Påfyll i hverdagen

Sjokolade.


Ikke tenk at du skal ta til deg alle elementene som dukker opp i denne tråden nå da.

Jeg har jo både små barn og ungdommer så det er litt ymse som skal følges opp, så jeg føler hverdagen består av en del MÅ ting og en del VIL ting. MÅ-tingene gjør jeg ofte rundt barna, og de hjelper til innimellom. Det gir ikke akkurat mye påfyll å: vaske klær, rydde hus, gå med søpla, handle mat, lage mat, tømme oppvaskmaskin osv.

Det som jeg gjør i hverdagen som jeg velger selv: Leser bøker og magasiner, ser tv-serier, strikker og hekler, går på ski/tur/trening, treffer venner på klubb og strikke kafe, går på møter i hagelaget (hobby).

Den der snart-5-åringen setter jeg av og til å tegne/lage brev til slektninger som bor langt unna, det er kjekt. Vi drar også på biblioteket sammen, det er hyggelig syns jeg.

Polyanna skrev:

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Jeg har heller aldri greid å nyte tid med unger på kjøkkenet. Det har med at jeg ikke er veldig glad i å drive på kjøkkenet selv, og når jeg gjør det vil jeg være effektiv, rydde unna etterhvert, og bli ferdig. Jeg har ikke tålmodighet med å at unger skal bruke lang tid, søle og klusse.

Den desidert beste kvalitetstiden jeg hadde med barna i hverdagen da de var yngre (og delvis fortsatt også) var høytlesning på senga. Vel å merke etter at vi var ferdige med stadiet med billedbøker og å lese om muldvarpen med bæsj på hodet og Bukkene Bruse i badeland om igjen 100 ganger, og kunne begynne på lange kapittelbøker. Jeg har alltid vært glad i å lese, og elsket å lese som barn, og som voksen har jeg også hatt stor interesse for barne- og ungdomslitteratur. Jeg har lest store gamle "obligatoriske" klassikere, gjenopplevd bøker jeg selv elsket som barn (og oppdaget at noen har tapt seg en del mens andre har holdt seg overraskende bra), og utforsket nyere litteratur sammen med ungene. Men mye av grunnen til at jeg har opplevd det som så givende er jo at ungene også har likt å bli lest for. Det hadde ikke vært kvalitetstid hvis ungene bare var urolige og ukonsentrerte, og ikke hadde tålmodighet til å høre på. Unger er forskjellige, og det blir ikke alltid slik man hadde sett det for seg før man fikk dem. Men på det området har det vært full klaff hos oss.

Hva man opplever som kvalitetstid med barna må man bare finne ut av selv, ut fra hva man er interessert i og hva man slapper av med, og hva ungene liker. Ikke hva man føler at man burde like, fordi "alle andre" tydeligvis liker det. Har hørt mamma snakke om det mange ganger også, fra min barndom, hvordan det liksom var obligatorisk å kose seg med pepperkakebaking med ungene før jul, noe hun aldri kunne fordra. Fordi hun selv ikke likte sølet som fulgte med, og fordi "noen" ikke tålte at pepperkaken mistet bittelitt fasongen i overgangen fra bord til brett, og fikk fullstendig nedsmelting hvis det ikke ble perfekt. Så det er jeg ganske stolt over at vi får til, og faktisk koser oss litt med hos oss, og at ungene mine driter i om bukken får en fot som er litt skeiv. Mamma koste seg også mye mer med å lese for oss, synge sammen, eller lære oss å strikke og annet håndarbeid. Om man ikke liker å gå tur i marka eller på ski med små unger, og synes det bare er styr, så er det også helt greit, selv om det ser ut som om alle andre har fantastiske turer sammen støtt og stadig der alle er glade. Greit at man gjør en hel del ting fordi man synes at man bør, og fordi det er bra og lurt og alt det, selv om man ikke synes det er toppen. Men man bør i tillegg finne de tingene som man faktisk gjør fordi man har lyst, og prioritere det innimellom.

Også er det greit å ha i bakhodet at man ikke MÅ være sammen med og aktivisere barna hele tiden. De har godt av å ikke få foreldrenes oppmerksomhet hele tiden, og de har godt av å finne på ting selv. De skal ha sin egen verden også. Hva vår samvittighet forteller oss samsvarer ikke alltid med hva som virkelig er nødvendig. Slik som min mor (igjen) sin stadig tilbakevendende dårlige samvittighet over at vi barna (særlig jeg, som var i midten) fikk så lite alenetid med foreldrene. Var det hennes behov eller mitt? Dette er nemlig ikke noe jeg kan huske at jeg savnet i det hele tatt. Jeg husker det rett og slett som litt kjedelig de gangene jeg var alene med foreldrene mine.

Skal vi se. Jeg hører på podcast når jeg reiser til jobb, etter tips fra Skilpadda har jeg blitt hektet på spøkelseshistoriene til Magnus Archives. Det er deilig hverdagsflukt! Før jeg fikk smarttelefon hadde jeg støtt med meg ei bok, det kan jeg fortsatt finne på å ha. I perioder har jeg brukt mye tid på å vente på barn som er på fritidsaktivitet, den tiden bruker enkelte på å trene, jeg kan fordype meg i strikketøy eller en bok - eller ha lov til å sløve med mobilen mens jeg venter.

