Muslimsk barn hos lesbiske fosterforeldre

Maz skrev:

Fasinerende hvordan du stadig indikerer at jeg ikke kan mene homofili ikke er poenget og samtidig være kristen.

Nå ble jeg veldig forvirret. Hva mener du her og hvor er det jeg stadig indikerer noe om ditt forhold til homifili?

Vanskelig sak, jeg er på linje med glitter. Dersom barnet skal ha fortsatt kontakt og samvær med foreldrene sine kan det godt hende at det ikke er det beste for barnet å bo hos noen som har normer som avviker veldig fra foreldrene. Det er vel ganske åpenbart? Dersom barnet ikke skal ha kontakt med sine foreldre blir saken en annen. Jeg tenker allikevel at kultur bør være et tema når barn skal inn i en ny familie, slik at overgangen ikke blir for stor for barnet. Slike ønsker kan man ha, men om det er for få som ønsker å ta i mot et fosterbarn så kan man ikke velge og vrake på den måten.

Ut fra det som stod i artikkelen så har både barnet og foreldrene psykiske problem. De fosterforeldrene som hadde best forutsetninger for å kunne ta vare på barnet var et par som tilfeldigvis er lesbiske. For meg er seksuell legning og religion noe som kommer langt ned på listen over kriterier for fosterforeldre. Hadde det stått mellom 2 fosterforeldre med lik kompetanse så er jeg enig i at man skal høre på foreldrenes ønsker enten det handler om religion eller seksuell legning. Ellers tar man det som er best for barnet.

Desembermamma skrev:

Men slike strengt religiøse blir vel ikke godkjent som fosterforeldre? Jeg innbiller meg at noe av det siste barnevernsbarn trenger er å komme til noen som forteller dem at de har det som de har det fordi foreldrene har syndet liksom, og det tror jeg også barnevernet har tenkt på gjennom godkjenningen av fosterforeldrene.

Man kan bli gokjent selv om man er strengt religiøs.
Beredskapshjemmet som prinsen vår kommer fra er det. Det er ikke noe problem for bv, men de har visse regler de må følge. De får ikke lov å "prakke" på barne sin religion, og de får ikke lov å ta dem med på møter i menigheten sin. De får heller ikke lov å snakke religion med fosterhjemmene de viderebringer ungene til.

I denne saken ser det kanskje ut som om barnet er midlertidig plassert, til foreldrene får mer taket på sine psykiatriske problemer. Så det beste her hadde kanskje vært at de hadde fått tak i en muslimsk familie, som hadde omsorgen i denne perioden. Jeg leser det litt sånn at de frivillig har gitt fra seg barnet, med ønske om å få det tilbake senere.

Men hadde de blitt fratatt barnet, så syns jeg at de ikke skulle fått samme medbestemmelsesrett.

Og i mine øyer så er denne familien like god som en annen familie.( fosterforeldrene altså)

Lindamor skrev:

Ut fra det som stod i artikkelen så har både barnet og foreldrene psykiske problem. De fosterforeldrene som hadde best forutsetninger for å kunne ta vare på barnet var et par som tilfeldigvis er lesbiske. For meg er seksuell legning og religion noe som kommer langt ned på listen over kriterier for fosterforeldre. Hadde det stått mellom 2 fosterforeldre med lik kompetanse så er jeg enig i at man skal høre på foreldrenes ønsker enten det handler om religion eller seksuell legning. Ellers tar man det som er best for barnet.

Helt enig her altså.
Hadde jeg hatt en kort plassering så hadde jeg villet tatt hensyn til foreldrenes religion og gjort så godt jeg kunne for å etterfølge det de synes er riktig.
Langvarig plassering blir litt annerledes, for da er det litt mere snakk om at barnet skal intergreres i familien og nærmiljøet, og da synes jeg barnets behov går foran foreldrene sine. Et muslimsk lite barn som er plassert for hele oppveksten bør få lov å spise pølser i barnebursdag på lik linje med de andre barna mener jeg. Samme med bekledning, jeg hadde kledd fosterbarnet i det samme som de andre barna i nærmiljøet, ikke med hodeplagg eller annet foreldrene skulle ønske. Det er viktig at barne ikke skiller seg ut, de har nok å dra på som det er.
Kortvarig plasseringer har jo ofte mye mere kontakt med bio enn langvarige, og da blir det på en måte mere naturlig å ta hensyn til foreldrenes ønsker, noe jeg og synes er viktig med tanke på at de skal tilbake til foreldrene.

Milfrid skrev:

Med tanke på at fosterforeldre og biologiske foreldre skal kunne samarbeide så synes jeg faktisk at man bør tenke litt på slike ting.

Jeg tror feks ikke at jeg hadde syntes at det var spesielt kjekt om mine unger ble plassert hos veldig religiøse mennesker om jeg havnet i en situasjon hvor mine barn trengte fosterhjem. Jeg hadde derimot ikke brydd meg om hvor vidt de var lesbiske eller ei. Men jeg kan forstå ut fra det at jeg selv ville hatt preferanser, at andre også har det. Selv om jeg nødvendigvis ikke er enig i begrunnelsen. Men så antar jeg at det er noen som synes min begrunnelse blir diskriminerende og feil også 😉.

