vi det sånn halvveis med en halvgod løsning. Heldigvis ble mor bedre etterhvert. Men jeg mistet litt troen på barnevernet i akkurat den bydelen der.

safran skrev:

De har ikke lov å avvise en melding. De må ta den imot, og så heller henlegge den.

Men det gjør de glatt uten å blunke engang. :erfart:

Saken er opprørende og det gjør vondt å lese om gutten.

Jeg har registrert at svært mange mennesker har engasjert seg i Christoffer-saken. Blogger, Facebook-sider, artikler og hjemmesider vitner om det. Men hva er det de engasjerer seg for? Jo, for den døde gutten. For at ting skulle vært gjort annerledes for han. Men på hvilken måte påvirker det alle de andre barn? Min påstand: ikke i det hele tatt.

All fokus på Christoffer minner litt om fråtsing i andres ulykke. Det er så lett å sitte å si at huff og huff, hvorfor gjorde ingen noe? Men kanskje i stedet for å fråtse i Christoffer skjebne at man burde vende blikket ut og rundt seg, se etter de barna som har det vondt der, og gjøre noe for dem, før det er for sent?

Det mest paradoksale syns jeg er at besteforeldrene til gutten har stått frem og blitt fremstilt som guttens eneste faste holdepunkt, der han var trygg. Men strengt tatt gjorde ikke besteforeldrene noe de heller. Burde ikke de være de aller nærmeste til å se og forstå, og gjøre noe?

Men klart, det er lettere å skylde på diffuse motparter som Skolen og Kommunen, og kanskje Helsevesenet.

Det er lett å være etterpåklok, og jeg tror at alle som hadde kontakt med Christoffer i ettertid har skjønt at det VAR signaler, men at de overså dem. Jeg vil tro at mange har tenkt på sin egen rolle i dette, og hatt det vondt av at de ikke gjorde noe. Christoffer har blitt et symbol, og det er greit nok. Men la nå ikke fokuset rundt Christoffers liv og tragiske skjebne overskygge det faktum at dette skjer rundt oss, i blant oss, hele tiden. Lignende saker pågår over alt. Denne er spesielt grov, ja, men mishandling, misbruk, omsorgssvikt og vold mot barn foregår kontinuerlig.

Jeg syns vi har så lett for å lulle oss inn i enkle sannheter. Henge oss opp i en sak og i rettferdig harme være enig om at HER har altså mange sviktet! Så hauser vi opp oss selv og hverandre, fråtser i en stakkars gutts skjebne, og gradvis slapper vi av og føler at nå har vi gjort vårt, for vi var jo med i en eller annen gruppe som mente at stor urett var begått.

Jeg tror derfor ikke at noe som helst vil skje i etterkant av saken. Annet enn det jeg har beskrevet over. Barnemishandling, vold og misbruk er ikke alltid lett å oppdage, og det er vanskelig for både naboer, lærere, slektninger og andre å "blande seg". Det er vanskelig å komme med beskyldninger, enten de er sanne eller usanne. Og slik vil det fortsatt være. Kan ikke se at noe lovverk skulle endre på det. Dessverre.

Besteforeldrene sier jo selv at de sviktet og skulle gjort mer, og at det er det de ønsker at andre skal lære av.