I går kveld fikk jeg klemt inn ca 10 minutter felles puslespilltid med 6-åringen. 100 brikker er akkurat passelig vanskelig. Det var etter noen timer med gjensidig sløving foran skjerm altså.

Gjøre de tingene med barna som jeg liker å gjøre, det tror jeg er essensielt. Så her var det blitt færre "barnearrangement" tjåka fullt av folk og hylende barn, færre hobbyprosjekter jeg bare vil ha unnagjort, ikke så mye felles matlaging før eldste nå begynner å bli litt mer selvgående, men desto flere turer ut i marka, på sykkel eller til fots eller til nærmeste badevann. Det er også mange lavterskelturer ut i gata med kaffekoppen i hånda med lek og sykling for barna og skravling for de voksne.

For min egen del prøver jeg å heller sette på en lydbok enn å fikle enda mer på mobilen når jeg trenger avkobling. Ofte spiller jeg riktignok mobilspill i tillegg, men det får være greit. Å komme meg ut en liten tur i naturen gjør også underverker for hodet.

Trening er for meg mer burde, og slitsomt, og selv om jeg får alenetid når jeg trener så trenger jeg mer alenetid etter trening for å komme i water igjen.

Elise skrev:

Sjokolade.


Ikke tenk at du skal ta til deg alle elementene som dukker opp i denne tråden nå da.

Neida, det skal jeg ihvertfall ikke. Men jeg ser at jeg kan definitivt bli bedre på å sette pris på de små tingene, som en god kopp te. Det har jeg helt glemt. Er blitt altfor opptatt med å gruble eller å distrahere meg selv fra grubling.

Polyanna skrev:

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Det kan fort bli sånn, ja.
Men å lage mat med en av gangen går jo an.

For meg er det trening, tid med venner og kjæreste, og å sige ned i sofaen uten å ha dårlig samvittighet, gjerne med en tv-serie, et magasin eller telefonen.

Med barna har det vært 1-1 tid, kanskje du kan få til det med barnepass? Å være med de på aktivitetene deres, kafeturer, av og til lage mat sammen. Med minstemann er det når han kryper ned under teppet på sofaen om kvelden. Bilprat er en fin ting når vi skal noe.

Først og fremst legge meg tidlig nok til at jeg ikke er veldig trøtt hele dagen.

Floksa skrev:

Lydbøker. Og kunnskap. Jeg får energi av å lære nye ting.

Og for noen er det provoserende. for det høres jo villt ut å skulle lære noe nytt i den hverdagen jeg har. Men for meg funker det som balsam. Det smører hjernen og får meg til å slappe av.
Men jeg må like det. Vis jeg MÅ lære meg noe jeg strever med, tapper det enormt med energi.

Floksa skrev:

Og for noen er det provoserende. for det høres jo villt ut å skulle lære noe nytt i den hverdagen jeg har. Men for meg funker det som balsam. Det smører hjernen og får meg til å slappe av.
Men jeg må like det. Vis jeg MÅ lære meg noe jeg strever med, tapper det enormt med energi.

Jeg skjønner det, jeg, og liker også å lære nye ting.

Ine skrev:

Først og fremst legge meg tidlig nok til at jeg ikke er veldig trøtt hele dagen.

Der har jeg en jobb å gjøre. :lakenskrekk:

frukt skrev:

Neida, det skal jeg ihvertfall ikke. Men jeg ser at jeg kan definitivt bli bedre på å sette pris på de små tingene, som en god kopp te. Det har jeg helt glemt. Er blitt altfor opptatt med å gruble eller å distrahere meg selv fra grubling.

Dette tror jeg kanskje er noe av det viktigste - livet (med jobb/studie, familie/barn, forpliktelser) består aller mest av MÅ-ting, som gjøres fordi, vel, fordi man må gjøre de, ikke fordi de gjør oss glade eller er noe vi har fryktelig lyst til osv. Klarer man å finne glede i de likevel, eller dersom man tilfeldigvis elsker husvask eller matlaging, så er jo det glimrende, men for de aller fleste er det nok slik at ting føles som plikter heller enn gleder. Og det er livet. Sånn er det bare. Man står opp om morgenen, stresser for å komme av gårde, jobber hele dagen, stresser hjem, middagslaging, forpliktelser og samvær med familie når man er litt sliten og lei....Det er livet. 🙂 Noen dager er lysere, andre mørkere. Og oppi alt dette, må man selv klare å finne disse små oasene av glede og lys, som gir litt energipåfyll. Hva det er vil jo alltid være individuelt. For meg er det nå en kopp kakao i sofaen om kvelden. Før, når jeg hadde færre barn og bodde i byen, var det treningssenteret.