Enig med deg. Det ER viktig at foreldrene har tillit til fosterforeldrene, og motsatt. Dette er viktig av hensyn til samarbeidet, som igjen er viktig for barnet.

Jeg syns det er vanskelig å lage "regler" for slike ting, men der hvor det er åpenbart en kultur- eller religions-kollisjon syns jeg at foreldrene bør få ha et ord med i laget ved valg av fosterhjem.

Nooria skrev:

Jo, men som Glitterchic skriver tror jeg at det du og jeg ser på som vanlige kristne (feks meg) av mange andre sees på som "strengt religiøse".

Ja, men spørsmålet er om hvordan det praktiseres eller ikke praktiseres ovenfor ungen. Jeg tenker mer som i at dersom man er sånn fanatisk kristen som nesten kvalifiserer til en ny barnevernsak. At man ikke klarer å la være å snakke om synd og forlatelse, og harmdirrende ber om at barnet må renses for foreldrenes synder og slik. Poenget er jo hvordan de evner å forholde seg til barnets beste slik barnevernet og de fleste ser på det. Jeg klarer ikke å forklare meg noe bedre, men jeg oppdaget at Oyoy har beskrevet at det fungerer slik jeg mener:

Oyoy skrev:

Det er ikke noe problem for bv, men de har visse regler de må følge. De får ikke lov å "prakke" på barne sin religion, og de får ikke lov å ta dem med på møter i menigheten sin. De får heller ikke lov å snakke religion med fosterhjemmene de viderebringer ungene til.

bina skrev:

Enig med deg. Det ER viktig at foreldrene har tillit til fosterforeldrene, og motsatt. Dette er viktig av hensyn til samarbeidet, som igjen er viktig for barnet.

Jeg syns det er vanskelig å lage "regler" for slike ting, men der hvor det er åpenbart en kultur- eller religions-kollisjon syns jeg at foreldrene bør få ha et ord med i laget ved valg av fosterhjem.

Når det er snakk om kortvarige plasseringer, med tilbakeføringer, så er det desverre ikke sånn at foreldrene kan få være med i utvelgelsen. Men veldig ofte sånn at de har mye de skulle ha sagt når det gjelder barnet. Altså hva det får spise, om det skal klippes og hvordan, bekledning osv. Det er på en måte foreldrene som fortsatt bestemmer selv om barnet er i fosterhjem og da må fosterhjemmet følge foreldrene så langt det lar seg gjøre.

Det som er, er at det er veldig forskjellig praksis på dette, alt ettersom hvordan saken er.
Kort plassering, lang plassering, mye kontakt med familie, liten kontakt med familie, ingen kontakt med familie. Alt sånt spiller inn.

Jeg snakker aldri om synd og skam med barna mine. Det siste jeg vil er at barna skal føle seg syndige og skyldige. Men om jeg ikke kunne tatt med et fosterbarn i kirken, ville det vært vanskelig for oss å praktisere det vanlige familielivet vi har.

Jeg ser da stadig at fosterfamilier og beredskapsfamilier har med barna i kirken, så den praksisen må variere.

Nooria skrev:

Jeg snakker aldri om synd og skam med barna mine. Det siste jeg vil er at barna skal føle seg syndige og skyldige. Men om jeg ikke kunne tatt med et fosterbarn i kirken, ville det vært vanskelig for oss å praktisere det vanlige familielivet vi har.

Jeg ser da stadig at fosterfamilier og beredskapsfamilier har med barna i kirken, så den praksisen må variere.

Det er ikke praksisen som varierer, det er barna og bakgrunnen deres. Og så klart årsaken til plassering og varigheten.
Det er vanskelig det her. Jeg er fostermor, og ingen nekter meg å ha med fosterbarnet i kirken hvis jeg skulle ha lyst til det. Og han er absolutt ikke norsk og ikke fra et kristent hjem.
I mitt tilfelle er barnet plassert for hele oppveksten, og det er jeg som bestemmer hva han spiser, hvordan jeg kler han, hvor jeg tar han med osv. Jeg er sjefen sammen med barnevernet, foreldre han absolutt ingen påvirkningskraft i akkurat vårt tilfelle.

En veninne av meg har en kort plassering akkurat nå. Der bestemmer mor når ungen skal klippes. Hun bestemmer hva han skal spise, og hun bestemmer hvordan han skal kles og ikke kles. Fosterhjemmet tar selvfølgelig hensyn til dette. Par som ikke er villige til å ta hensyn til foreldrene i saker hvor det skal taes hensyn, de blir som regel ikke godkjent som fosterforeldre eller beredskapshjem.

Har ikke lest hele tråden.

