Fadder i ungdomsdåp - takt og tone?

Nevøen vår (min manns kjødelige nevø) skal konfirmeres i september. Ettersom han kommer fra en totalt ukristelig familie, men har valgt kirkelig konfirmasjon, må han døpes noen uker i forkant. Her har jeg (som den eneste i mils omkrets som faktisk står i statskirka) fått det ærefulle fadderoppdraget.

Hvordan blir det naturlig å gjøre dette? Vi skal jo troppe opp i kirken, men det er vel ikke påkrevd bunad og full mundur ved en slik anledning? Det er tenkt en helt uformell lunsj etterpå, trolig på kafé og neppe med hele slekta til stede. Penkjole på meg burde vel holde lenge? Og hva gjør vi med gave? Det er jo konfen som er hovedanledningen, så hovedgaven må vel komme da, men en liten oppmerksomhet er vel på sin plass? Noen som har ideer? (Jeg tror salmebok utgår, selv om det kunne vært fristende. )

Storebror døpte seg i fjor. Siden han hadde navnedag når han var liten gjorde vi det enkelt med kaffe og kake for familie og faddere hjemme. Han fikk ikke gaver, det fikk han jo til navnedagen og senere til selve konfirmasjonen.

Det var veldig høytidelig i kirken, flere faddere hadde bunad.

Jeg har vært fadder til mine to nevøer på samme vis.
De døpte seg i en kveldsgudstjeneste uten andre enn dem til stede. - OG tidenes mest rørte prest - Jeg hadde på meg penklær. De fikk ingen gaver i forbindelse med dåpen, men om jeg har måttet gi noe, så har jeg enten gått for kjipesen kjipest og gitt noe i gata "kjøp en geit"/noe fra kirkens bymisjon, ellers så har jeg gått for noe praktisk.

Jeg tenker vel egentlig at dette kan du høre med i forkant til foreldrene. Om det er en forventing om gave eller ikke.

(og så lurer jeg på om man kan nekte barna sine å døpe seg - akkurat det kjenner jeg at jeg kommer til å bli fristet til.... )

Trois skrev:

Det var veldig høytidelig i kirken, flere faddere hadde bunad.

Jeg så i grunnen for meg en helt vanlig gudstjeneste med dåp av 2-3 slengt inn mot slutten, jeg. Må forhøre meg litt mer, forstår jeg.

Hva med ei god bok eller noe - noe litt oppbyggelig litteratur?

Che skrev:

(og så lurer jeg på om man kan nekte barna sine å døpe seg - akkurat det kjenner jeg at jeg kommer til å bli fristet til.... )

Ikke om de er over 15 år. 😮

Jeg har vært tilstede i ungdomsdåp, og det var ganske høytidelig. Når det er sagt holder en pen sommerkjole altså. Dåp foregår jo under vanlig gudstjeneste, og så lenge det ikke er lagt opp til formelle greier etterpå kan du droppe bunaden. Jeg hadde pen kjole, fadderen var den ene presten og derfor kledd i hvit kappe, tror jeg, og foreldre i drakt og dress. I konfirmasjonen noen uker senere kjørte vi bunad.

Jeg har vært i flere slike, og her er det egen gudstjeneste enten på ettermiddag/kveld eller lørdag; altså ikke på ordinær søndagsgudtjeneste. Det pleier å være veldig fine gudstjenester, høytidelig og intim på en gang. Med innlagt fnising fra dåpsbarna.

Penkjole holder, og en bitteliten ting er vel ikke feil? Det er jo et valg han har tatt selv og aktivt, jeg hadde nok kjøpt et lite kors eller noe. Men jeg er kristen selv, all den tid der skulle ha noe å si.

Dåp av ungdommer kan skje både i egen dåpsgudstjeneste, alene eller sammen med andre ungdommer eller det kan skje i en vanlig gudstjeneste.
Enkel kjole er ok som antrekk uansett. Bunad kan lett bli too much, men det er litt avhengig av familie.

Jeg ble døpt i et nittitallsantrekk som sikkert var ganske pent den gangen.

Jeg ble døpt noen uker før konfirmasjonen. Det var en egen gudstjeneste på en lørdag, vi hadde alle bunad og så var det middag hjemme etterpå. Så stakk vi i skiheisen.

Jeg husker jeg fikk mye fint til dåpen, sovepose og telt blant annet. Tror dette nok bunner i at morssiden min av slekta følte seg snytt for dåp når jeg var liten.

Jeg har hørt at den tyngste oppgaven når det gjelder ungdomsdåp, er å bære dem fram til presten.

Jeg døpte meg i konfirmasjonsgudstjenesten. Sånn rett før jeg ble konfirmert liksom. S jeg hadde bunad under den hvite kjortelen, eller hva det nå heter.

Og jeg fikk ikke noen egen gave til dåpen. Bare en tale fra ene fadderen.

Det blir vel meir og meir vanleg å ha det i vanlege gudstjenester. Ei god bok eller oppbyggelig litteratur som du så lyrisk kaller det, er sikkert ein god ide. Og så skal du vel vere med fram til døpefonten? Sommarkjole er bra. Eller ein av dei andre fine kjolane som eg innbiller meg at du har mange av

Du kan ha bunad, du kan ha penkjole, du kan ha vanlige klær. Jeg har sett alt i bruk, men ville nok anbefalt noe pent.

Jeg hadde også gitt en liten gave.

Niobe skrev:

Du kan ha bunad, du kan ha penkjole, du kan ha vanlige klær. Jeg har sett alt i bruk, men ville nok anbefalt noe pent.

Ja, jeg kommer nok ikke til å trekke i olabukse for andre gang i år i anledning dåpen, altså. Min hverdagsuniform kan på de mest utspjåka dagene minne om bryllupsklær for andre, så det er nok ingen stor fare.

Tusen takk for alle svar!

Du er nok kurant kledd uansett du, men forhør deg med familien hva de tenker om klær?

Også tenker jeg at om man ga gave ved type navnedag eller sånn når de var små, så gir man jo ikke en gang til nå, og gave får han til konformasjonen uansett, så det ville nok bare blitt en liten oppmerksomhet tipper jeg. Om det aldri var avholdt navnedag eller denslags har de fleste jeg kjenner da gitt gaven mer i forbindelse med fødsel. (i min fmilie gir noen ved fødsel og noen ved dåp, altså av slekta. De nørmeste gir jo til begge)

Jeg hadde gitt en gave. Som Ru skriver er et kors helt sikkert veldig passende.

Bluen skrev:

Hva med ei god bok eller noe - noe litt oppbyggelig litteratur?

Høres fint ut!

Kors utgår med klar margin, kjenner jeg. Smykker til gutter generelt, egentlig.

av -ea-.