Det er/kan være kjempeslitsomt å ha unger. Jeg har ei på 3, en på 8 og ei på 16. Det er noe HELE tiden! Innimellom følger jeg at jeg eksisterer kun i kraft av å være til nytte for noen. Det er dager hvor jeg legger meg og ikke klarer å huske om jeg har pustet skikkelig noen gang i løpet av dagen. Det er livet slik det er nå. For 5 år siden var det helt annerledes, om 5 år vil det være helt annerledes. I mellomtiden må jeg ha en "go with the flow" holdning, ta ting på sparket innimellom, leve med at jeg ikke får til alt så godt som jeg skulle ønske (greit er ofte godt nok!), og prøve å finne rom til de små lysglimtene.

frukt skrev:

Der har jeg en jobb å gjøre. :lakenskrekk:

Dette må du ta tak i. Søvn, og mangel på dette, har enorm betydning for hvordan man takler ting om dagene - i hvert fall for meg. Sett alarm på telefonen til ett gitt klokkeslett om kvelden. Gå og legg deg da, uansett hva du tenker du "burde gjort" av husarbeid eller lignende. Ikke drikk koffein. Stå opp på samme tid hver morgen, prøv å unngå for mye endringer i helgene i sovetidspunktene. Jeg tror søvn betyr mye mer enn hva man kanskje tror for både helsa og humøret.

Høst skrev:

Jeg har ei på 3, en på 8 og ei på 16. Det er noe HELE tiden! Innimellom følger jeg at jeg eksisterer kun i kraft av å være til nytte for noen.

Jeg er også her. Jeg har barn på 3,8 og 13 år, og det er et evig race, rett og slett.
Jeg liker jobben godt og selv om det er travelt og jeg ofte jobber om kvelden også, gir det påfyll, stort sett.
Ellers er jeg kjempeglad de morgenene jeg rekker å drikke kaffe og spise alene ved frokostbordet. Det hender det går om minstemann sover til nærmere 7.
Vi har mange fine turer med barna, og det synes jeg gir påfyll. Det gir ikke påfyll å bygge togbane eller leke med dinosaurer, men en god samtale med en av barna, en fin tv-kveld med eldste, en kosestund med yngste; det liker jeg.
Når jeg får til trening, er det god påfyll, men det er logistikkmessig ikke alltid lett. Så liker jeg å gå ut med venner, og prøver få til det en gang i måneden i alle fall.

Jeg synes også det gir påfyll at vi greier å få til ordentlige helgefrokoster nesten hver eneste lørdag og søndag, med ekstra god mat og god tid.

apan skrev:

Jeg synes også det gir påfyll at vi greier å få til ordentlige helgefrokoster nesten hver eneste lørdag og søndag, med ekstra god mat og god tid.

Ja, helt enig - helgene med lange frokoster (lange er relativt altså, men lengre enn hverdagenen) og "ordentlige" middager. I hverdagene er det enklere. 🙂

Polyanna skrev:

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Oh yes.

Vår flokk krangler helt vanvittig mye. Delvis min feil, jeg har jobba litt for mye et halvt års tid og har hatt lite overskudd igjen til ungene, så jeg har ikke gjort noe særlig mer med dem i høst enn å opprette en egen spillekonto og snike meg inn i Minecraft-verdenen deres en gang eller tre. (Men det elska de, da.) Ellers er det vi har gjort sammen å se film og gjøre lekser, handle og rydde. Lite «kvalitetstid» i det store og hele.

Helga som var er dermed den beste vi har hatt på lenge - jeg tok med én unge og bakte, og de andre to fikk ikke være med. Mannen tok med én unge på ski, og de andre to fikk ikke være med. Eldstemann skal få gå en kveldstur med Pokemon Go eller noe sånt med en av oss seinere - han fikk ikke noen egen aktivitet forrige helg. Han murra litt over å ikke få snurre kanelsnurrer, men han fikk jo spise dem. Alle delte på å legge sammen et fjell av tøy (og jeg mener fjell, jeg tenker det var ti store kurver med topp). Litt tid hver for seg og et felles prosjekt, så blei alle i bedre humør.

Vi skal prøve å fortsette å dele oss opp nå og da, spille mer kort og brettspill istedet for skjermtid og fortsette med å servere smoothie eller kakao til leksene, og ellers skal de få gjøre mer husarbeid. Det får være kvalitetstid nok!

Jeg fyller på med aleinetid etter at ungene er i seng - mest strikking og yoga, snart frøsådd og pjusking med planter - men det blir ikke nødvendigvis tid til det hver kveld. Det er mest hverdag, så jeg prøver å trøkke inn litt kos der jeg kan og glede meg til det. Kaffe og sjokoladebit etter middag, for eksempel.

Jeg får forresten mye påfyll i hverdagen som følge av å deaktivere sosiale medier innimellom.

Ine skrev:

Jeg får forresten mye påfyll i hverdagen som følge av å deaktivere sosiale medier innimellom.

Det og. Står på lista over ting som skal gjøres. Skal bare...

Matilda skrev:

Det og. Står på lista over ting som skal gjøres. Skal bare...

Just do it!

Jeg FÅR påfyll av sosiale medier. #ekstrovertmedlitetid