Muslimsk barn hos lesbiske fosterforeldre

...

Det er mangel på gode fosterforeldre i Trondheim. Det er mange barn som trenger hjelp og som ikke får det.

I mine øyne er det barnets behov og ikke foreldrenes fordommer som er viktig.

Fosterforeldre til barn er vel pålagt å følge en del ting, men det viktigste er at barnets omsorgsbehov blir ivaretatt.

Jeg syns slikt er veldig vanskelig. Siden jeg ikke har noe i mot lesbiske foreldre har jeg veldig lyst til å si at slikt får man tåle. Men så snur jeg det på hodet, hvor kanskje barn av et lesbisk par hadde blitt plassert hos en strengt religiøs familie som syns slikt er synd, så syns jeg ikke det er så OK lenger.

Etter å ha lest artikkelen syns jeg det kan virke som det riktige er gjort i dette tilfellet, hvertfall utifra opplysningene som er gitt i artikkelen. Det er så mye som spiller inn.; Skal barnet være permanent hos fosterforeldre? Skal barnet tilbake i et strengt muslimsk miljø hvor det kanskje vil bli sett ned på fordi det har bodd hos dette paret?

Jeg syns man skal prøve å gi barnet den kulturelle "bakgrunnen" det er vant til, men jeg ser jo også at dette til tider kan være helt umulig.

Med tanke på at fosterforeldre og biologiske foreldre skal kunne samarbeide så synes jeg faktisk at man bør tenke litt på slike ting.

Jeg tror feks ikke at jeg hadde syntes at det var spesielt kjekt om mine unger ble plassert hos veldig religiøse mennesker om jeg havnet i en situasjon hvor mine barn trengte fosterhjem. Jeg hadde derimot ikke brydd meg om hvor vidt de var lesbiske eller ei. Men jeg kan forstå ut fra det at jeg selv ville hatt preferanser, at andre også har det. Selv om jeg nødvendigvis ikke er enig i begrunnelsen. Men så antar jeg at det er noen som synes min begrunnelse blir diskriminerende og feil også 😉.

glitterchick skrev:

Men så snur jeg det på hodet, hvor kanskje barn av et lesbisk par hadde blitt plassert hos en strengt religiøs familie som syns slikt er synd, så syns jeg ikke det er så OK lenger.

Men slike strengt religiøse blir vel ikke godkjent som fosterforeldre? Jeg innbiller meg at noe av det siste barnevernsbarn trenger er å komme til noen som forteller dem at de har det som de har det fordi foreldrene har syndet liksom, og det tror jeg også barnevernet har tenkt på gjennom godkjenningen av fosterforeldrene.

For min del, så tenker jeg som Glitter; at det er vesentlig om det er langvarig, permanent eller en korttids akuttplassering i påvente av noe annet. Klart man skal strekke seg etter det optimale, men man må også gjøre det beste for barnet ut i fra de midlene en har til rådighet.

Jeg vet ikke helt jeg Jeg vil tro at disse fosterforeldrene tar hensyn til deler av barnets muslimske tro de også - lar vær å servere svinekjøtt etc - Uansett så kan man jo aldri finne umuslimske fosterforeldre som vil fylle "kravene" til muslimsk tro, jeg regne med. Det er bare det at de er lesbisk som er så veldig tydelig og synlig - og dermed veldig lett å påpeke også.

Nei, det er ikke enkelt. Jeg synes ikke slikt skal være avgjørende når det er så vanskelig å finne fosterforeldre.

Med de ulike religionene som finnes, så vil det jo bli så godt som umulig å finne fosterforeldre da jo!..

Vanskelig, men jeg tenker at hensynet til barnet må komme først.
Ellers enig med Glitter.

Desembermamma skrev:

Men slike strengt religiøse blir vel ikke godkjent som fosterforeldre? Jeg innbiller meg at noe av det siste barnevernsbarn trenger er å komme til noen som forteller dem at de har det som de har det fordi foreldrene har syndet liksom, og det tror jeg også barnevernet har tenkt på gjennom godkjenningen av fosterforeldrene.

