Påfyll i hverdagen

Hva gjør du for å koble ut og få litt påfyll i hverdagen?
Jeg er på jakt etter inspirasjon for det jeg bruker mest tid på er søvn og mobilen, og det gir meg ikke så mye.

En god kopp kaffe om morgenen. God musikk på vei til jobb. En ettermiddag uten planer, bare være sammen med barna. Gå en tur.

Med småbarn er ikke søvn det dummeste.

Hverdagen er stappfull av nettopp hverdag, og jeg tror det er viktigere å fokusere på det som er fint med hverdagen enn å prøve å distrahere seg for mye vekk fra den. Når jeg har tid strikker, syr og/eller tegner jeg, men jeg er opptatt av å ikke gjøre det til så store greier at det føles som nederlag de periodene jeg ikke har tid og/eller ork.

Å notere ned fem fine opplevelser/tanker som har skjedd den dagen.
Sette vekkerklokka fem minutter tidligere og strekke litt ekstra på kroppen.
Litt dessert på en hverdag.
Sette på alarmen på mobilen på et minutt og stå rolig med øynene lukket og tømme hodet for tanker.
Drikke morgenkaffe hjemme.
Fyre i peisen.

Jeg er ikke noe flink til å være sammen med barna. Det føles som et nederlag.

Jeg har lært meg å se på alle smutthullene og gjøre det beste ut av de. Vi har som de fleste en super hektisk hverdag hvor vi begge jobber fulltid og gjerne litt mer enn det også, vi har tre barn som alle har krevende fritidsaktiviteter/treninger som innebærer mye utstyr og deltagelse fra oss. Alle tre trener nesten hver dag og må kjøres til og fra, de fleste helgene går også med til barnas aktiviteter. Har derfor lært at mest mulig deltagelse og engasjement gjør at dette også er gøy og fint i stedet for slitsomt og tidskrevende.
Er en reser til å få til egentrening inne i mellom alt annet - gjerne mens barna trener, sene kveldsturer med hunden i nydelig natur og med hodelykt, sommer som vinter, hjemme eller på hytta. Jeg elsker å gå langrenn så det gir meg masse masse masse enten det er 3 ganger hastende rundt i lysløypen på kvelden mens barna trener, eller det er fine turer sammen med barna i helgen på hytta.
Det siste hastende kveldsbadet før solen går ned på hytta om sommeren.
De fine minuttene med kvalitetssamtale med mannen når vi får til det.
Nydelige soloppganger eller solnedganger. Jeg er til det kjedsommelige en litt mase-mamma når vi er på tur: "Åh dere, se på den nydelige utsikten/blomsten/vannet/grønnfargen til treet/solen etc etc." Prøver å gjøre barna oppmerksomme på å være takknemlig og tilstedeværende i vakker natur, og det gjør noe med meg også. Det er så herlig når de selv takker for en fin tur etter at vi har vært ute. Jeg prøver i det hele tatt å være veldig bevisst vakre øyeblikk i hverdagen og fylle opp hodet med det i stedet for alt hverdagstresset som jeg kjenner nok på.
Tror nok stikkordene mine er natur, familie og trening.

millact skrev:

En god kopp kaffe om morgenen. God musikk på vei til jobb. En ettermiddag uten planer, bare være sammen med barna. Gå en tur.

Nøyaktig dette.

Jeg ble mye bedre til å være sammen med barna da de ble større. Før ble jeg sliten av dem, og følte at jeg måtte ha en pause fra dem. Nå gir det meg energi å være med dem.

Gode middager, sjokolade, yoga, gåturer med venninner, leksetid med barna, kosing i sofaen med barna, lesing og gode serier.

My skrev:

Nøyaktig dette.

Jeg ble mye bedre til å være sammen med barna da de ble større. Før ble jeg sliten av dem, og følte at jeg måtte ha en pause fra dem. Nå gir det meg energi å være med dem.

Enig i det! Det er fint med store barn. I ettermiddag har jeg hjulpet yngste med en lekse og drukket te med tenåringen og pratet litt. Normalt skulle de begge på trening, men en droppet pga forkjølelse og den andre har skadet armen.

Da ungene var mindre ga det meg påfyll å få litt tid vekk fra dem. Bare være helt for meg selv.

Ja, Frukt.
Veldig enig med de andre her som sier at det er annerledes med små barn enn store. Minsten her er fem. Kan bli rimelig sliten av en dag med han selv når vi ikke gjør noe spesielt. Det er nesten lettere om vi faktisk finner på en konkret ute-av-huset-aktivitet enn om vi er hjemme. Men med eldste er det deilig å gå på café, rusle en tur, gå på biblioteket, eller bare sløve hjemme.hun er straks ni.
Frem til denne endringen skjer tror jeg vi som lett blir slitne har best av avslapning. Sove når man kan, høre på fin musikk, lese en bok, se en film, eller som Mave som tegner, syr og strikker. Ting man kan sulle med hjemme mens barna driver med sitt, eller sover. Lavterskel er ordet.
Du liker yoga gjør du ikke? Hva med å praktisere det hjemme? Kjøpe en fin matte, tenne noen lys og drive med det av og til når de har lagt seg? Eller mens de er på skolen?