Hattifnatten skrev:

Hva tenker dere? Bør seksuell legning hos fosterforeldre ha noe å si? Bør det veie tungt hvis barnets familie og religiøse bakgrunn mener at dette blir galt?

Jeg synes det bør bety noe. Ofte skal foreldrene og fosterforeldrene samarbeide og da er det greit at alt er lagt til rette for det. Jeg vil tro at det å legge et godt grunnlag for samarbeidet vil være til barnets beste.

Nooria skrev:

Nå ble jeg veldig forvirret. Hva mener du her og hvor er det jeg stadig indikerer noe om ditt forhold til homifili?

Ingen steder, les det jeg skriver du,

Jeg sier at du indikerer at jeg ikke kan mene at homofili er irrelevant (ikke er poenget), og samtidig være kristen.

Jeg kjenner flere kristne homofile. Ja sågar en muslimsk homse.

Utifra det jeg kan lese i artikkelen, synes jeg barnevernet handlet riktig. Jeg er veldig, veldig imot diskriminering, og bryr meg katten i om det er kristne eller muslimske som diskriminerer.

Jeg regner med at barnevernet har gjort en vurdering utifra det barnet trenger.

Maz skrev:

Jeg sier at du indikerer at jeg ikke kan mene at homofili er irrelevant (ikke er poenget), og samtidig være kristen.

Det mente jeg ikke å indikere. Jeg har selv strålende lesbiske/homofile rundt meg, og det har ingen betydning for mitt forhold til dem selv om jeg er kristen.

Har ikke lest hele tråden, men jeg mener barnevernet kan ta litt mer hensyn. Men nå vet jeg ikke hvor prekært det var, hvor mange andre fosterfamilier som var tilgjengelig, og alt det der. Jeg vet at dersom jeg bodde i Trondheim, og valget sto mellom en dame jeg "kjenner" og dette paret, hadde jeg muligens valgt det paret, fordi jeg vet at hos den damen jeg "kjenner" hadde barna mine IKKE fått noen religiøs oppfølging, og hun hadde ikke tatt fem øre for å snakket dritt om mine barns tro, og forsøkt få de vekk fra troen. Og hun og mannen er godkjente fosterforeldre!

Jeg tror det er på tide heller, som en dame sa på ett annet forum, at vi muslimer heller går i oss selv, og forsøker finne løsninger på hvordan VI kan bli fosterforeldre, slik at sånne situasjoner kan unngås, og at barna kan plasseres hos muslimer. Det er mange muslimer som kunne tenke seg å være fosterhjem, men mange faller igjennom pga lite hus, dårlig inntekt og lignende.

Nabbe: Er det noe i din tro som gjør det vanskelig for muslimer å være fosterforeldre? Og ville det være noen forskjell på å være fosterforeldre for et muslimt kontra ikke-muslimsk barn?

Nei, det er ikke noe vanskelig i troen å være fosterforeldre. Jeg kjenner flere som er det, faktisk. Det eneste er jo det med at når fostersønn evnt kommer i puberteten, må fostermor bruke hijab forran han, men det er jo overkommelig. Det er jo oppfordret i islam til å ta hånd om barn.

Det eneste vi "kan" ha litt problem med, er adopsjon, men det er vel overkommelig det også, i og med at man ikke er *nødt* til å bytte etternavn på adoptivbarnet, fordi det er forbudt i islam, barnet skal ha sin fars navn.

Og det ville jo ikke vært noen forskjell egentlig, på hvilken tro barnet har, men de familier jeg kjenner som er muslimer og har fosterbarn, så har de kun muslimer, og helst innenfor sin/sin manns etniske gruppe eller språkgruppe.

Det måtte jo være det mest opptimale, å få plassert muslimske fosterbarn hos muslimske fosterforeldre.
Problemet er bare det at det er altfor mange muslimske barn som trenger fosterhjem, i forhold til hvor mange fosterhjem det er som er muslimske.
Og så går jo ikke plassering av fosterbarn KUN på å ta hensyn til religion så langt det lar seg gjøre. Barnet skal passe perfekt til fosterforeldrene og omvendt. Altså barnet kan være muslimsk, og det kan være et ledig muslimsk fosterhjem, men så kan andre behov og vansker barnet har som kansje er viktigere enn religion ikke dekkes i akkurat det fosterhjemmet.

Det er vanskelig å plassere barn, kjempevanskelig.

Lindamor skrev:

Ut fra det som stod i artikkelen så har både barnet og foreldrene psykiske problem. De fosterforeldrene som hadde best forutsetninger for å kunne ta vare på barnet var et par som tilfeldigvis er lesbiske. For meg er seksuell legning og religion noe som kommer langt ned på listen over kriterier for fosterforeldre. Hadde det stått mellom 2 fosterforeldre med lik kompetanse så er jeg enig i at man skal høre på foreldrenes ønsker enten det handler om religion eller seksuell legning. Ellers tar man det som er best for barnet.

Det var i grunnen godt sagt. Barnet bør jo komme aller først.