Jeg mente ikke religiøse som nødvendigvis forteller barnet at foreldrene deres har syndet og slikt altså, det finnes jo strengt religiøse som er ganske OK. 😉 Men jeg som ateist må jo innrømme at jeg ikke hadde likt at barnet mitt havnet hos en familie som ba jevnlig for eksempel. Og fortalte at det fantes en Gud.

Jeg tror også at barnevernet har tenkt nøye gjennom hvem de plasserer barna hos,d et sa de jo også at de hadde gjort i dete tilfellet, med tanke på hva barnet hadde vært gjennom

Men disse lesbiske foreldrene vil jo ikke si at det de gjør er synd, selv om barnet hypotetisk sett er oppdratt til å mene det. Så de vil jo på en måte si at det barnet har lært er "feil". Nå var dette snakk om et førskolebarn, så jeg tviler vel på om det har så veldg mye begrep om synd, religion osv og sånt altså, bare rent hypotetisk.

Jeg er kristen, og om noe skulle skjedd mannen min og meg ville jeg ønsket at noen som er kristne hadde tatt vare på barna mine. Jeg ville ønsket at de skulle lære om Guds kjærlighet (altså ikke først og fremst strenge bud og regler) men alt det gode som Gud har for dem.

Med den bakgrunn har jeg stor forståelse og respekt for den muslimske morens ønske, og jeg synes barnevernet har gjort en feilvurdering.

For øvrig kjenner jeg til lokale barnevern som samarbeider med kristne menigheter om fosterhjemsplassering fordi det er mange kjærlige, omsorgsfulle og ressurssterke mennesker i slike sammenhenger. Jeg har m.a.o motsatt erfaring enn det at kristne ikke får lov å være fosterforeldre. Det er faktisk svært utbredt at kristne er det.

Maz skrev:

I mine øyne er det barnets behov og ikke foreldrenes fordommer som er viktig.

ENIG!

Maz skrev:

I mine øyne er det barnets behov og ikke foreldrenes fordommer som er viktig.

Jeg tør påstå at det for mange av dere bare gjelder helt til en kristen eller muslimsk familie skal ta seg av et barn dere bryr dere om.

Nooria; Jeg mente ikke at kristne ikke får være fosterforeldre, for all del! Jeg tenkte på dem som har endel fanatiske religiøse holdninger. Jeg mente at dem nok ville bli oppdaget og silt ut.

Barnets beste må gå foran alt, det er jo alle enig i.

Nå er det jo veldig ofte at de biologiske foreldrene finner feil på fosterforeldrene (Heiko og Mim vet vel mer om det) og det må da være barnevernet sin jobb å veie kritikken fra foreldrene opp mot 1) Hva barnevernet har av tilgang til fosterforeldre 2) Hvor berettiget kritikken er 3) Om det er barnet som har problemer med dette, eller om det er kun foreldrene.

Jeg synes ikke at det er noe større grunn til å ta homofobi som er religiøst fundert noe mer alvorlig enn homofobi fra en whitetrash homofob familie.

Jeg er enig med Maz!
Barnet må da komme først. Og hvorfor i all verden skulle ikke ett lesbisk par være like gode fosterforeldre som ett heterofilt par...

Nooria skrev:

Jeg tør påstå at det for mange av dere bare gjelder helt til en kristen eller muslimsk familie skal ta seg av et barn dere bryr dere om.

Der tar du feil. Jeg er da kristen selv jeg.

Jeg kjenner et muslimsk barn som bor i en ikke muslimsk fosterfamilie, og de har selvsagt påtatt seg en del ting med tanke på det.

I Trondheim i dag er det STOR mangel på foserforeldre og barn som skulle vært i fosterhjem bor i uegnede hjem. Det er langt værre.

Jeg synes det er forskjell på hvordan folk er religiøse og hva de forteller barna. Jeg hadde ikke akseptert en situasjon der barnet mitt lærte at man ikke kan hilse på noen av motsatt kjønn fordi en blir fristet, men jeg kjenner da nok moderate muslimer til at det ikke plager meg.