Jeg tror mange har altfor store forventninger til seg selv og dette med kvalitetstid med barna. Forsøk involvere dem i det du gjør som f.eks. matlaging. Kan bli mange fine stunder av det. Vi tuller og tøyser mye mens vi lager mat, og det er blitt slik at vi trekker til kjøkkenet når vi hører andre er der.

For neg selv gir bøker fine pusterom, og jeg har alltid en papir-, lyd-, eller ebok tilgjengelig. Har jeg 5 minutter ledig så er det frem med den.

Jeg løper, går mye på tur, hører på lydbøker og strikker. Løpinga gir meg faktisk den beste mentale avslappinga, det spiller ingen rolle om jeg løper i skogen med hunden eller peser intervaller på mølla med volumet på fullt i ørepluggene.

Så er det disse små lykkestundene jeg både gleder meg til og nyter i øyeblikket. En kopp frukt-te eller en kopp med virkelig god kaffe, en ristet brødskive med romanosalat, brie, rødløk og honning, en tur med venninne, tidlige morgener på hytta med kaffe i yndlingskoppen og P1 på radio. Jeg ser på gatekunsten på veggene mine og smiler både av motivene og kunstnernes personlighet. Ofte tenker jeg på hvor heldig jeg har vært med menneskene i livet mitt. Både se selvvalgte og familien min. Det beste påfyllet for tida står en liten, skjønn baby på tre måneder for, et nytt lite vidunder til mormor.

Jeg har funnet ut at jeg får mye positiv energi av å gjøre frivillig arbeid som gir mening for meg. Gjøre noe helt annet enn i hverdagen.
For tiden er det HEF og Røde Kors jeg bruker tid på, henholdsvis med styre/konfirmasjonsarbeid og som visitor i fengselet.

Jeg løper også 😉 Samt trener på andre måter (yoga, pilates, styrke). Det er helt klart trening som gir meg mest. Ellers leser jeg/hører på lydbok, går tur med hunden, strikker og ser på tv-serier. Bruker også mye tid sammen med tenåringen - kjører og hjelper til i stallen. Det gir meg også mye.

Lydbøker. Og kunnskap. Jeg får energi av å lære nye ting.

Det går jo veldig i livsfaser. Da jeg hadde så små barn verken trente jeg eller gjorde annet frivillig arbeid enn det som fulgte av nettopp å ha skolebarn.

Så vidt jeg husker var den viktigste lille pausen at når jentene hadde sovnet og det grøvste av husarbeid var gjort så dalte jeg ned i sofaen med en kopp te (eller et glass vin. ) og så en episode av en tv serie.

Jeg er a-menneske, og jeg står opp ekstra tidlig slik at jeg får en time hjemme før noen andre begynner å bevege på seg. I løpet av denne timen så lager jeg meg god kaffe, skikkelig frokost og så leser jeg avisa. Ikke bare titter, men leser mange artikler. Denne rolige alenetiden er gull for meg. Og så forsvinner jeg ut døra idet alle de morgengretne familiemedlemmene står opp. Jeg takler ikke så sure folk om morgenen.

På ettermiddagene så er det "fritid" å sitte i sofaen, strikke og se på serier sammen med mannen min. Hvis jeg surfer på mobilen, så føler jeg at jeg kaster bort tid. Men jeg gjør det visst en del allikevel.

For meg gir en-til-en-tid med barna veldig mye påfyll. Enda mer da de var små og samværet mellom dem var mye mer intenst.

Det beste med hunden har vært at vi har kunnet ruslet små turer på ettermiddagen, jeg og ett av barna, og småpratet om løst og fast. 20-30 minutter bare, men det føles som nektar for sjelen.

Kan du være litt taktisk og avtale besøke-noen-etter-skolen for ett av barna en gang i blant, sånn at du får litt tid med bare ett barn?

P.K. skrev:

Jeg tror mange har altfor store forventninger til seg selv og dette med kvalitetstid med barna. Forsøk involvere dem i det du gjør som f.eks. matlaging. Kan bli mange fine stunder av det. Vi tuller og tøyser mye mens vi lager mat, og det er blitt slik at vi trekker til kjøkkenet når vi hører andre er der.

For neg selv gir bøker fine pusterom, og jeg har alltid en papir-, lyd-, eller ebok tilgjengelig. Har jeg 5 minutter ledig så er det frem med den.

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.