Jeg kjenner både muslimer, jøder, kristne og totalt ureligiøse mennesker jeg tror hadde kunnet tatt godt vare på mitt barn. Jeg er litt mer skeptisk på det en venn av meg betegnet seg som "taliban kristen". Jeg mener ikke fosterfamilien skal drive aktiv forkynnelse.

Desembermamma skrev:

Nooria; Jeg mente ikke at kristne ikke får være fosterforeldre, for all del! Jeg tenkte på dem som har endel fanatiske religiøse holdninger. Jeg mente at dem nok ville bli oppdaget og silt ut.

Jo, men som Glitterchic skriver tror jeg at det du og jeg ser på som vanlige kristne (feks meg) av mange andre sees på som "strengt religiøse".

Maz skrev:

Jeg kjenner både muslimer, jøder, kristne og totalt ureligiøse mennesker jeg tror hadde kunnet tatt godt vare på mitt barn. Jeg er litt mer skeptisk på det en venn av meg betegnet seg som "taliban kristen". Jeg mener ikke fosterfamilien skal drive aktiv forkynnelse.

Ja, nå vet ikke jeg hva du mener med kristen og "Taliban kristen", men for meg er det helt naturlig og riktig å fortelle barna mine om Guds kjærlighet og Jesu gode gjerninger. Så i så fall er jeg muligens pr din def. uegnet som fosterforelder.

Nooria skrev:

Jo, men som Glitterchic skriver tror jeg at det du og jeg ser på som vanlige kristne (feks meg) av mange andre sees på som "strengt religiøse".

Hva som er vanlig kristen, avgjøres jo av hvor du er selv.

Du har jo selv indikert at jeg ikke er kristen, lenger opp.

Jeg kjenner kun en kristen som innrømmer å være "talibankristen" (hans ord). Jeg har naboer som er mormonere, jeg tror de oppfatter seg som normalt kristne, men det er en del interessante vridninger Mazungen oppfatter der.

Maz skrev:

Hva som er vanlig kristen, avgjøres jo av hvor du er selv.

Du har jo selv indikert at jeg ikke er kristen, lenger opp.

Jeg kjenner kun en kristen som innrømmer å være "talibankristen" (hans ord). Jeg har naboer som er mormonere, jeg tror de oppfatter seg som normalt kristne, men det er en del interessante vridninger Mazungen oppfatter der.

Ja det er jo helt umulig å definere på generelt grunnlag hva som er en "vanlig kristen", men det var mer for å nyansere i forhold til Desembermamma (som kjenner meg og vet litt om hva jeg står for).

På generelt grunnlag finnes det selvsagt ikke noe som heter vanlig kristen.

Når det gjelder deg, beklager jeg dersom jeg har antydet noe om din tro og trostilknytning. Den vet jeg ingen ting om.

Nooria skrev:

Ja, nå vet ikke jeg hva du mener med kristen og "Taliban kristen", men for meg er det helt naturlig og riktig å fortelle barna mine om Guds kjærlighet og Jesu gode gjerninger. Så i så fall er jeg muligens pr din def. uegnet som fosterforelder.

Taliban kristen er et begrep en venn av meg som er aktiv pinsevenn bruker til å beskrive seg selv. Tror han brukte begrepet når vi diskuterte nettopp homofili.

Jeg sier ikke at en er uegnet som fosterforeldre om en er kristen, men om en aktivt forkynner til barn som har en bakgrunn er en det. Fosterforeldre må være litt forsiktige der.

Det betyr ikke at en ikke kan snakke om sin tro, men noe med hvor absolutt det beskrives.

Som tidligere sagt så er jeg selv kristen, vi går i klubb i kirken med datteren vår og leser barnebibel og andre ting. Fasinerende hvordan du stadig indikerer at jeg ikke kan mene homofili ikke er poenget og samtidig være kristen.